Da skytingen startet, tenkte Elin «nå, Jesus, henter du meg»

Natt til lørdag, da en person tok fram skytevåpen og begynte å skyte mot folkemengder i Oslo sentrum, stod Elin Stillingen i døråpningen til baren Per på hjørnet.

Stillingen har tidligere snakket med Vårt Land om å komme ut som transkvinne. Hun er med i Skeivt Kristent Nettverk, og er i Oslo for å feire Pride.

Det ble løsnet en rekke skudd ved utestedene Per på hjørnet og London pub, et kjent samlingssted for skeive. Lørdag formiddag forteller politiet i Oslo at to personer ble drept, ti er alvorlig skadd, og elleve er lettere skadd.

Jeg begynner å be, og det bare smeller og smeller

—  Elin Stillingen

Bønnen på gulvet

Elin Stillingen stod med ryggen til gaten og skytingen, kun få meter fra gjerningsmannen. Hun ble med en gang dratt inn i lokalet av kjæresten til en venn.

– Jeg er sikker på at min siste time har kommet. Jeg tenker: «nå, Jesus, henter du meg», forteller Stillingen til Vårt Land.

Hun og vennene kommer seg ned på gulvet, og kryper innover i lokalet.

– Jeg begynner å be, og det bare smeller og smeller. Det går flere minutter før det blir helt stille.

Kvinnen på gaten

Etter hvert kommer Stillingen seg ut på gaten igjen. Der ser hun en kvinne som ikke klarer å ta vare på seg selv. Kvinnen er ikke skadd, men rystet, og får hun ikke tak i broren sin og vennen sin.

– Jeg går i omsorgsmodus og tar vare på henne, sier Stillingen.

Så kommer det et anrop til kvinnen på gaten.

– En av de to som er skutt er vennen hennes. Hun får vite at vennen er død mens jeg holder hånda hennes, forteller Stillingen.

[ Kirke-topp: – En sorgens dag ]

Støtten fra fremmede

Broren til kvinnen dukker opp og tar over omsorgen for henne. Stillingen går videre.

– Mens jeg går bortover er det helt absurd. Jeg møter glade festmennesker som er fulle og synger.

Så kommer det to menn som har vært på rockefestivalen Tons of Rock bort til Stillingen.

– De metal heads-folka blir sittende utenfor hotellet og snakke med meg i halvannen time. Verdens snilleste fyrer.

Hjelpeløsheten

Tilbake på hotellet like ved, vekker Stillingen venninnen sin når hun kommer inn i tretiden.

– Hun er like rysta som meg, selv om hun ikke var der. Det var fint å ikke være alene, sier Stillingen.

Elin Stillingen forteller at hun har vært i tragiske situasjoner før. En gang reddet hun en person som forsøkte å ta sitt eget liv i T-banesporet. En annen gang ga hun førstehjelp etter en trafikkulykke. Hendelsen i natt var likevel noe helt annet.

– Begge de gangene kunne jeg gjøre noe. Nå var jeg helt hjelpeløs. Jeg var bare så fryktelig redd.

Fellesskapet

Mens Vårt Land snakker med Elin Stillingen står hun utenfor hotell Rosenkrantz, rett ved åstedet, og snakker med venner som bor på hotellet.

– Det er heldigvis masse folk jeg kjenner her i byen, sier Stillingen.

Venner og troa er viktig for Stillingen nå. Men én ting savner hun.

– Jeg er egentlig pissed på at paraden er avlyst i dag. Jeg tror det hadde vært bedre hvis vi kunne fått utløp for noe og grått sammen.

Det viktige er å stå sammen, tror hun.

[ The Send åpnet med bønn for de rammede i Oslo ]