Du kan kreve å få vite hvor mye mikroplast selskaper slipper ut

– Næringslivet feiler. Myndighetene feiler. Det blir opp til privatpersoner å gjøre noe. Det er synd, men jeg synes det er viktig, sier Axel Klanderud.

28-åringen tar kampen mot mikroplast på privat initiativ, og har oppnådd sin første seier.

Norge har en miljøinformasjonslov, som gir alle borgere rett til opplysninger om hvordan miljøet blir påvirket, også fra private selskaper som opererer i Norge. Den gir rett til informasjon om alt fra klimagassutslipp og støynivåer, til utslipp av miljøgifter og mikroplast.

På den måten kan hvem som helst bidra til å stille selskaper til ansvar for miljøskadene de påfører samfunnet.

Klanderud er den første som har brukt loven til å klage inn selskaper for manglende informasjon om mikroplastutslipp. Klagen er behandlet av Miljøklagenemnda, og Klanderud har fått medhold.

Miljøklagenemndas vedtak kan sette presedens: Informasjon om utslipp av mikroplast er noe selskaper er pliktig å gi ut når noen spør.

Utslipp fra bildekk og klær

Hvert år havner minst 19.000 tonn mikroplast i norsk natur, ifølge Miljødirektoratet. Halvparten av utslippene havner i havet.

– Vi vet at det blir mer og mer mikroplast i naturen, og at mye ikke brytes ned. Det havner i kroppene til mennesker og dyr uten at vi vet de langsiktige effektene. Men vi vet at mikroplast har en rekke helsefarlige stoffer i seg som lekker inn i kroppen til de som får det i seg, sier Klanderud.

Den største kilden til mikroplastutslipp i Norge er slitasje fra bildekk og veistøv.

En annen viktig kilde til mikroplast er syntetiske klær laget av plastmaterialer. I vaskemaskinen slites partikler løs, og mikroplast havner i avløpet eller i havet. Mikroplast kan også slites løs fra klær ved bruk.

---

Mikroplast

• Mikroplast er samlebetegnelsen for små plastfragmenter som er mindre enn 5 millimeter.
• Mikroplast er svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i miljøet, hvor det er tilnærmet umulig å fjerne.
• I Norge er mikroplast påvist både i havet, ferskvann, jord og avløpsslam.
• Mikroplast kan tas opp i dyr og mennesker, og komme inn i næringskjeder.
• Mikroplast kan også spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer, og fordi andre miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten.
• Vi vet foreløpig lite om langtidsvirkningene av mikroplastutslipp. Stadig flere vitenskapelige publikasjoner viser at utslippene vil føre til irreversible og langsiktige økologiske skader.

Kilde: Miljødirektoratet

---

Ville stille produsentene til ansvar

Klanderud har selv engasjert seg i MDG, og vikarierer som rådgiver for Arild Hermstad. Han mener næringene som bidrar til mikroplastutslipp i dag ikke har tiltak for å bremse utslippene sine.

– De mangler ambisjoner og strategier for å kutte plastbruken. Derfor ville jeg ha innsikt i om de i det hele tatt har oversikt over hvordan deres salg og produksjon av varer påvirker naturen i Norge, sier han.

Klanderud valgte seg ut fire selskaper for å statuere et eksempel. Han kontaktet klesselskapene Varner-gruppen og Sport Holding – eieren av Anton Sport og Intersport – og dekkselskapene Michelin og Pirelli.

Alle produserer og selger varer som fører til mikroplastutslipp i Norge.

Klanderud ba om å få vite hvor mange varer de ulike selskapene produserer og selger som inneholder plast, og hvor mye mikroplastutslipp de bidrar til i Norge.

[ Hetebølgene blir flere og verre – vanskelig å unngå dødsfall ]

Tre millioner klesplagg med plast

Varner, som eier kleskjedene Bik Bok, Carlings, Cubus, Dressmann, Junkyard, Volt og Levi’s Store, svarte at de produserte rundt tre millioner klesplagg med syntetiske fibre, altså plast, i 2020. Det er 32 prosent av alle klærne selskapet produserte det året.

«Hvilken miljøpåvirkning dette gir, er det umulig for oss å svare på da det ikke finnes en god og riktig metodikk til å regne ut dette på», svarte de videre.

Heller ikke Sport Holding, Michelin eller Pirelli svarte på hvor mye mikroplastutslipp de bidrar til. De tre selskapene ville i motsetning til Varner ikke gi Klanderud sine salgstall.

Han klaget selskapene inn for manglende svar for Miljøklagenemnda, som behandler klager på avslag om miljøinformasjon.

[ India skulle komme verden til unnsetning – må trå på bremsen etter hetebølge ]

Pålagt å svare

Miljøklagenemnda var uenig med samtlige fire selskaper om at de ikke kan gi informasjon om mengden mikroplastutslipp de fører til i Norge:

«Virksomheten må ha kunnskap om miljøvirkninger fra egne produkter og dette omfatter også informasjon om mikroplast som produktene kan generere», konkluderte de.

Nemnda skrev at det kan gjøres et anslag av utslipp med dagens metoder, og viste til forskningsrapporter som har gjort anslag tidligere.

De påla derfor Varner, Sport Holding, Michelin og Pirelli å gi et overordnet anslag av samlet mengde utslipp av mikroplast, og ga selskapene 30 dagers svarfrist. Fristene går ut på fredag og søndag.

Michelin og Pirelli argumenterte for at antall solgte dekk var en forretningshemmelighet, og derfor ikke kunne oppgis. Dette fikk de ikke medhold i.

Michelin og Pirelli ble derfor også pålagt å gi en oversikt over hvor mange dekk de selger i Norge hvert år, og Sport Holding ble pålagt å opplyse om hvor mange klesplagg som inneholder plast Anton Sport og Intersport selger hvert år.

Både Sport Holding, Pirelli og Varner opplyser til Vårt Land at de kommer til å oppgi den informasjonen de er pålagt, men Varner vurderer å be om utsatt frist. Ingen av selskapene vil kommentere saken nærmere på nåværende tidspunkt.

Virksomheten må ha kunnskap om miljøvirkninger fra egne produkter og dette omfatter også informasjon om mikroplast som produktene kan generere

—  Miljøklagenemnda

– Hypotetiske modeller

Bærekraftssjef i Michelin, Arne Sköldén, sier til Vårt Land at mikroplastutslipp fra dekk er noe dekkindustrien jobber med på EU-nivå. Målet er å få informasjon om hvor mye dekkene slites inn på selve dekk-etikettene.

– Men det arbeidet er langt fra ferdig. I dag finnes det ingen metode for å beregne hvor mye av materialet som slites av dekkene. Man må gå ut fra hypotetiske modeller. Vi kommer derfor ikke til å kunne gi noe veldig presist svar, sier Sköldén.

Han påpeker også at det som slites av dekkene, inkludert mikroplast-partikler, er det som gir dekket grep på veien.

– Jeg tror ikke det er ønskelig fra forbrukerne å ha dekk som ikke gir feste og friksjon.

Sköldén synes det er merkelig at Klanderud har bedt om salgstall for dekk fra kun to selskaper, og ikke for hele bransjen.

[ Enighet om historisk plastavtale ]

Redd for framtiden

Klanderud sier han valgte Michelin og Pirelli fordi de er noen av de største dekkprodusentene i verden.

– Poenget er ikke å forskjellsbehandle. Jeg liker ikke disse selskapene noe mindre enn andre. Men de er en del av utfordringen, og det var interessant å prøve saken på dem. Hele dekkbransjen bør kjenne presset inntil de går over til en forsvarlig forretningsmodell, mener Klanderud.

Han er redd for hvordan framtiden vil se ut dersom vi ikke klarer å stanse utslippene av mikroplast. En italiensk studie som påviste mikroplast i morkaken til gravide bidro til å vekke engasjementet hans.

– Måten vi bygger samfunnet og næringslivet på handler om det som skjer her og nå. Vi tenker altfor lite på fremtiden, og hvordan det vi gjør påvirker mennesker 10 og 100 år fram i tid.

Ved siden av klimakrisen og naturkrisen, regnes miljøgiftkrisen (inkludert mikroplastutslipp) som den tredje store miljøkrisen, men den får langt mindre oppmerksomhet.

Klanderud mener det skjer for lite fra politisk hold.

– Jeg er skuffet over regjeringen. Mikroplast er ikke en gang nevnt i regjeringsplattformen. Hadde politikerne hatt den riktige kriseforståelsen, hadde de handlet annerledes. Dette er ubehagelig å forholde seg til. Men problemet blir ikke borte hvis man ikke gjør noe med det.