Åpen moské: Lover vafler for kritiske spørsmål

– De fleste snakker norsk i moskeen, sier Basim Ghozlan.

Vårt Land er på besøk i Rabita-moskeen i Oslo sentrum, der Ghozlan er forstander.

Duhr-bønnen er unnagjort for en stund siden, men i bønnerommet sitter det fortsatt noen få rundt på teppegulvet og leser Koranen fra ornamenterte stativer.

På veggen henger en tavle som viser bønnetidene for dagen. Neste fellesbønn er ‘asr, klokka 17:42.

Lørdag holder fem moskeer rundt om i Oslo åpen dag fra 16 til 18. Samtidig holder Sian markering og koranbrenning på Eidsvolls plass «for å stoppe og reversere innføring av islamsk middelalderkultur til siviliserte og bedre land», som organisasjonen selv skriver på nettsiden sin.

Men Ghozlan ser gjerne at både islamkritikere og Sian-motstandere heller kommer til dem.

– Dialog er den beste måten å avklare ting. Hvis man har mistanker, så er det beste å snakke direkte med dem det angår, sier han.

– Oppmerksomhet er en gave

Ved flere av Sians markeringer har motdemonstrasjoner endt med sammenstøt med politiet, og det har ofte vært stort sikkerhetsoppbud for å sikre Sians rett til å ytre seg.

Men det er ikke bare faren for at situasjonen skal utarte som gjør at Muslimsk dialognettverk oppfordrer til å holde seg unna.

– Oppmerksomhet er en viktig gave, og den må gis kun til dem som fortjener det. Motdemonstrasjoner er gratis reklame, sier Ghozlan.

Hadj Selhi nikker og er enig. Selhi er en sentral person i Rabita, og skal være til stede for å ta imot besøkende på lørdag.

– Se hva som skjedde i Drammen for to uker siden. Det var ingen som kom, og da ble det ikke noen nyhet. Så det beste er å ikke stille opp, sier han.

---

Disse moskeene holder åpent lørdag kl. 16-18:

• Det Islamske Forbundet - Rabita (Sentrum)
• Islamic Cultural Centre Norway (ICC Grønland)
• ICC Alna (Haugerud)
• ICC Bjørndal
• Stovner Moské

---

«La hatet stå alene»

Arshad Jamil, som er dialogansvarlig i Muslimsk dialognettverk, er på reise, men forklarer på telefon at alle moskeene i Oslo står sammen om dette. Mottoet er «La hatet stå alene».

– Det er mer motiverende for dem å brenne Koranen foran fredelige motdemonstranter, enn å gjøre det for seg selv, sier Jamil.

Han understreker at alle moskeer er åpne for besøkende når som helst, men på lørdag vil det være frivillige som kan gi omvisning og svare på spørsmål i de fem moskeene.

– For hvert kritiske spørsmål, vil du få en gratis vaffel!

– Vi elsker vafler!

Det er også et poeng å vise frem hvordan ting er i moskeene. I disse dager foregår det et kurs i arabisk kalligrafi i Rabita.

– Du har forskjellige måter å knytte deg til religionen på, og kalligrafi er en veldig fin måte å gjøre det, sier Asif Mahmood.

[ – Ekteskapet kan ikke bestå av én general og én fotsoldat ]

Selv har han holdt på i rundt sju år, og holder kurs for nybegynnere. Men han har fortsatt mye å lære selv, mener han. En elev kommer opp med en nyspisset bambuspenn:

– Ser dette greit ut?

– Er det første pennen din? Mashallah, du kan spikke du! Perfekt!

Kalligrafi har en stor plass i den islamske kunsttradisjonen.

– Alle bokstaver har sin proporsjon, vinkel og helning. En ting som er annerledes fra vestlig kalligrafi, er at blekkhuset har en silketråd i seg som gjør at det ikke blir for mye blekk og søl på arket, forklarer Mahmood.

På vei ut av kursrommet kommer det fra sidelinjen:

– Vi kaller det kalligrafi og vaffel. Vi elsker vafler!

Ghozlan må gripe inn for å rydde opp i en misforståelse:

– Vi har kalligrafi og vaffel én gang i måneden, men når den utenlandske foredragsholderen kommer, da er det ikke vaffel. Da bestiller vi pizza.

– Vi vet hva vi står for

På Sians nettside gjøres det et poeng av at markeringen deres er samtidig med Middelalderfestivalen. De mener at islam er en middelaldersk religion.

– De kan mene hva de vil. Vi vet hva vi står for, og vi er veldig glad i religionen vår, sier Selhi.

[ Fasten gjør det lettere for Lina Adampour å ta de riktige valgene ]

– Vi kjenner oss ikke igjen i bildet som tegnes av oss, sier Ghozlan.

– Men bildet Sian har, kommer jo fra et sted. De som er mer ekstreme og militante, er også muslimer?

– Ja, de er også muslimer, men de er ikke representative. Majoriteten av muslimer er ikke ekstreme, sier Ghozlan.

Forskjell på kritikk og sjikane

Selv om de to gjerne svarer på kritiske spørsmål, mener de det går en grense ved det de kaller sjikane og trakassering. Som når islamskeptikere oppsøker hjem eller moskeer på en konfronterende måte.

Ghozlan sammenligner det med forskjellen på å ha en negativ mening om noen, og å oppsøke dem for å rope meningen sin opp i ansiktet på dem.

– Mange er opptatt av ytringsfrihet, at Sian må få lov til å brenne Koranen. Synes dere at det greit?

– Det er forskjell på å brenne Koranen på et offentlig sted fordi man mener noe, og det å oppsøke moskeen og brenne Koranen foran meg. Brenn Koranen der du er! sier Ghozlan.

[ Kina-kjenner Færøvik tror dokumentlekkasjen kommer på et ubeleilig tidspunkt for Kina ]

«Drep de vantro»

Selhi håper å få vist at moskeen er åpen og imøtekommende.

– Vi har ingenting å skjule, sier Ghozlan, og henter en koran ut av hylla.

Det er to-tre steder i Koranen som islammotstanderne pleier å bruke, forklarer han. Som setningen «drep de vantro hvor dere finner dem».

– Det handler om en forsvarskrig. Man må forstå konteksten.

Tekstavsnittet handler om en konkret krig på profeten Mohammeds tid. Islam er ikke en pasifistisk religion. Når man blir angrepet militært, så må man stå opp for seg selv, forklarer han.