Nyheter

Russland-eksperter: – Talen peker i alle retninger

9. MAI: Det var knyttet store forventninger til talen til Vladimir Putin på Den russiske seiersdagen, men Russland-eksperter sier det var lite innhold og mye retorikk.

Russian President Vladimir Putin delivers his speech during the Victory Day military parade marking the 77th anniversary of the end of World War II in Moscow, Russia, Monday, May 9, 2022. (Mikhail Metzel, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

Det var en annerledes markering da Russland mandag 9. mai feiret at det er 77 år siden seieren Nazi-Tyskland kapitulerte. Dagen er en av de største offentlige høytidsdagene i Russland, og blir hvert år markert med en større militærparade på Den røde plass i Moskva. I år var paraden tonet noe ned, da mange av avdelingene som vanligvis deltar står ved fronten i Ukraina.

I forkant av paraden var det knytta stor spenning til talen Russlands president Vladimir Putin holdt for soldatene og de frammøtte. Flere eksperter hadde på forhånd spekulert i om Putin kom til å benytte anledninga til å enten erklære en form for seier, eller til å eskalere konflikten ved å erklære en full, allmenn mobilisering. Putin gjorde ingen av delene, og Vårt Land har snakka med tre eksperter om hvilke slutninger man kan trekke fra talen.

– Talen var mindre aggressiv enn frykta, men det blir helt feil å kalle den lavmælt. Det var store ord og hard retorikk, og den skriver seg inn i et mønster vi har hørt tidligere, sier Petia Mankova, førsteamanuensis i historie ved Norges arktiske universitet.

Militærparade, 9. mai, Russland

Trakk paralleller til tidligere kriger

Hun forteller at det er vanskelig å trekke noen klare slutninger fra talen, og at den gir få pekepinner på hvilken vei Russland vil ta videre.

– Hva gjelder hvilke valg Russland vil ta videre, så peker talen i alle retninger. Det som synes klart er at Putin forbereder folket på at konflikten vil bli langvarig. Det som også er klart er at han nå gjør alt for å legitimere Russlands handlinger.

Da Putin hilste tilhørerne på mandag, starta han med å gratulere tilhørerne, og trakk umiddelbart paralleller mellom 2. verdenskrig og krigen i Ukraina:

– Gratulerer med Seiersdagen. Det var da vi forsvarte fedrelandet, dette er en hellig dag for oss. Våre patriotiske styrker kjempet i Moskva, Stalingrad og Leningrad, og akkurat slik de gjør i Donbas i dag, kjempet de for å forsvare fedrelandet, sa Putin.

Manakova forteller at Putin, ved å trekke linjer til 2. verdenskrig, Napoleonskrigen og enda lenger tilbake i tid, prøver å få fram et budskap om at krigen er nødvendig for å forsvare russisk jord. Manakova merket seg også at Putin ikke brukte begrepet «spesialoperasjon», som fram til nå har vært ordet styresmaktene bruker om invasjonen. Putin brukte heller ikke ordet «krig», et ord som det er forbudt å bruke i Russland. Mankova mener det er interessant at han likevel henviser til og trekker linjer tilbake til tidligere kriger.

– Utover det er det USA som utpekes som hovedfienden. Det er interessant hvordan han langer ut mot amerikansk «eksepsjonalisme», det er en retorikk jeg ikke har hørt på en stund.

Historikeren forteller at dette er et tema som sist kom opp for noen år siden. Da ble Russland og USAs «særegne» status drøfta både for å trekke likheter mellom de to landene, men også for å forklare hvorfor de er bundet til å være i konflikt.

Russian honour guard carry a national flag, left, and a replica of the Victory banner during the military parade to celebrate 74 years since the victory in WWII in Red Square in Moscow, Russia, Thursday, May 9, 2019. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)

Må unngå global konflikt

Christina Archetti er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, og har medier og politisk kommunikasjon i konflikter som forskningsfelt. Hun sier at Putin blant annet antydet at Ukraina var i ferd med å utvikle atomvåpen, og at landet i hemmelighet konspirerte med USA for å undergrave russiske interesser.

– Talen skriver seg inn i et typisk mønster, og prøver å formidle et spesielt, russisk historiesyn. Han referer til de okkuperte områdene i Donbas som historisk russiske områder. Begrepet «moderland» går igjen flere ganger.

Archetti forklarer videre at Russland forsøker å framstå som den seriøse aktøren i konflikten, og at all skyld legges på vesten. I talen sier Putin blant annet at Russland hele veien har forsøkt å løse konflikten med diplomatiske midler, og at landet var villig til å inngå kompromisser.

– Det klarte vi ikke fordi Nato ikke ville komme oss i møte, sa presidenten.

Nå må ifølge Putin verdenssamfunnet gjøre alt for å unngå en global konflikt. Det mener Archetti er betryggende, men hun er usikker på om utsagnet kan tolkes forsonende.

– Hittil har ikke Russland vært særlig interessert i å forhandle, og det har vært et stort sprik mellom retorikk og handling. Både før og etter krigen starta har russiske myndigheter sagt én ting, og gjort noe annet. For å si noe om hvilken vei Russland tar videre tror jeg det er viktig å snakke med noen som kan si noe om hvilke kapasiteter og muligheter Putin faktisk har.

Russland. Seiersdagen. Putin under kransenedleggelse ved Den ukjente soldats grav, 9. mai 2022

Vil ikke eskalere

Det kan Amund Osflaten ved Krigsskolen si noe om. Han underviser i taktisk samhandling, og har blant annet russisk strategisk kultur som interessefelt. Hans inntrykk er at talen viser at Russland ikke ønsker å eskalere krisen. Da Putin snakket om krigen i Ukraina, snakket han stort sett om Donbas-regionen.

– Han nevner Banderas – ukrainske nasjonalister – og nynazister, men så langt jeg har fått med meg snakker han ikke om Ukraina. På grunn av Vestens delvis skjulte trussel måtte Putin handle før det var for sent. Det var eneste utvei for å redde russisk kultur og nasjon.

Fordelen ved å ikke eskalere konflikten ytterligere er ifølge Osflaten at det blir lettere for Putin å på et senere tidspunkt erklære en form for seier.

– Hadde han erklært full mobilisering og krig mot Ukraina hadde det vært et «point-of-no-return», tror jeg.

Valget om å ikke offisielt erklære krig, og dermed mobilisere for fullt, har også sine ulemper, sier Osflaten.

– De vil fortsette å ha en kronisk mangel på kampavdelinger. Og utviklingen i styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland vil sakte, men sikkert, gå i ukrainernes favør.


---

9. mai

  • Vladimir Putin holdt mandag en tale under markeringen av den russiske seiersdagen. Dagen er en av de største høytidsdagene i Russland. Den markeres 9. mai fordi klokka hadde passert midnatt da Nazi-Tyskland offisielt kapitulerte for 77 år siden.
  • I talen sammenligna han blant annet styrkene i Ukraina med de sovjetiske soldatene som kjempet mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
  • Han hevdet også at Nato, før Russland gikk til angrep på Ukraina i februar, hadde planer om å angripe Krym-halvøya, som har vært annektert av Russland siden 2014.
  • I forkant hadde vestlige eksperter spekulert på om Putin ville bruke dagen til å varsle opptrapping i Ukraina eller en annen type kursendring i konflikten – eller erklære delvis seier. Men noen slike nyheter kom ikke.

---


HØR VÅRT LANDS PODKAST:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter