Lederne for Russland, Hviterussland og Ukraina utløste et politisk jordskjelv, der rystelsene fortsatt er synlige 30 år senere i krigsområdene i det østlige Ukraina.
Avtalen som de tre undertegnet 8. desember i jaktslottet i Viskuli i Belavezja-skogen nær grensen til Polen, erklærte at Sovjetunionen opphører å eksistere som internasjonalt anerkjent rettssubjekt og som en geopolitisk enhet.
Samtidig opprettet de tre Samveldet av uavhengige stater (SUS), en løs allianse av tidligere sovjetstater som stadig eksisterer i navnet, men som har liten politisk betydning.
Flagget ble firt
To uker senere sluttet åtte tidligere sovjetstater seg til alliansen og gjorde effektivt slutt på styret til Mikhail Gorbatsjov. Han gikk av 25. desember 1991, og det sovjetiske flagget med hammer og sigd ble firt for siste gang på flaggstangen i Kreml.
Den daværende lederen av Hviterussland, Stanislaw Sjusjkevitsj, omtalte undertegningen med betydelig stolthet. Avtalen med Boris Jeltsin fra Russland og Leonid Kravtsjuk fra Ukraina var et diplomatisk mesterstykke, uttalte han.
– Et stort imperium, en atomsupermakt, ble splittet opp i uavhengige stater som kunne samarbeide med hverandre så tett som de ønsket, og ikke en eneste dråpe blod ble spilt, sa den 86 år gamle Sjusjkevitsj i et intervju med AP.
Men blodsutgytelsene skulle komme mye senere, i en serie konflikter i mange av de statene som i årevis trellet under Moskvas jernharde kontroll.
Anonyme soldater
En av de dødeligste begynte i det østlige Ukraina kort etter at Russland i 2014 annekterte den ukrainske Krim-halvøya. Russisk-støttede soldater med uniformer uten kjennetegn gikk sammen med separatister til angrep på ukrainske regjeringsstyrker i det østlige provinsene i landet.
Den 24. februar i år brøt det ut fullskala krig da Russland invaderte nabolandet Ukraina.
Bitter
I sine memoarer uttrykker Gorbatsjov bitterhet over avtalen som ble inngått i 1991. Han følte at den effektivt slo beina under alle hans månedslange forsøk på å redde Sovjetunionen fra kollaps gjennom en ny framforhandlet unionsavtale blant republikkene.
– Hva de i skjul og med hastverk gjorde i Belavezja, var et komplott om å drepe en person som fortsatt var i live, ved å rive av ham armer og bein, skrev Gorbatsjov.
– Kampen om makt og personlige ambisjoner overskygget juridiske argumenter og mulig tvil, heter det i den gamle sovjetlederens versjon av det som skjedde i disse dramatiske månedene.
Sjusjkevitsj er helt uenig og mener at det overhodet ikke var noen tragedie som utspant seg.
– Vi besluttet å stenge det fengselet som statene levde i. Det er ikke noe å angre på.
Poengløst
Den tidligere lederen for Hviterussland sier at han og de gjenværende lederne for sovjetstatene ikke så noe poeng i Gorbatsjovs bestrebelser på å holde de tolv sovjetstatene sammen.
De tre baltiske statene hadde allerede erklært seg som selvstendige, og det mislykkede augustkuppet mot Gorbatsjov fra betongkommunistene i egne rekker hadde svekket hans autoritet og oppmuntret de enkelte statene til å rive seg løs.
– Enhver versjon av den nye unionstraktaten kokte ned til at enten skulle det gamle holdes ved lag, eller så skulle Gorbatsjov være sjefen, uansett hva, sier Sjusjkevitsj.
Jeltsin, Kravtsjuk og Sjusjkevitsj kom til jakthytta nær grensen til Polen med sine nærmeste medarbeidere. De har senere beskrevet atomsfæren som svært spent. Alle var klart over hva som sto på spill, og at de risikerte å bli arrestert for forræderi.
KGB
Sjefen for KGB var der, Eduard Sjirkovskij. Han forsikret at det ikke var noen fare for deltakerne. Senere uttrykte regimetilhengeren anger over at han ikke hadde gitt ordre om å anholde alle tre.
Sjusjkevitsj sier i intervjuet med AP at han ikke følte frykt for å bli arrestert av Gorbatsjov. Han mener Gorbatsjovs makt var raskt i ferd med å bli utvannet og at statssjefen var for feig til å gjøre noe slikt.
Gorbatsjov selv sier han valgte å ikke pågripe lederne av frykt for å utløse et blodbad på et tidspunkt da det var stor usikkerhet knyttet til politiets og de væpnede styrkers lojalitet.
Sovjetunionens siste leder legger skylder på Boris Jeltsin for at samveldet falt i grus. Jeltsin døde i 2007 i en alder av 76 år. Helt til det siste forsvarte han sin handling med at Sovjetunionen var dødsdømt og opplevde sine siste krampetrekninger.
Han betegnet avtalen fra Belavezja som den eneste utveien for å unngå konflikt mellom sentralregjeringen i Moskva og de frihetssøkende republikkene.
Viktig rolle
Flere av deltakerne på møtet i jakthytta sier at Ukrainas president Kravtsjuk spilte en viktig rolle i avviklingen av Sovjetunionen.
Ukraina hadde erklært seg som selvstendig stat etter kuppforsøket mot Gorbatsjov i august, og bare en uke før avtalen ble undertegnet i skogen, hadde Kravtsjuk blitt valgt til president med overveldende flertall som støttet løsrivelsen.
I diskusjonene i jakthytta inntok Kravtsjuk en knallhard holdning mot ethvert forsøk på å videreføre Sovjetunionen i en eller annen form.
– Kravtsjuk hadde hodet fullt av Ukrainas uavhengighet. Han var stolt over at det hadde skjedd gjennom en folkeavstemning og at han var blitt valgt til president 1. desember 1991, sier Sjusjkevitsj.
Sergej Sjakhraj, Jeltsins nærmeste medarbeider, sier også at Ukrainas holdning spilte en avgjørende rolle. Han forteller at Jeltsin og Sjusjkevitsj først forsøkte å overtale Kravtsjuk til å bli med i en eller annen form for union, men at Ukrainas leder etter folkeavstemningen ikke var til å rikke.
Ringte Gorbatsjov
Det ble Hviterusslands leder som fikk oppgaven med å ringe til Gorbatsjov for å fortelle om avtalen. Jeltsin ringte forsvarsministeren for å be ham holde styrkene i ro, uansett hva Gorbatsjov ville be om.
Jeltsin ringte også til president George H.W. Bush for å orientere USA om hva som skjedde. Han fortalte at Bush reagerte positivt.
Mens lederne for de tre slaviske republikken hadde hendene fulle med å håndtere Gorbatsjov og Sovjetunionens avvikling, la de sine egne stridsspørsmål på hylla. Nå er de tilbake på dagsordenen i fullt monn.
(©NTB)
