Nyheter

Selvkritisk Støre om registrering av flyktninger. Erkjenner apparat med «voksesmerter»

UKRAINA-REDEGJØRELSE: Statsminister Jonas Gahr Støre bruker ord som «voksesmerter» og «flaskehalser» i registrering av flyktninger så langt. Nå skal tempoet bli et ganske annet.

I sin tredje redegjørelse til Stortinget om Ukraina-krigen og utfordringer som treffer Norge, la statsministeren an en selvkritisk tone om flyktningers vei i det norske mottakssystemet.

– På flere av disse områdene har vi hatt voksesmerter. Men tempoet i alle ledd før bosetting er nå økt, sa statsministeren fra Stortingets talerstol.

På to felt som kan straffe Russland, letter Støre på sløret om:

  • Det blir ikke aktuelt å følge EUs stopp for de russiske propaganda-kringkasterne RT og Sputnik.
  • Det vil ta tid å innføre et forbud mot russiske skip i norske havner.

«Ikke noen trøst at det nå går fortere»

Støre forsikrer i redegjørelsen at det nå er foretatt forenklinger i kartleggingen av ankomne. «Innen utgangen av april» skal samtlige som venter på det, være registrert ved mottak.

– Er du lei for at registreringen av flyktninger er gått såpass sent?

– Jeg er ikke enig i at det er gått sent, når bakgrunnen er en krise som ingen hadde planlagt for. Men jeg forstår jo at for dem som venter, er det ikke en trøst at det nå går fortere, svarer statsministeren Vårt Land og erkjenner:

– Vi er utålmodige selv. Vi ønsker fortgang i mottak, kartlegging, bosetting. Jeg venter veldig økning i dagene og ukene som kommer.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) redegjorde om krigen i Ukraina overfor Stortinget tirsdag formiddag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Bosetting kan bli ny flaskehals

Avhengig av antallet som kommer til Norge, kan bosetting senere bli en ny flaskehals, varslet han i redegjørelsen. Kommunene har samlet så langt meldt at de kan bosette 33.375 personer i 2022. Fortsatt har ikke 32 kommuner svart på anmodningen fra IMDi

– Vi venter derfor at det endelige tallet vil bli høyere, sa Støre.

Flere kommuner har imidlertid meldt inn at de kan ta imot langt flere enn de er bedt om. Det gjelder blant annet folkerike Bærum og den langt mindre Agder-kommunen Hægebostad.

---

Ukraina-flyktningene

  • 14.695 ukrainere har søkt om asyl i Norge (tall per 26.4.2022)
  • Knapt 8.000 har fått innvilget kollektiv beskyttelse.
  • Kommuner har sagt at de kan ta imot 33.375 ukrainere.
  • 385 ukrainere er bosatt i norske kommuner.
  • 1.183 flyktninger fra Ukraina er tildelt kommune.
  • Kommuner er anmodet om å ta imot 35.000.
  • 32 kommuner har ikke svart på anmodningen.

---

Har «slanket» kriterier for å passere igjennom

Støre vektla at kriterier ved registrering er redusert fra 24 til tre.

– Det har tatt tid, men før påske var systemene på plass. UDI forventer at man fremover kan få kartlagt fra 200 til 450 per dag, sa Støre.

Støre ser også for seg grep på arbeidsmarkedet.

– Når nyankomne som ikke kjenner sine rettighet skal inn i arbeid, øker faren for sosial dumping, fastslo Støre.

Målet skal ikke være at Ukraina skal tape denne krigen i sakte film

—  Venstre-leder Guri Melby

Kritiske røster – men støtte for hovedlinjer

Fra opposisjonen i Stortinget er tonen mindre utålmodig enn den var i krigsukene frem mot påske. For regjeringen vurderer å gi Ukraina tyngre våpen. Og det settes av 400 millioner kroner til et britisk-administrert våpenfond, slik at Norge indirekte kan bidra for våpentyper vi selv ikke har.

Venstre anla den mest kritiske tonen etter at statsministeren hadde gått igjennom menyen for støtte til Ukrainas kamp.

– Målet skal ikke være at Ukraina skal tape denne krigen i sakte film, sa Venstre-leder Guri Melby.

EUs front mot falske nyheter. Der står Norge utenfor

Etter uker med interne vurderinger kommer Norge ikke EU i møte på ett punkt: Forby medieplattformene RT og Sputnik.

– La det ikke være tvil: Dette er statskontrollerte medier som brukes til å spre desinformasjon og falske nyheter. Deler av dette innholdet er ren krigspropaganda. Men vår grunnlov har særskilt sterkt vern av ytringsfriheten, blant annet med et forbud mot forhåndssensur, opplyste Støre.

Vårt Land omtalte tidligere i vinter rapporten om forrige stortingsvalg fra Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI). Den avdekket jevnlig spredning av nyheter fra russiske påvirkningsnettverk i hjemlige sosiale medier. Ikke minst gjaldt det nyheter fra RT.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var tysdag i Stortinget for å gjere greie for krigen i Ukraina. Her står han saman med Høgre-leiar Erna Solberg i vandrehallen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK

Støre: Kildekritikk er det beste forsvaret

Høyre-leder Erna Solberg etterlyser grep for å unngå at norsk debatt forfalskes med krigspropaganda.

– Nyheter derfra brukes av obskure nettsteder – det sprer seg inn i det norske samfunnet, sa hun i Stortinget.

Men overfor Vårt Land vil ikke Støre love ekstra verktøy:

– I første omgang har vi konstatert at vi ikke kan følge EU, fordi grunnloven er så tydelig. Men det viktigste svaret er at journalister, politikere og folk som har meninger, driver kildekritikk. Jeg tror det er det beste forsvaret, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter