Demonstranter har samlet seg foran USAs øverste domstol etter at det fredag ble kjent at kvinners føderale rett til å ta abort er historie.
– Roe er død, står det på plakatene til demonstranter som har samlet seg foran høyesterett i Washington.
Domstolen besluttet fredag å sette til side Roe mot Wade-kjennelsen som siden 1973 har sikret kvinner en føderal rett til å ta abort.
Dommer Samuel Alito skriver på vegne av flertallet at høyesterett mener det er det politiske USA – ikke rettsvesenet – som skal avgjøre et så viktig spørsmål.
Et splittet land
– Jeg tror ikke det blir pent å se hva som kommer videre, sier Jennifer Leigh Bailey ved NTNU til Vårt Land.
Hun poengterer at endringen ikke kom overraskende, etter at det tidligere i år ble lekket at høyesterettens konservative flertall ønsket å fjerne abortretten. Bailey sier at USA allerede er et veldig splittet land, og at reaksjonene vil være det samme.
– Mange kommer til å juble, og mange kommer til å protestere og være veldig sinna, sier Bailey.
Den samme splittelsen vil nå vise seg i delstatene. De republikanske delstatene vil veldig fort følge opp med abortforbud, forteller Bailey. For demokratiske stater vil man se en motsatt trend; flere vil prøve å gi aborttilbud til gravide som kommer reisende fra de røde statene. Det er flere republikanske stater som ser på muligheten til å forby slike reiser.
– Det er folk som har begynt å prøve seg. Vi vet ikke om de får det til ennå, sier Bailey.
Bare begynnelsen
– De er i ferd med å endre hele USA, sier Bailey om USAs høyesterett.
Mens Donald Trump var president, fikk han satt inn hele tre nye høyesterettsdommere. Flere av disse er unge og kommer til å sitte lenge, ettersom dommerne blir innstilt på livstid. Det er utfallet av dette vi nå ser. Bailey forteller at fremtiden avhenger av Kongress-valget som kommer til høsten.
– Flere demokrater har lurt på om man kan utvide antallet som sitter i høyesteretten, sier Bailey.
Dersom dette er mulig, kan pendelen snu igjen. Men da må demokratene få flertall i Kongressen i høst. Bailey forteller at Franklin Roosevelt forsøkte å utvide høyesteretten i 1937, men endte opp med å ikke gjennomføre det.
– Plutselig begynte høyesterett å gjøre avgjørelser i hans favør, sier Bailey og forklarer at han derfor ikke gikk gjennom med utvidelsen.
Dersom demokratene skulle fått flertall i høst og lykkes med å utvide høyesteretten - noe som aldri før har blitt gjort - vil dette fortsatt føre til at pendelen svinger med en gang flertallet i Kongressen endres.
– Hva skjer da neste gang republikanerne overtar Senatet eller Representantenes hus? sier Bailey.
En ting er Bailey sikker på: splittelsene i USA blir mer opphetet.
– Dette kommer til å være begynnelsen av veldig heatet politikk, sier Bailey.
Obama: Et angrep på grunnleggende friheter
Retten til abort er lagt på «historiens skraphaug», melder USAs tidligere visepresident Mike Pence. Han var visepresident fra 2017 til 2021 under Donald Trumps presidentperiode. Han har vært et uttalt motstander av kjennelsen som sikret kvinners rett til abort.
– I dag har livet vunnet, skriver Pence på Twitter.
President Joe Biden sier at han skal gjøre alt han kan for å gjenopprette kvinners føderale rett til selvbestemt abort.
– Dette er en trist dag i USAs historie når grunnleggende rettigheter blir fjernet, sa presidenten fredag i en tale til nasjonen.
Tidligere president Barack Obama reagerer også sterkt på høyesterettskjennelsen:
– Et angrep på grunnleggende friheter, skriver han på Twitter.
– Høyesterett har i dag ikke bare reversert nærmere 50 år med presedens, den har også henvist den absolutt mest personlige beslutningen noen kan ta, til politikere og ideologers forgodtbefinnende.
13 stater har vedtatt lover
Siden 1973 har en kjennelse i den etter hvert så kjente saken Roe mot Wade sikret kvinners rett til abort i USA. I 1992 ble det fastslått at man kan ta abort fram til fosteret er levedyktig utenfor livmoren, som regel mellom uke 22 og 24 i graviditeten.
I påvente av avgjørelsen fra høyesterett har 13 delstater allerede vedtatt lover som i praksis forbyr abort, og det er nå ventet at disse trer i kraft om kort tid.
Seier for Trump
Avgjørelsen regnes som en stor seier for høyresiden i USA. Da Trump utnevnte tre dommere til høyesterett, endret han hele maktbalansen i domstolen til et flertall på seks dommere som regnes som konservative mot tre liberale.
Amerikansk høyesterett er tilsynelatende i strid med opinionen i USA. Meningsmålinger viser at et flertall ikke ønsket at abortretten skulle bli fjernet.
President Joe Biden og demokratene har varslet at de vil vedta føderale lover som sikrer abortretten. Dette kan imidlertid bli vanskelig å få gjennom i Senatet, som er delt på midten mellom republikanere og demokrater.
Temaet vil trolig føre til en svært betent valgkamp før mellomvalget i høst.
[ Brannstiftelser, trusler og vold i kampen mot abort ]
Texas-forbud
Fram til nå har ikke stater hatt lov til å innføre lover som gir en unødig belastning for kvinner som ønsker å ta abort. Flere stater har imidlertid utfordret begrepet «unødig belastning» og har innført det som i praksis er et forbud mot abort, blant annet Texas og Oklahoma.
Begge stater har innført strenge lover som rammer dem som hjelper en kvinne med å avbryte et svangerskap, og ikke selve kvinnen.
I 2020 ble det gjennomført over 930.000 aborter i USA. Det tilsvarer 14,4 aborter per 1.000 kvinner i fruktbar alder, noe som er på nivå med andre industrialiserte land. De siste 30 årene har aborttallene i USA jevnt gått nedover, ifølge Guttmacher Institute.
Nesten halvparten av kvinnene som ønsker å ta abort i USA, lever under fattigdomsgrensa. Svarte og latinamerikanske kvinner er overrepresentert som andel av befolkningen – med henholdsvis 29 og 25 prosent.
---
Abort i USA
- USA har ingen formalisert, nasjonal abortlov tilsvarende den vi har i Norge. I stedet har det vært en høyesterettsavgjørelse fra 1973 som sikrer kvinners rett til abort. Kjennelsen omtales som «Roe mot Wade».
- En senere kjennelse slo fast at amerikanske kvinner har rett til å ta abort helt fram til fosteret er levedyktig. I USA settes denne grensen så sent som i 23. eller 24. uke i svangerskapet. I Norge godtas abort bare unntaksvis etter uke 22, og norske kvinner som vil ta abort etter uke 12, må sende søknad til en abortnemnd.
- Disse kjennelsene ble fredag overstyrt av høyesterett.
- Abortspørsmålet er svært betent i USA. Motstanden mot abort er særlig sterk i konservative delstater i sør og i Midtvesten. I mer liberale områder på øst- og vestkysten er folk i større grad for kvinners rett til abort.
- Over tid er abortspørsmålet i økende grad blitt polarisert, i likhet med mange andre politiske saker i USA.
- Meningsmålinger har over tid vist at et flertall i den amerikanske befolkningen ønsker å bevare «Roe mot Wade».
- Tidligere president Donald Trump fikk utnevnt hele tre høyesterettsdommere, og alle disse anses som politisk konservative. Dermed fikk USAs høyesterett et konservativt flertall.
- Domstolen har nå vurdert en abortlov som er vedtatt i Mississippi. Den forbyr de aller fleste aborter etter 15. uke i svangerskapet. Høyesterett godtar loven i Mississippi og opphever dermed den føderale retten til abort som ble sikret med kjennelsen «Roe mot Wade».
---
