– Man leser jo mange fæle kommentarer på nettet fra folk som kaller seg kristne, men jeg har bare opplevd at folk har vært snille, greie og respektfulle mot meg, sier Elin Stillingen.

Det har vært et begivenhetsrikt for 49-åringen: Først kom hun ut som transkvinne. Deretter ble hun kristen.

– Det er ikke tilfeldig at det skjedde i den rekkefølgen, sier hun.

Hun forteller at å lande mer i sin egen identitet, endre sitt juridiske kjønn og begynne med kjønnsbekreftende behandling, ga henne mulighet til å utforske noe mer enn seg selv. På veien fant hun Gud, kraften av bønn og et miljø som har vært gode mot henne.

Hun sitter i stua si i et stort hus i et lite hjørne av Lillestrøm kommune. På bordet foran henne ligger en svart-matt bibel med myk perm.

– Den er perfekt fordi den har plass i veska mi, så jeg kan ta den med over alt, sier hun med engasjert stemme.

Hun sikter til en dyp-lilla veske som hun fikk av sin tidligere svigersøster da hun først «kom ut» som transperson.

– Vil dere høre favorittverset mitt? Spør hun før hun lener seg fram for å plukke opp Bibelen.

Hun åpner den og begynner å bla. Neglene hennes er prydet med en frisk lillafarge.

– ... som mann og kvinne skapte han dem, leser hun og smiler.

– Jeg elsker det fordi det dekker alle. Transpersoner, cispersoner, ikke-binære. Jeg mener det er bibelsk hold for at alle kjønn er en del av skaperverket, sier Stillingen, som håper å kunne få gjennomføre en seremoni som forener hennes identitet som kvinne og som kristen.

[ Ny bok: Rasende, varmt og klokt om hvordan det er være svart, skeiv (trans)kvinne akkurat nå ]

– Ikke godkjent liturgi, men et privat forslag

Stein Ovesen er prost i Den norske kirke på Toten. Den siste tiden har han jobbet sammen med Elin Stillingen for å utarbeide en liturgi for en slik navneseremoni tilpasset transpersoner som har bytta navn.

– Det er ikke en godkjent liturgi, men et privat forslag til en måte å markere navneseremoni på. Seremonien legger vekt på å bekrefte ens identitet. Jeg mener at dette er helt innafor og at Gud visste at dette ville komme. Han er med på de valgene vi tar, sier prosten.

Ovesen mener at det er viktig å gi et kirkelig tilbud for å markere noe som for mange kan være en stor opplevelse og en viktig overgang. Han håper hans forslag til liturgi vil bli benyttet av flere.

– Det er mange som opplever kjønnsinkongruens som sliter med utenforskap, og folk har blitt møtt med avvisning i stedet for inkludering. Mangfold er et uttrykk for det store fellesskapet. Jeg vil si tydelig ifra om at vi som kirke representerer Vår Herre – som ønsker mangfold velkommen, sier Ovesen.

Liturgien er inspirert og utarbeidet med bakgrunn i lignende seremonier i andre land, litteratur og tilegnet kunnskap om temaet.

---

Kjønnsidentitetsbegreper

• Kjønnsinkongruens: Medisinsk begrep for manglende samsvar mellom tildelt kjønn ved fødsel og egen kjønnsidentitet
• Transperson: Kjønnet du ble tildelt ved fødsel stemmer ikke overens med egen kjønnsidentitet
• Cisperson: Kjønnet du ble tildelt ved fødsel stemmer overens med egen kjønnsidentitet
• Ikke-binær: Du definerer seg utenfor to-kjønnsmodellen
• Kjønnsbekreftende behandling: Behandling for å justere kroppen til å stemme bedre overens med egen kjønnsidentitet. Dette kan for eksempel være gjennom hormoner eller kirurgi.

---

– Naturlig, men opphetet

Merete Thomassen er førsteamanuensis i liturgikk ved Universitet i Oslo. Hun syns det gir mening at Den norske kirke blir involvert i en navneseremoni som dette.

– Kirka er gode på overgangsritualer – slik som dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd. Endring av kjønn er jo også en stor overgang. Jeg syns at det på mange måter høres veldig naturlig ut at prester går inn i den problematikken, sier Thomassen.

Thomassen ser likevel ikke for seg at dette er noe som kan gjennomføres uten motstand.

– Jeg vil tro at dette er en problematikk som vil tvinge seg fram, og det blir garantert en oppheta debatt, mener hun.

– Tror du at dette kan bli en godkjent liturgi i Den norske kirke?

– Man vet jo aldri, men jeg tror ikke det er noe jeg får sett i min levetid i hvert fall, sier Thomassen.

[ Elin Stillingen: «KrF mangler omtanke for transfolk» ]

Ser fram til seremonien

Selv om liturgien er langt unna å bli godkjent i Den norske kirke, ser Stillingen fram til begivenheten.

– Da jeg «kom ut» som transperson hadde jeg en stor fest. Denne seremonien blir litt det samme. Jeg kommer ut som kristen, og jeg håper at pandemien tillater at jeg kan invitere mange venner og familien min, sier Stillingen.