Nyheter

Enorm matmangel i verden – 50 millioner mennesker lever i ekstrem sult

SULT: Verden mangler så mye mat at åtte millioner barn står i fare for å dø. – Forplanter seg i generasjoner, sier overlege.

Hvis ikke verden handler umiddelbart, kan åtte millioner barn dø av sult.

Det skriver Plan, Redd Barna og SOS-barnebyer sammen med flere andre hjelpeorganisasjoner i en pressemelding til NTB onsdag.

I tillegg til Haiti, Afghanistan og Jemen, sliter 12 land på det afrikanske kontinentet med alvorlig matmangel.

– Sult kan forebygges, og har ingen plass i det 21. århundret, skriver de i pressemeldingen.

– I 2017 viste vi kraften i kollektiv handling ved å avverge sult i Somalia. Som verdenssamfunn har vi et kollektivt ansvar for å sikre at det handles raskt for å hindre at hundretusener av barn dør. Vi kan ikke vente på at det erklæres sult før vi handler.

Organisasjonene peker blant annet på krig, klimaendringer og ulik tilgang til landbruksressurser som årsakene til den ekstreme matmangelen.

Pandemien snudde tallene

– Det er et forferdelig høyt tall, sier Per Ole Iversen. Han er professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og overlege ved Kreftklinikken på Rikshospitalet.

Han har tidligere jobbet som lege i de østafrikanske landene Tanzania og Uganda.

A harvester collects wheat in the village of Zghurivka, Ukraine

– Dersom barn lever med underernæring over tid, er den mest synlige indikatoren at de vokser for lite, og blir fysisk mindre enn det som er normalt for deres aldersgruppe. Over tid har vi sett at tallene på kortvoksthet har gått nedover, men siden pandemien brøt ut har dette dessverre forverret seg, forteller Iversen til Vårt Land.

I tillegg har det blitt mindre midler til forebygging av underernæring:

– Penger som før gikk til vaksinedekning og bekjempelse av sykdommer man enkelt kan forhindre, er nå kanalisert mot krig og pandemi.

---

Status: Sult i verden

  • Omkring 50 millioner mennesker lever under forhold som beskrives som «krisetilstand» eller «katastrofale nivåer av ekstrem sult».
  • 8 millioner barn står i fare for å dø.
  • Spesielt Sahel-området i Vest-Afrika er hardt rammet av hungersnød. Verst er det i Burkina Faso, Mali, Tsjad, Niger og Nigeria.
  • Også Etiopia, Kenya, Somalia, Sør-Sudan, Sudan, Kongo og Madagaskar sliter med å fø befolkningen.
  • Utenfor Afrika er det hungersnød i Haiti, Afghanistan og Jemen.

---

Barn får kroniske helseproblemer

Iversen forteller at underernæring er alvorlig på to måter:

– Både det å ikke få i seg nok næring, men også det at kroppen ikke klarer å nyttiggjøre den næringen den får, fører til underernæring, forklarer han.

Han forteller at dårlige hygieniske forhold ofte kan skape kronisk infeksjon i tarmene, som gjør at de ikke greier å ta til seg næringsstoffer som de skal.

– Derfor må innsatsen settes inn både på å få opp næringsinntaket, men også på å sikre god hygiene.

Dersom et barn får for lite næring, utvikles heller ikke hjernen slik den skal, forteller Iversen.

– Det går på sentralnervesystemet løs. Når de vokser opp, får de økt risiko for dårlige kognitive evner – det vil si evnen til å tenke, å koble sammen kunnskap, å reflektere og å huske.

De første tusen dagene

Iversen understreker at det er spesielt ille at jenter går underernærte.

– Når de vokser opp og etterhvert får egne barn, er det stor sannsynlighet for at barna deres også blir underernærte.

Per Ole Iversen, professor i ernæring ved UiO, overlege ved Rikshospitalet

Dersom et foster i første trimester ikke får nok næring, hemmer det utviklingen av kroppens organer, forklarer professoren.

– Dersom mor er undervektig og ikke spiser nok, blir fosteret også undervektig. Risikoen for komplikasjoner ved både svangerskap og fødsel er dessuten skyhøyt i forhold til en fødsel der mor har normal vekt.

I forskningen snakker man gjerne om at de 1000 første dagene etter befruktning er de aller viktigste når det kommer til å legge grunnlaget for menneskets helse.

– Da har vi et slags «window of opportunity» der vi må legge ned innsatsen. Det er nok ikke for seint å bedre helsa til folk etter dette, men mye bestemmes de første 1.000 dagene.

Stimulere kognitive evner

I tillegg til å forske og undervise på UiO, er Iversen gjesteprofessor i Dar es Salaam i Tanzania og ved Universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika. Fra forskningen ser han hvilke tiltak som monner mest.

– I tillegg til næring og hygiene, er det veldig viktig å stimulere barn så de får utviklet sine kognitive evner. Barn som ikke leker får dårligere kognitive evner senere livet, de kan eksempelvis slite med hukommelse og konsentrasjon.

Han er opptatt av å legge ned en ekstra innsats for de yngste:

– Det er ofte ikke så mye som skal til. Derfor er jeg opptatt av å formidle at både mat, hygiene, barnehage og skole er alle lavkostnads-initiativ. Skal vi snu de negative tallene for verdens barn, må midlene kanaliseres der de monner mest.

Les mer om mer disse temaene:

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter