Nyheter

– Norge må holde fast i den langsiktige bistanden

BISTAND: I 2015 og 2016 var Norge den største mottakeren av bistand fra Norge. Det bør ikke skje igjen nå som verden står ovenfor flere kriser samtidig, varsler Norad.

– Bistand er det viktigste verktøyet vi har i møte med disse krisene i utviklingsland, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell, som mener verden står foran en skjebnetid.

Siden invasjonen av Ukraina er det kommet flere flyktninger til Norge. Forrige gang vi sto overfor en tilsvarende situasjon var Norge den største bistandsmottakeren av egen bistand. Krigen i Syria gjorde at bistandsbudsjettet ble omprioritert, fordi det kom store flyktningstrømmer.

I 2015 gikk 11 prosent av bistandsbudsjettet til flyktningutgifter i Norge, og 18 prosent i 2016. De tre foregående årene var dette tallet på fem prosent. Omprioriteringen gikk utover den langsiktige bistanden. Blant annet ble budsjettkapitlene for miljø og bærekraftig utvikling, fred, forsoning og demokrati nedjustert i 2016, viser tall Vårt Land har fått fra Norad.

I 2017 gikk flyktningutgiftene tilbake til normalt nivå, på 4 prosent av den total bistand.

Norad-direktøren er opptatt av å holde fast i det langsiktige perspektivet, også i krisetid. Han mener norsk bistand kan hjelpe verden å nå FNs bærekraftsmål, som er en rekke mål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Torsdag legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, og viser hvordan de vil omdisponere bistandsmilliarder til mottak av ukrainske flyktninger i Norge.

Vinnerne og taperne av norsk bistand

I 2021 ga Norge 40,1 milliarder kroner i bistand. Norads nye statistikk og nøkkeltall om norsk bistand og utvikling viser at Norge de siste årene har brukt mest penger på helse. Bistand til helse økte fra 2,1 milliarder kroner i 2019 til 4,6 milliarder kroner i 2021. Dette gjør helse til «vinneren» av norsk bistand, sier Solhjell.

Det som kommer til å vokse mest fremover er klimabistand. Regjeringen har lovet å doble klimabistanden innen 2026, sier Solhjell, som viser til at klimabistand favner bredt. Dette kan bety tiltak innen alt fra havet til mat og regnskog.

I fjor utgjorde klima-bistand 16 prosent av den totale norske bistanden. Utviklingsland fikk utbetalt 6,4 milliarder kroner i klimarelatert bistand.

– Klima og utvikling henger sammen. Vi må tenke helhetlig. Klima kan bli den store ødeleggeren av fattigdom i utviklingsland. De er dårlig rustet til å håndtere konsekvensene av klimaendringer. Derfor må vi støtte disse landene med klimatilpasning, understreker Solhjell.

Bård Vegard Solhjell

Norge gir også store summer bistand til sivilsamfunns-organisasjoner. Dette er ikke-statlige bistandsorganisasjoner. De mottok omtrent 23 prosent av de norske bistandskronene. Flyktninghjelpen fikk 1,1 milliarder. Organisasjon er dermed den største mottakeren av norsk bistand, etterfulgt av Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, og Redd Barna Norge.

– Et sterkt sivilsamfunn og selvstendige organisasjoner er nødvendig for å utvikle moderne demokratier. Mange sivilsamfunnsorganisasjoner er også effektive til å få ut bistanden der folk er, understreker Solhjell.

---

Norsk bistand

  • Norge ga totalt 40,1 milliarder kroner i bistand i 2021. Koronapandemien gjorde at store bistandssummer ble omdisponert allerede i 2020. Dette ble ytterligere forsterket i 2021
  • Samlet ga Norge 7,9 milliarder kroner til helsebistand i 2021
  • Klimabistand utgjorde 16 prosent av den totale bistanden
  • Syria var for sjette år på rad det landet som mottok mest norsk bistand i 2021

Kilde: Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid)

---

– Er det noen «tapere» av norsk bistand?

Jeg vil ikke si at det er noen tapere av norsk bistand, men det er en del ting vi ikke prioriterer. Norge har valgt å gi mye av bistanden gjennom multilaterale organisasjoner, som FN. Vi gir lite bistand direkte til utviklingslands regjeringer. Man kan diskutere om dette er riktig, sier han.

Multilaterale organisasjoner mottok 58 prosent av all norsk bistand i fjor. FN-systemet fikk 12,6 milliarder kroner og Verdensbankgruppen fikk 3,2 milliarder kroner.

Nådde ikke bistandsnivået i 2021

Norge har som mål å gi en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand. I fjor utgjorde norsk bistand 0,93 prosent av BNI.

– Norge nådde ikke bistandsnivået i 2021, hvilke tanker gjør du deg om det?

– I fjor var første gang på mange år at vi ikke nådde en prosent av BNI til bistand. En viktig grunn var at BNI vokste langt mer enn man trodde da budsjettet ble laget. Det er vanskelig for meg å si om vi burde ha gjort noe annerledes i fjor, men behovene i årene fremover er spesielt store i forhold til årene vi har lagt bak oss, mener Solhjell.

Les mer om mer disse temaene:

Lea Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter