Axel Klanderud ba fire private selskaper fortelle ham hvor mye mikroplast de slipper ut i norsk natur. Først nektet de, deretter ble de pålagt av Miljøklagenemnda å svare fordi utslipp av mikroplast er miljøinformasjon alle borgere har rett til å få.
Han valgte ut fire selskaper for å illustrere både at det er mulig å få informasjon om utslipp, og hva slags type selskaper som bidrar til utslipp i dag.
Nå har Klanderud, som jobber i MDG, fått svar, som er basert på salgstall fra 2021:
- Sport Holding anslår at deres solgte plastholdige klær fra Anton Sport og Intersport førte til et sted mellom 71 og 1.065 kilo mikroplastutslipp i naturen i 2021, med et sannsynlig anslag på mellom 307 og 837 kilo.
- Klesgiganten Varner-gruppen anslår at deres solgte plastholdige klær førte til et sted mellom 462 og 16.329 kilo mikroplastutslipp i naturen i 2021.
- Dekkprodusenten Pirelli anslår at deres solgte plastholdige dekk førte til et sted mellom 4.500 og 6.800 kilo mikroplastutslipp i naturen i 2021.
- Dekkprodusenten Michelin anslår at deres solgte plastholdige dekk førte til et sted mellom 13.200 og 70.200 kilo mikroplastutslipp i naturen i 2021.
– Ekstreme mengder
Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, noe alle fire selskaper forklarer med at det ikke finnes noen standardisert metode for å regne ut mikroplastutslipp fra tekstiler eller dekk.
Mange faktorer påvirker utslipp av mikroplast, for eksempel hvor ofte klærne vaskes og brukes, eller hvor mye man bruker bilen, og hva slags veidekke og føre man kjører på.
I beste fall bidro de to tekstilselskapene til utslipp av 533 kilo mikroplast i norsk natur i fjor, i verste fall til over 17 tonn. 17 tonn er like mye som vekten av rundt 12 personbiler.
I beste fall bidro de to dekkselskapene til utslipp av 17,7 tonn mikroplast i norsk natur i fjor, i verste fall til 79 tonn, tilsvarende vekten av rundt 55 personbiler.
---
Mikroplast
- Mikroplast er samlebetegnelsen for små plastfragmenter som er mindre enn 5 millimeter.
- Mikroplast er svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i miljøet, hvor det er tilnærmet umulig å fjerne.
- I Norge er mikroplast påvist både i havet, ferskvann, jord og avløpsslam.
- Mikroplast kan tas opp i dyr og mennesker, og komme inn i næringskjeder.
- Mikroplast kan også spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer, og fordi andre miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten.
- Vi vet foreløpig lite om langtidsvirkningene av mikroplastutslipp. Stadig flere vitenskapelige publikasjoner viser at utslippene vil føre til irreversible og langsiktige økologiske skader.
---
«Dårlig miljøinformasjon»
I sitt svarbrev til Klanderud skriver kjedeleder Espen Dybvig i Sport Holding at selskapet mer enn gjerne deler miljøinformasjon, og at de er enige med Miljøklagenemnda i at beregninger av utslipp av mikroplast fra tekstiler er miljøinformasjon:
«Men, vi mener at miljøinformasjonen vi deler må være god. Og den må kunne dokumenteres, ifølge Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander. Dårlig miljøinformasjon kan virke misvisende, villedende og dermed mot sin hensikt.»
Sport Holding stiller seg derfor «kritiske til at nærmest tilfeldige anslag på utslipp av mikroplast er god nok miljøinformasjon».
Selskapet ser gjerne at norske myndigheter stiller krav til dem og lignende selskaper om å beregne mikroplastutslipp. «Men vi mener at myndighetene ikke kan stille krav uten samtidig å legge til rette for at vi har de verktøyene vi trenger for å kunne imøtekomme disse kravene».
Det er noe selskapet savner i dag.
[ Du kan kreve å få vite hvor mye mikroplast selskaper slipper ut ]
Ber myndighetene ta ansvar
Axel Klanderud etterlyser at myndighetene tar større ansvar:
– I Norge har vi i teorien et prinsipp om at forurenser skal betale. Det følger vi ikke her. I dag er det fritt frem å selge forurensende produkter på det norske markedet. Det er ren ansvarsfraskrivelse fra en regjering som ikke tar dette problemet på alvor.
Klanderud mener myndighetene må pålegge bruk av standardiserte regnemetoder som gir riktige tall på mikroplastutslipp.
– Bedriftene må deretter avgiftsbelegges for miljøutslippene de har, slik at det blir økonomisk gunstig å drive miljøvennlig.
Skattebetalerne må ta regningen for et forurenset miljø og mulige helsekonsekvenser
— Axel Klanderud, miljøforkjemper
Ikke krav om utslippsberegning
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) skriver i en e-post til Vårt Land at regjeringen ikke vil innføre en standardisert regnemetode for mikroplastutslipp eller stille krav til bedrifter om å opplyse om utslipp.
Men han er ikke enig i at regjeringen driver med ansvarsfraskrivelse. Han skriver blant annet at næringslivet kan vente seg krav for å redusere forurensningen fra mikroplast.
– Fra EU vil det komme en rekke initiativer om plastforurensing fra både produkter vi lager her i Norge og produkter vi importerer fra andre land. Ett tiltak for å for eksempel redusere mikroplast fra dekkslitasje, er mer slitesterke bildekk. Her vil EU-kommisjonen legge fram sine anbefalinger mot slutten av året, skriver Barth Eide.
– Hvorfor er ikke ordet «mikroplast» nevnt i Hurdalsplattformen?
– Vi må sørge for at mer plast materialgjenvinnes, kan brukes på nytt og kommer inn i sirkulære kretsløp. Dette lanserer vi også politikk for i Hurdalsplattformen. Videre er arbeidet vi gjør internasjonalt noe av det viktigste vi gjør for å stoppe plastforurensing, og jeg er veldig glad for at vi nå har fått på plass en prosess for en ny global avtale mot plastforurensning.
Målet er at avtalen skal stille krav til resirkulering, design og avfallshåndtering av plast for å hindre at den havner i naturen, og handler i spesifikt om håndtering av mikroplast.