Skulle sjekke ut valget - fant russiske propaganda-avtrykk

Hadde utenlandske aktører forsøkt å påvirke fjorårets stortingsvalg? Støre-regjeringen fikk sent i januar en rapport Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde utarbeidet. Konklusjonen: Ingen tegn til direkte valgpåvirkning.

– Gode nyheter, uttalte en tilfreds ansvarlig statsråd, kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

Men i den omfattende rapporten kan man også finne alarmsignal: Avtrykk fra russiske og kinesiske påvirkningsnettverk. Slike avdekker FFI i sine svært omfattende analyser av Facebooksider, Twitterkontoer og hjemlige nettsider – når man går et år tilbake i tid.

Sjekket bakover – i analyser var det spredning fra øst

Perioden for undersøkelse av valget var fra 1. august til 16. september. Men for å ha sammenligningsgrunnlag ble sosiale medier og nettsteder også analysert opptil to år tilbake i tid. Dermed oppdaget man nettaktivitet som ikke før er publisert i en rapport:

– Informasjon fra det russiske påvirkningsnettverket spres jevnlig i miljøer som er kritiske til norske myndigheter og tradisjonelle medier, og som ønsker et annet perspektiv på aktuelle begivenheter, heter det i rapporten.

Rapporten avdekker også:

• Eksempler på aktivitet i hjemlige sosiale medier som er inautentisk – altså fra anonyme aktører.
• Tilfeller der ikke-statlige utenlandske aktører aktivt forsøker å spre desinformasjon til et norsk publikum.

Teknikk: Forsterke stridstemaer – utenfra

Vårt Land kartla i fjor vår hvordan fremmede makter – spesielt Russland – kunne påvirke det forestående stortingsvalget. Da poengterte eksperter at aktuelle verktøy også handlet om propaganda-påvirkning over tid:

• Polarisere politiske stridstema i sosiale medier i opptakten til et valg.
• Få lenker til sin egen politiske fortelling spredt i sosiale medier. I Facebook-grupper kan debattanter indirekte «rekrutteres» som ufrivillige våpendragere i spredning av forvridde nyhetsoppslag med fremmed opphav.

Dette regnes som «påvirkningsnettverk»

FFIs rapport er den første i sitt slag som også avdekker omfang av og hvordan spredning fra russiske og kinesiske påvirkningsnettverk arter seg i sosiale medier her hjemme. Til «nettverkene» regnes en rekke informasjonskilder:

• Offisielle budskap fra statsmyndighetene selv.
• Statsfinansierte og kontrollerte medier med rolle i propaganda – I Russland eksempelvis mediehusene RT og Sputnik.
• Nettsider myndigheter har innflytelse over. De kan fremstå som uavhengige, men serverer statens versjon av en tematikk.

---

Slik ble valget kartlagt

• FFI-rapporten Uønsket utenlandsk påvirkning? Kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021 har kartlagt nettverkenes spredning av innhold til et norsk publikum.

• Analysene er gjort på Facebook, Twitter og norske nettsider, nyhetsmedier, alternative medier og blogger. Lukkede Facebook-grupper lar seg ikke undersøke.
• FFI har samarbeidet med de skandinaviske analysebyråene Analyse & Tall og Common Consultancy. Oppdragsgiver var Kommunal- og distriktsdepartementet.

---

Selve valget: Fant ikke spor da

Budskap fra Russland og Kina er i rapporten sjekket spesielt, fordi disse statene ble nevnt i Etteretningstjenestens trusselvurdering fra februar i fjor. De to statene ble anslått å ha størst interesse av å påvirke valget.

Men FFI fant altså ikke tegn på påvirkning i de aktuelle førvalgsukene:

– Dersom en aktør skulle forsøkt å påvirke valget, ville nok forsøket etterlatt seg spor. Facebook brukes av svært mange nordmenn generelt, og Twitter er en viktig arena for offentlig debatt. I påvirkningsoperasjoner som er kartlagt, er disse hyppig brukt. Et eller annet sted ville vi da funnet den påvirkningen, sier Eskil Grendahl Sivertsen, fagdirektør ved FFI.

Bruker kinesisk propaganda – men mot Kina

Datagrunnlaget for FFI-rapporten er svært stort. Eksempelvis er 12,5 millioner Facebook-kommentarer på politiske nettsider sjekket ut fra januar til oktober i fjor. 360.000 Twitter-meldinger er gjennomgått i selve valgkamp-perioden.

Men utover valgkampen fant man på norske nettsider, på Facebook og Twitter til sammen 4546 lenker til russiske kilder og 3139 til kinesiske i en toårsperiode fra 1. september 2019–15. september 2021.

Profilene som deler innlegg og lenker fra kinesiske kilder har ett fellestrekk: De er kritiske til kinesiske myndigheter og bruker lenkene i støtte til demokratibevegelser og minoriteter.

Noe annet er det med avtrykkene fra Norges nabo i øst.

De sprer russiske lenker. Hvem er de?

I det store Facebook-universet kan mengden virke begrenset – men spor avdekkes: På Twitter fant man eksempelvis 268 delinger fra det russiske mediehuset RT International og 86 fra nyhetsbyrået TASS. Av delinger på Facebook kom 129 av 345 fra RT. Mediehusene kringkaster utad på engelsk.

Helse – inkludert pandemihåndtering, internasjonal politikk og forsvarspolitikk topper listen over temaer. De ti Facebook-gruppene med flest russiske delinger hadde samlet 41 761 medlemmer.

[ Snowboard-Håkonsen: Skinndemokratiet i Den olympiske komité ]

– Hvilke miljøer handler dette om?

– Der vi har sett mest spredning, er fellestrekket er at de som deler dette innholdet, gjerne har liten tillit til norske myndigheter. Noen av dem er nasjonalistisk anlagt og skeptiske til innvandring, klimakrisen og regjeringens håndtering av koronapandemien, forklarer Sivertsen.

«Ingen tvil om at det er et marked for nyhetene»

– De aksepterer ikke fortellingene fra offentlige myndigheter eller de etablerte mediene. Innhold fra det russiske påvirkningsnettverket ser ut til å bli funnet og spredd naturlig av nordmenn som bruker det som kilde til å underbygge egne meninger, fortsetter han.

– Kan delingene av russiske kilder ha en funksjon i polarisering av norsk debatt?

– Det er i alle fall ingen tvil om at det er et marked for denne typen nyheter og en etterspørsel etter innhold som produseres av de russiske kildene. Mye av det som publiseres på statskontrollerte kanaler som RT, er i tråd med russiske fortellinger basert på desinformasjon og historiefordreining. Men hvor stor effekt det har her hjemme er vanskelig å fastslå, svarer Sivertsen.

Mistenkelig funn: Super-rask spredning

Russere publiserer – og norske brukere gjør altså resten. Men rapporten påviser også at lenker fra russiske kilder er blitt delt i mange forskjellige grupper i løpet av en kort tidsperiode. Det skjer hyperraskt – og fremstår mistenkelig.

En artikkel fra Sputnik News, publisert 12. mars 2020, ble tre dager senere delt i fem ulike norske Facebook-grupper i løpet av 22 sekunder. To av delingene foregikk innenfor samme sekund. Den norske teksten som fulgte med, var identisk i alle innleggene.

Fant anonyme – det gikk på norsk, dansk, russisk …

FFI-teamet fant to «klynger» av det som framstår som utenlandske, anonyme profiler på Twitter som aktivt sprer nyheter og politisk innhold til et norsk publikum.

I en av klyngene var profilene opprettet omtrent samtidig. Fra tre aktører i klyngen var det i sum 632 delinger av innlegg på norsk. Samme gruppering skiftet språk til svensk, dansk, fransk, russisk og færøysk. Internasjonal politikk var en fellesnevner i innleggene.

– Vi vet ikke hvem som står bak. Men vi mener det er inautentisk, sier Sivertsen.

Et kinesisk nettverk omgikk sikkerhetssystem

Ikke-statlige aktører er også aktive i å spre desinformasjon. Et nettverk tilknyttet den kinesiske forretningsmannen Guo Wengui omgikk Twitters sikkerhetssystemer. Formålet var spre negativt innhold om Kinas Kommunistiske Parti og påvirke nordmenns holdning til vaksiner.

– Spredningen var begrenset, men viser jo at Twitter fortsatt kan omgås av aktører som ønsker å spre desinformasjon og at det foregår mye koordinert aktivitet som man må anta har en hensikt, sier Sivertsen.

Råd til regjeringen: Lang-sjekk av valgene

FFI-rapporten anbefaler at fremtidige undersøkelser som de nå har gjort, får et lengre tidsperspektiv enn selve valgkampen.

– Våre funn viser at det finnes flere aktører som driver med målrettet påvirkning mot nordmenn. Vi anbefaler at det gjøres over lengre tid og at vi da kan gå inn og se på langsiktig påvirkning av virkelighetsforståelsen av saker og tilliten til myndighetene, sier Sivertsen.

[ Vårt Land gikk i dybden: Slik kan fremmede makter påvirke stortingsvalget ]

---

Trykk mot demokratiet

To rapporter – FFIs ferske – og Sintefs etter forrige lokalvalg har konkludert med at valg og gjennomføringen av det, ikke er påvirket utenfra.

Men fremmede krefter har ved to anledninger gjort større datainnbrudd på Stortinget.

Etter fjorårets plasserte utenriksministeren ansvaret hos Kina. Ved innbruddet året 2020 fastslo PST at den russiske hackergruppen Fancy Bear sto bak.

Eksperter regner spredning av hackede personopplysninger som mulige verktøy til å påvirke et valg.

---