– Nå vet vi lite om motivet bak angrepet utenfor London pub forrige helg, men det vi vet er at terrorsiktede Zaniar Matapour har vært en del av et islamistisk miljø. Hvordan kan du hevde at dette ikke har noe med religion å gjøre?
– I vår nasjons mørke tid, har vi sett at hat er hat og ondskap er ondskap. Jeg mener det er viktig at vi tar et oppgjør med ytterpunktene, enten det er høyreekstreme miljøer eller islamistiske miljøer. Budskapet mitt er at det ikke handler om hudfarge eller religion, men vi vet at religion misbrukes som begrunnelse for terror. Derfor trenger vi at religiøse ledere også deltar i disse debattene. De er opinionsdannere i sine miljøer, og når religion blir brukt som argument for vold, må også de på banen.
– Den norske kirke har tatt kraftig avstand fra måten de har behandlet homofile på. Hva tenker du om muslimske trossamfunns innsats i denne sammenheng?
– Jeg synes budskapet til kirken var veldig viktig. De muslimske miljøene og alle andre religiøse trossamfunn har et ansvar. Ta et oppgjør med hatet! Da hjelper det ikke bare å si at man tar avstand fra det som har skjedd. Man må bidra til holdningsskapende arbeid, fordi man er store møteplasser hvor mange mennesker samles. I tillegg til å legge ned blomster og vise fellesskap i domkirken, så håper jeg at man også går tilbake til sine miljøer og tar den jobben på alvor.
– Synes du de muslimske trossamfunnene har vært gode nok på det?
– Nei, jeg tenker at de må ta et kraftigere oppgjør enn de har gjort til nå. Man må bruke sine sosiale møteplasser til å formidle hvor heldige vi er som bor i et land hvor vi har muligheten til å leve frie og selvstendige liv. Da er det viktig at vi også står opp for de verdiene. Da jeg inviterte skeive på et møte på mitt kontor, så fortalte de om en hverdag preget av vold, hatefulle ytringer og hets. Vi vet hva ytterste konsekvens av det kan være. De religiøse miljøene har et stort ansvar for å ta et oppgjør med det hatet.
– Hva tenker du om den frykten mange i det skeive miljøet føler på?
– Det skjønner jeg veldig godt. Det sier seg selv. Forrige uke flagget nasjonalforsamlingen med prideflagget. Da var det utrolig mange mennesker som hadde tårer i øynene. Det hadde jeg også. Det var et symbol på hvor langt vi har kommet. En uke etterpå, er det tårer igjen, men det er tårer av sorg og sinne. Det er mange som er redde. Da blir det ekstra viktig at man tar et oppgjør med hatet. Det handler om friheten til å være den du er. Skeive er muslimer, skeive er kristne, de har ulike hudfarger og ulike bakgrunner. De skal ha den samme friheten som alle andre.
[ Kristne profiler tar oppgjør med gamle holdninger: «På tide å gå i Pride» ]
– Hat dreper
– Hvordan synes du det norske samfunnet har reagert på angrepet?
– I en tid hvor mange føler sinne, er forbannet, lei seg og har det tøft, så er vi et så flott samfunn at vi har et fellesskap hvor vi står opp for felles verdier. Vi lar ikke de verdiene som terrorister står for, få grobunn i det norske samfunnet, ved å bidra til polarisering og konflikt. Nå er det viktig at Norge tar et oppgjør med hatet, fordi hat dreper. Vi må vise at skeive skal ha den samme friheten som alle andre.
– Er det en fare for at man vil se en fremvekst av islamofobi?
– De muslimske miljøene har et ansvar for at det ikke blir fremvekst av islamofobi. Da må man stå opp for de riktige verdiene., ved å si at de skeive skal aksepteres som alle andre. Det er et ansvar vi har i fellesskap.
---
Masud Gharahkhani
- Kom til Norge i 1987 som flyktning fra Iran, sammen med familien.
- Oppvokst i Skotselv i Øvre Eiker kommune.
- Utdannet radiograf.
- Innvalgt på Stortinget fra Buskerud i 2017.
- Ble valgt til stortingspresident i november i fjor.
- Gir ut bok til høsten.
---
– Hvordan bygger man bro mellom muslimske og skeive miljøer?
– Det handler om at de muslimske miljøene ikke bare sier at angrepet er uakseptabelt, men at de også tar et ansvar selv. De bør invitere skeive organisasjoner inn, fortelle om seg selv, snakke om holdningsarbeid på sine møteplasser. Skolen spiller en viktig rolle, men det gjør også trossamfunn. Jeg mener at muslimske og andre religiøse miljøer bør ta det samme oppgjøret som kirken har gjort.
– Tror du de kommer til å gjøre det?
– Jeg vil i hvert fall oppfordre dem til å gjøre det. Det er viktig.
– Vil du fortelle litt om din egen tro?
– Jeg tror på Gud, og det har alltid vært en viktig del av mitt liv. Min tro er en takknemlighet for de mulighetene jeg har fått. Jeg er jo muslim, men jeg har vært mer i kirken – enn jeg har vært i moskéen. Sånn er det å vokse opp i en liten bygd. Å være i domkirken er like mye mitt gudshus, som det å være i en moské. I min familie har det alltid vært slik at likestilling er viktig. Jeg har vokst opp med at mor og far alltid har vært likestilt. Jeg vil heller si at det er «muttern» som er sjefen hjemme. Pappaen min, sønnen min og jeg gikk også sammen i paraden for noen år siden. Det er sånn jeg har vokst opp. Jeg er muslim, men for meg er det viktig å stå opp for de skeive i samfunnet.
– Hvilken betydning tror du det har for homofile muslimer?
– Jeg var at det har en stor betydning for mange. I de møtene jeg har hatt med skeive organisasjoner setter de stor pris på dette engasjementet. Dette er en viktig del av min rolle.
Det er tårer av sorg og sinne
— Masud Gharahkhani, stortingspresident (Ap)
– Du har den høyeste stillingen i Norge etter kongen, hvordan opplever du ansvaret du har fått?
– Jeg kom på plass med den nye rollen i november. På mange måter ble jeg kastet inn i det. Jeg har aldri gått rundt og drømt om at jeg skal bli stortingspresident. Det har vært en krevende tid. Blant annet den opprydningsjobben vi gjør på Stortinget for å styrke tilliten.
– Hvordan har jobben vært så langt?
– Det er hektisk, men jeg er også utrolig privilegert. Jeg kan sette viktige saker på dagsorden og får møte mange forskjellig mennesker. Kampen mot hatprat har vært spesielt viktig. Mange unge mennesker er mer bevisst på det enn godt voksne som skriver litt av hvert på Facebook.
[ KrF-topp opprørt over Pride-utfall. Advarer mot å «fiske stemmer i en dam» av konservative ]
– Tror du din bakgrunn bidrar til at du i større grad forstår viktigheten av å verne om det liberale demokratiet?
– Absolutt, for jeg tar det ikke for gitt. Iran er et land med dødsstraff for homofili. Når jeg legger ut på sosiale medier at jeg deltar på pridearrangementer, så får jeg meldinger fra folk i Iran. De skriver at de skulle ønske at deres land hadde den samme friheten og demokratiet som vi har i Norge.
– Hva gjør du når du skal koble av?
– Da tar jeg en tur i Drammensmarka med musikk på ørene. Jeg går meg vill både i tanker og i skogen. Det gjør jeg to til tre ganger i uken.