Tigray-opprørerne vil forhandle om fred: – Det eneste fornuftige

Sist søndag kom meldingen om at opprørerne i Tigray – Tigrays frigjøringsfront (TPLF) – er klare for våpenhvile med etiopiske myndigheter. En «diplomatisk offensiv» ble nylig innledet etter at krigshandlingene nord i Etiopia blusset opp igjen i slutten av august – og med det brøt en humanitær våpenhvile som ble inngått i mars.

I midten av august beskrev Verdens helseorganisasjon situasjonen i Tigray som «den verste katastrofen på jorden».

Tirsdag morgen, bare to dager etter forslaget om fredsforhandlinger, skal hovedstaden i Tigray ha blitt utsatt for et flyangrep. Både sykehuskilder og talspersoner fra TPLF melder om et droneangrep mot universitetet i Mekele, skriver NTB.

Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har Etiopia som et sine forskningsområder. Selv om han mener forslaget om fredsforhandlinger vitner om at Tigray Defence Forces (TDF) – frigjøringsfrontens væpnede styrker – føler seg presset, tolker han det ikke som at de er ferdigspilt.

– Jeg tolker det som en militær svakhet hos tigrayene at de nå ber om fredsforhandlinger. Da krigen begynte, spådde jeg at den ville vare lenge og at det ville være et hardt tiår for Etiopia. Det står jeg ved. Selv om tigrayene nå er på defensiven, tror jeg de kan kjempe ganske lenge.

Autonomi et krav

Hansen er klar på at fredsforhandlinger er «det eneste fornuftige», men har likevel liten tro på at det blir fred med det første.

De meldingene som har kommet om at Mekele i dag ble utsatt for et flyangrep, er ikke et bra svar på et fremlegg om fredsforhandlinger

—  Stig Jarle Hansen, professor

– I denne konflikten har det vært en tendens at den svake part ber om fredsforhandlinger, mens den sterke da gjerne ikke er så interessert. De meldingene som har kommet om at Mekele i dag ble utsatt for et flyangrep, er ikke et bra svar på et fremlegg om fredsforhandlinger.

Hansen er tvilende til at statsminister Abiy Ahmed vil gå med på fredsforhandlinger.

– For TDF er det utenkelig å gå ut av dette uten veldig sterk autonomi. Samtidig er selvstendighet i Tigray en skummel vei å gå for Abiy, for det kan tenkes at andre delstater vil forsøke å gå den samme veien.

Han trekker også frem Vest-Tigray, som han bemerker at ikke alltid har tilhørt Tigray. Kampen om dette strategisk viktige området beskriver han som «en tung sak».

– Myndighetene vil si at Vest-Tigray endte i Tigray på grunn av Tigrays dominerende posisjon i Etiopia fra 1991 frem til president Abiy tok makten, mens Tigray vil mene at det er en naturlig del av Tigray-regionen. Det er med andre ord et veldig sårbart område som er vanskelig å avklare.

[ «Etiopias tigrayanere er intet herskerfolk» ]

---

• Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen i 1991, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
• I begynnelsen av november 2020 tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter. Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen.
• Ifølge FN trues minst 400.000 mennesker av sult i Tigray, der matlagrene gikk tomme i august.
• Bare 14 prosent av nødhjelpsbehovet blir dekket, ifølge FN, som har anklaget Abiys regjering for å ha innført en nødhjelpsblokade.

Kilde: NTB

---

[ Sult krever liv hvert 48. sekund på Afrikas horn ]

«Et gryende håp»

Kirkens Nødhjelp-sjef Dagfinn Høybråten tolker fredsforhandlingsforslaget i en noe mer positiv retning.

– En viktig forutsetning, som nå er på plass, er at begge parter signaliserer at de ønsker fredsforhandlinger.

Høybråten understreker at krigen er en stor humanitær krise som «utspiller seg med stor lidelse og død hver dag».

Det er Den afrikanske union (AU), samarbeidsorganisasjonen for afrikanske land, som eventuelt skal lede fredsforhandlingene.

– Det er et betydelig skritt å enes om hvem som skal mekle, sier Høybråten.