400 millioner fra regjeringen sikrer Ukraina nye våpen

24. august har krigen i Ukraina vart i seks måneder. Ingen hvite flagg skimtes i de ukrainske skyttergravene – og ingenting tyder på at Russland vil avslutte felttoget i nabolandet.

Derfor trengs det mer våpen til fronten, ber Ukrainas president.

Derfor har forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) bladd opp 400 friske millioner kroner til våpeninnkjøp, i regi av et britiskledet innkjøpsfond:

Norge styrer innkjøpene

– Regjeringen har så langt innbetalt 400 millioner kroner til dette fondet, skriver Gram i et brev til Stortinget.

Han understreker to forhold i brevet:

Regjeringen styrer bruken av de norske midlene ut fra hva Ukraina ønsker – og norsk forsvarsindustri blir vurdert på lik linje med andre vestlige lands våpensmier når kontrakter inngås.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har oppfordret Norge til å få norsk forsvarsindustri om å produsere våpen til ukrainerne.

– Det er ingen som vet nøyaktig hvordan krigen kommer til å utvikle seg. Det vi vet er at de aller fleste kriger ender ved forhandlingsbordet, og vi vet at hva et land kan oppnå der er helt avhengig av styrken på slagmarken, sier Stoltenberg til VG.

Lagrene tømmes i Norge

Når regjeringen nå går over til å bevilge penger til våpeninnkjøp til Ukraina, henger det sammen med at Norge har mindre våpen og annet militært materiell å gi bort, lagrene er i ferd med å tømmes.

Nå dreies støtten i større grad mot «å anskaffe materiell til Ukraina direkte fra forsvarsindustrien», forklarer Gram.

Har gitt skyts og pansrede biler

Siden i vinter har Norge sendt østover et variert utvalg våpen, kjøretøy, materiell og tjenester:

• 14 pansrede kjøretøy, av samme type som norske styrker brukte i Afghanistan.
• 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr og reservedeler, samt ammunisjon.
• Opplæring av ukrainske soldater på våpensystemet.
• Mistral-luftvernsystem.
• M72 panservernvåpen.
• Beskyttelsesutstyr som hjelmer og vester.

[ Venstre vil at Norge skal produsere våpen til Ukraina ]

Tror krigen blir langvarig

Forsvarsminister Gram ser få lyspunkter når krigen snart har vart i et halvt år:

– Krigen i Ukraina kan bli langvarig, skriver han, og legger til:

– Norge har bidratt med betydelige donasjoner av våpen, ammunisjon og utstyr til Ukraina siden krigen brøt ut.

Norske, militære instruktører skal også bidra i et britisk program der de trener opp ukrainske soldater i bruk av moderne våpensystemer.

Krigen i Ukraina kan bli langvarig

—  Bjørn Arild Gram (Sp), forsvarsminister

Stort sprik i døde russere

Krigens omkostninger, målt i døde soldater, er vanskelig å tallfeste. For rapportene spriker kraftig.

Russlands siste offisielle tall kom i mars. Da opplyste telegrambyrået Tass at i krigens første måned hadde 1.351 russiske soldater mistet livet, mens 3.825 var skadet.

Ukrainas generalstab kunngjør russiske tapstall nesten hver dag i sosiale medier. Per 11. august hadde rundt 43.000 russiske soldater blitt drept.

USA: Høy krigsregning

Pentagon anslår at opptil 80.000 russiske soldater er drept eller såret i Ukraina siden invasjonen 24. februar.

– Jeg tror at vi trygt kan anslå at Russland har fått 70.000 eller 80.000 drept og såret på under seks måneder, sa det amerikanske forsvarsdepartementets talsmann Colin Kahl på en pressekonferanse sist uke.

– Tallet kan være noe lavere eller noe høyere, men jeg tror at det er i den størrelsesorden. Det er ganske bemerkelsesverdig ettersom Russland ikke har oppnådd noen av Vladimir Putins mål i Ukraina, sier han.

Holder tapstallene hemmelig

Hvor mange ukrainske soldater som er drept siden 24. februar, er ikke kjent for myndighetene går ikke ut med offisielle tall. Men i juni fortalte en rådgiver til president Volodymyr Zelenskyj til BBC at mellom 100 og 200 ukrainske soldater døde daglig.

FN opplyser at over 5.000 sivile har mistet livet som følge av krigen.

---

Krigen i Ukraina

• 24. februar gikk Russland til krig mot nabolandet Ukraina.
• Nå raser de hardeste kampene øst i Ukraina.

---