«Absolutt skandaløst» og «hoderystende galt». Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen hudflettet regjeringens plan om å delfinansiere Ukraina-pakken med bistandsmidler da han var på vei til Kyiv fredag.
– Det er bare tull at vi må ta fra andre budsjetter. Norge må ikke fremstå som en krigsprofitør, som blir søkkrik på denne krigen, sa Egeland til Vårt Land, med henvisning til de høye olje- og gassinntektene som følge av prisøkningen og økt eksport i kjølvannet av krigen.
Forventer friske penger
Den 1. april foreslo regjeringen å bevilge over 14 milliarder kroner til umiddelbare tiltak i møte med konsekvensene av krigen i Ukraina. Spørsmålet om hvor pengene skal hentes fra, er utsatt til senere, men det ligger i kortene at noe vil komme fra bistandspotten i statsbudsjettet.
Selv om Stortinget godkjenner pengebruken i Ukraina-pakken, vil inndekningen avhenge av at SV, som regjeringens budsjettpartner, godkjenner overføringen av penger i revidert statsbudsjett. Men SV støtter Egelands standpunkt i saken.
– Vi forventer at regjeringen henter friske penger for å finansiere Ukraina-pakken, sier Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant og utenrikspolitisk talsperson til Vårt Land.
Med ringvirkningene av Ukraina-krigen, som har kommet oppå klimaendringer og pandemi, mener Fiskaa det er helt feil å ta penger fra bistand nå.
– Det er hundretusenvis av mennesker bare på det afrikanske horn som er i ferd med å dø av sult i løpet av kort tid. Afghanistan, Sahel, Midtøsten – behovene har ikke vært større på svært lang tid.
– Soleklar prioritering
Etter planen skal regjeringen legge frem revidert statsbudsjett den 12. mai, og deretter blir det forhandlinger med SV.
– Vil SV stille ultimatum om å ikke ta fra bistandspotten?
– Det vil være skandaløst og farlig å kutte i bistanden til resten av verden i den situasjonen vi nå står i, sier Fiskaa.
– Men dere kan ikke love å ikke stemme for et revidert budsjett der dette er gjort?
– Det vil være et soleklart og prioritert mål for oss å unngå kutt i bistanden til resten av verden.
[ Jan Egeland: – Norge må ikke fremstå som en krigsprofitør som blir søkkrik på denne krigen ]
Støre: – Helt naturlig
Etter reglene kan utgifter til førsteårs ankomst av flyktninger regnes som bistand. Til tross for sterk kritikk fra både SV, KrF, MDG og regjeringspartienes egne ungdomspartier, AUF og Senterungdommen, ser planen om å hente midler fra bistand ut til å ligge fast.
– Jeg kan bekrefte at det alt vesentligste av et bistandsbudsjett, skal gå til bistand ute i verden, sa statsminister Jonas Gahr Støre på Politisk Kvarter på NRK torsdag.
Så la han til:
– Men at noe av det store flyktningmottaket kommer til å også bli hentet fra bistand, det tror jeg er helt naturlig.
Ap: – Utgiftene løper
Ukraina-pakken omfatter blant annet utgifter til mottak av flyktninger, beredskap og tiltak for bedrifter som rammes spesielt hardt av sanksjonene.
Stortingsrepresentant og fungerende finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, understreker at det ikke er avgjort hvordan pakken skal finansieres. Det som står i proposisjonen om bruk av bistandspenger, er kun en redegjørelse for hva som har blitt gjort tidligere, forklarer hun.
– Hvorfor har dere utsatt inndekningen i stedet for å ta det med i pakken?
– Revidert statsbudsjett er ikke ferdig behandlet ennå. Grunnen til at proposisjonen har kommet nå, er at utgiftene løper uten at regjeringen har fått fullmakt til å bruke dem, sier Christoffersen til Vårt Land.
---
Ukraina-pakke
- 1. april foreslo regjeringen å bevilge over 14 milliarder kroner til umiddelbare tiltak i møte med konsekvensene av krigen i Ukraina.
- Mer enn ti milliarder kroner er tiltenkt integrering og inkludering av flyktninger. 7,1 milliarder av pengene vil regjeringen gi UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.
- Finansminister Trygve Slagsvold Vedum oppfordret Stortinget til å samle seg i et bredt forlik om pakken. Regningen vil regjeringen komme tilbake til.
Kilde: regjeringen.no, Vårt Land
---
