Nyheter

Tigray-opprørerne vil forhandle om fred: – Det eneste fornuftige

ETIOPIA: To dager etter at Tigray-opprørerne initierte fredshandlinger, skal hovedstaden ha blitt utsatt for flyangrep. – Når den svake part ber om fred, er den sterke gjerne ikke er så interessert, sier Etiopia-kjenner Stig Jarle Hansen.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Sist søndag kom meldingen om at opprørerne i Tigray – Tigrays frigjøringsfront (TPLF) – er klare for våpenhvile med etiopiske myndigheter. En «diplomatisk offensiv» ble nylig innledet etter at krigshandlingene nord i Etiopia blusset opp igjen i slutten av august – og med det brøt en humanitær våpenhvile som ble inngått i mars.

I midten av august beskrev Verdens helseorganisasjon situasjonen i Tigray som «den verste katastrofen på jorden».

Tirsdag morgen, bare to dager etter forslaget om fredsforhandlinger, skal hovedstaden i Tigray ha blitt utsatt for et flyangrep. Både sykehuskilder og talspersoner fra TPLF melder om et droneangrep mot universitetet i Mekele, skriver NTB.

Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet, har Etiopia som et sine forskningsområder. Selv om han mener forslaget om fredsforhandlinger vitner om at Tigray Defence Forces (TDF) – frigjøringsfrontens væpnede styrker – føler seg presset, tolker han det ikke som at de er ferdigspilt.

– Jeg tolker det som en militær svakhet hos tigrayerne at de nå ber om fredsforhandlinger. Da krigen begynte, spådde jeg at den ville vare lenge og at det ville være et hardt tiår for Etiopia. Det står jeg ved. Selv om tigrayerne nå er på defensiven, tror jeg de kan holde på med kamp ganske lenge.

Autonomi et krav

Hansen er klar på at fredsforhandlinger er «det eneste fornuftige», men har likevel liten tro på at det blir fred med det første.

Professor Stig Jarle Hansen ved Noragric UMB og NMBU

– I denne konflikten har det vært en tendens at den svake part ber om fredsforhandlinger, mens den sterke da gjerne ikke er så interessert. De meldingene som har kommet om at Mekele i dag ble utsatt for et flyangrep, er ikke et bra svar på et fremlegg om fredsforhandlinger.

Hansen er på sin side tvilende til at statsminister Abiy Ahmed vil gå med på fredsforhandlinger, og mener et sentralt spørsmål er hva resultatet av eventuelle forhandlinger vil være.

– For TDF er det utenkelig å gå ut av dette uten veldig sterk autonomi. Samtidig er selvstendighet i Tigray en skummel vei å gå for Abiy, for det kan tenkes at andre delstater vil forsøke å gå den samme veien.

Han trekker også frem Vest-Tigray, som han bemerker at ikke alltid har tilhørt Tigray. Kampen om dette strategisk viktige området beskriver han som «en tung sak».

– Myndighetene vil si at Vest-Tigray endte i Tigray på grunn av Tigrays dominerende posisjon i Etiopia fra 1991 frem til president Abiy tok makten, mens Tigray vil mene at det er en naturlig del av Tigray-regionen. Det er med andre ord et veldig sårbart område som er vanskelig å avklare.

---

  • Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen i 1991, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
  • I begynnelsen av november 2020 tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter. Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen.
  • Ifølge FN trues minst 400.000 mennesker av sult i Tigray, der matlagrene gikk tomme i august.
  • Bare 14 prosent av nødhjelpsbehovet blir dekket, ifølge FN, som har anklaget Abiys regjering for å ha innført en nødhjelpsblokade.

Kilde: NTB

---

Fredsforslag falt gjennom

I juni år ble det opprettet en komité som skulle se på muligheten for fredssamtaler. I midten av august presenterte de et «fredsforslag», med mål om å sikre humanitær bistand, gjenopprette offentlige tjenester og sikre en våpenhvileavtale, ifølge NTB.

Men senere samme måned brøt det altså ut nye kamper i regionen. Tigray Defence Forces (TDF), som er TPLFs væpnede styrker, og regjeringsstyrkene anklaget begge hverandre for brudd på våpenhvilen. Ifølge TPLF får regjeringsstyrkene støtte fra soldater fra nabolandet Eritrea. Også USA hevder dette, men Eritrea har nektet for det.

Myndigheter i landet har flere ganger blitt anklaget for å delta i krigen. Da krigføringen blusset opp igjen i august, sto regjeringsstyrkene bak et luftangrep som traff en barnehage og tok livet av fire personer. FN, som tidligere har uttalt at styrkene kan ha begått forbrytelser mot menneskeheten, fordømte angrepet.

Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp møtte erkebiskop Abune Aregawi i den ortodokse kirken i Etiopia - januar 2022

«Et gryende håp»

Kirkens Nødhjelp-sjef Dagfinn Høybråten tolker fredsforhandlingsforslaget i en noe mer positiv retning.

– En viktig forutsetning, som nå er på plass, er at begge parter signaliserer at de ønsker fredsforhandlinger. I det ligger det en erkjennelse av at det ikke finnes noen militær løsning på denne krigen. Så det er et gryende håp om fred, samtidig som det er en skjør situasjon, hvor vi har sett senest i dag at det kan smelle når som helst.

Høybråten understreker at krigen er en stor humanitær krise som «utspiller seg med stor lidelse og død hver dag». Da avtalen om våpenhvilen ble overholdt mellom mars og august, kunne humanitære konvoier entre de krigsherjede områdene.

– Endelig kunne vi slippe til med humanitær hjelp – det har vært prioritet nummer én. Selv om vi ikke vet alt om hva som skjer, vet vi at det er enorme humanitære behov. I tillegg til krigens ofre, dør svært mange av sult.

Om Tigray-opprørerne får det som de vil, kan altså en ny våpenhvile være på trappene. Det er Den afrikanske union (AU), samarbeidsorganisasjonen for afrikanske land, som skal lede de potensielle fredsforhandlingene. Mens landets regjering, med statsminister Abiy Ahmed i spissen, tidligere har vært klare for forhandlinger, har opprørsbevegelsen TPLF vært kritiske til nettopp AU og deres utsending Olusegun Obasanjo – om de mener stod for nær Ahmed. Også FN er nå klare for å støtte fredsforhandlingene.

– Den erklæringen fra TDF er betydelig. Det har vært skepsis mot AUs tillit som meklere, men et krav fra regjeringssiden. At TDF nå sier at de aksepterer det, er et viktig skritt i riktig retning. Det er underhåndssamtaler mellom partene i denne konflikten, så det som sies offentlig er bare en del av bildet. Men det er et betydelig skritt å enes om hvem som skal mekle, sier Høybråten.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen er journalist i Vårt Lands kulturavdeling

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter