Nyheter

– Norge må ikke fremstå som en krigsprofitør, som blir søkkrik på denne krigen

UKRAINA: Fra bakken i et krigsherjet Ukraina fillerister en preget Jan Egeland regjeringens plan om å dekke deler av Norges flyktningregning med bistandspenger.

Jan Egeland fra Flyktninghjelpen mener Norge må innvilge kollektiv beskyttelse for ukrainere, slik man gjorde overfor bosnierne under krigen på Balkan på 1990-tallet.
Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det er absolutt skandaløst. Det er hoderystende galt hvis regjeringen og opposisjonspartier har tenkt å ta fra en statskasse, som flommer over av penger. På grunn av Ukrainas ulykke, får Norge olje- og gassinntekter som er helt svimlende. Så skal vi altså krafse til oss to til fem milliarder, som i realiteten tas fra verdens absolutt fattigste. Det vil vi bekjempe.

Det sier en preget Jan Egeland til Vårt Land på telefon fra Ukraina. Fredag er generalsekretæren i Flyktninghjelpen på vei til Kyiv for å møte byens borgermester, tidligere tungvektsbokser Vitali Klitschko, og Ukrainas flyktningminister.

På spørsmål fra Vårt Land om Støre-regjeringens plan (se faktaboks) om å dekke deler av sin Ukraina-pakke på 14 milliarder kroner med bistandspenger, nærmere bestemt mottak av flyktninger i Norge, er Egeland ikke nådig:

– Revisorene i Finansdepartementet og på Stortinget må forstå at dette har null med overoppheting av norsk økonomi å gjøre. Disse pengene skal brukes i Afghanistan, Kongo og andre land som faller i skyggen av Russlands krig. Der har levekostnader, særlig matpriser, eksplodert. Det er bare tull at vi må ta fra andre budsjetter. Norge må ikke fremstå som en krigsprofitør, som blir søkkrik på denne krigen.

Også Solberg-regjeringen dekket deler av regningen med bistandspenger da uvanlig mange asylsøkere, deriblant flyktninger fra borgerkrigen i Syria, ankom Norge i 2015. Nå har Erna Solberg utfordret Støre-regjeringen til å inngå forlik om Ukraina-pakken med Høyre alene for å unngå en «ny budrunde» i Stortinget.

Kamp mot klokka for å forsyne byer som snart kan bli beleiret

Fredag hevdet en russisk general at Russland ønsker å ta kontroll over hele Donbas-regionen og det sørlige Ukraina og opprette en korridor til utbryterrepublikken Transdnjestr i Moldova, melder NTB. Flyktninghjelpen arbeider nå under tidspress i Øst- og Sør-Ukraina, forteller Jan Egeland:

– Vi distribuerer nå livsnødvendig mat og nødhjelpsartikler. Det er et kappløp mot tiden, fordi den russiske offensiven er så voldsom at mange områder vi i dag når fram til kan bli beleiret, sier han.

Nå er 6.500 matkasser skreddersydd for mennesker i bomberom på vei ut, forteller Egeland. Han kaller beleiringer «den verst tenkelige måten å behandle sivile på»:

– Det er en grusom militær logikk å sulte ut styrker, som du ikke har kapasitet til å slå militært, og samtidig sulte ut sivilbefolkningen, som verken kan komme ut eller få hjelp inn. Det fører til fryktelige lidelser. Mennesker dør av sykdom, sult og dårlig hygiene, av mangler, langsomt men sikkert.

FILE - Servicemen of the militia from the Donetsk People's Republic walk past damaged apartment buildings near the Illich Iron & Steel Works Metallurgical Plant, the second-largest metallurgical enterprise in Ukraine, in an area controlled by Russian-backed separatist forces in Mariupol, Ukraine, Saturday, April 16, 2022. Mariupol, which is part of the industrial region in eastern Ukraine known as the Donbas, has been a key objective for Russia since the start of the Feb. 24 invasion. (AP Photo/Alexei Alexandrov)

– FN-tall gir intet bilde av hva som foregår i beleirede områder

Den siste tiden har verdens blikk vært rettet mot Mariupol i sørøst ved Azovhavet. Russland hevder å kontrollere den utbombede byen, bortsett fra et stålverk hvor ukrainske styrker og sivile har forskanset seg.

Egeland tror større grusomheter kan skjule seg i byen enn man kanskje har inntrykk av:

– Mariupol har vært en endeløs massakre av sivile. Det har vært meningsløst å bruke FNs høykommissær sine tall på drepte, for de skal ha sikre kilder og dobbeltverifiserte kilder. Det gir intet bilde av hva som foregår i beleirede områder, eller i områder med kryssild. I Mariupol var sivilbefolkningen alene under bombardementet. Ingen av oss kunne hjelpe dem, fordi de militære ikke slapp hjelpearbeidere inn.

Nå frykter han at tragedien skal gjenta seg i flere byer i Øst-Ukraina, som allerede er preget av åtte år med stillingskrig og kamphandlinger:

– Jeg er veldig redd for Sievjerodonetsk, som var Flyktninghjelpens hovedkvarter i Øst-Ukraina. Vi hadde 50 ansatte og et stort hjelpeprogram derfra ut i Luhansk og Donetsk. Nå tror jeg vi bare har to av våre ansatte i byen, og som bare så vidt klarer å overleve. De forteller helt hjerteskjærende historier om døde i gatene og at det er umulig å begrave sivile. 80 prosent av byen er helt eller delvis ødelagt. Den blir snart beleiret, frykter vi, sier Egeland.

Han kaller krigen «mer eksplosiv og brutal enn noen annen jeg har opplevd».

Elderly people are evacuated from a hospice in Chasiv Yar city, Donetsk district, Ukraine, Monday, April 18, 2022. At least 35 men and women, some in wheelchairs and most of them with mobility issues, were helped by volunteers to flee from the region that has been under attack in the last weeks. They are being transported to Khmelnytskyi, in western Ukraine. (AP Photo/Petros Giannakouris)

– Jeg tenker på dem hver dag

I februar, få uker før krigens utbrudd, besøkte Jan Egeland landsbyen Opytne sammen med NRK. Den lå midt i et slags ingenmannsland langs frontlinjen mot pro-russiske styrker i Donetsk-regionen i Øst-Ukraina. Bare eldre var igjen, alle andre hadde flyktet.

– De var 37 eldre. Snittalderen var godt over 70 år i landsbyen. «Vi kommer ikke til å flykte», sa de, «vi har ikke noe sted å gå». Flere var syke, flere var funksjonshemmede, minnes Egeland i dag.

Nå er ti tusener av eldre, mange med funksjonsnedsettelser, fanget og ute av stand til å flykte, ifølge Flyktninghjelpen. Allerede før krigen var Øst-Ukraina preget av fraflytning og en aldrende befolkning.

– De er eldre gruvearbeidere og deres enker som er igjen. Landsbyene jeg nevnte er typiske, sier Egeland.

– Vet du hva som skjedde med menneskene du traff der?

– Jeg tenker på dem hver dag. Dette er landsbyer, som nå er under russisk kontroll. Seks av våre egne ansatte, som er fra disse områdene, er i byer og landsbyer som er tatt over av russiske styrker. Vi har i realiteten lite eller ingen kontakt med dem. Jeg håper det beste og frykter det verste.

– Hva frykter du?

– At alt vi hadde bygget opp igjen der, er ødelagt på ny. At disse eldre sitter alene i sine mørke, små jordkjellere og skjelver – hvis de er i live. For der klarer vi ikke å komme fram, sier Egeland.

Jan Egeland meets internally displaced families in a collective site for displaced people in Novyi Rozdil city, Lviv region.

The family fled from Kharkiv. Only days after arriving to safety in Lviv, they learned that their home was completely destroyed by heavy shelling. They worry for their relatives that stayed back home, and fear new shelling in Lviv.

Photo: Laila Matar/NRC

Møtte internt fordrevne: – Da er man mentalt ute av balanse

Flyktninghjelpen bemanner nå opp fra 80 til 200 medarbeidere i Ukraina på få uker, blant annet takket være norske gaver.

– Vi retter innsats mot menneskene i krigssonene, der vi har et fortrinn i å hjelpe, sier Egeland.

– Når blir det for utrygt å få ut hjelp i øst og sør?

– Det er veldig farlig. En av våre lokale samarbeidspartnere, som gjør mye av den lokale distribusjonen, hadde to kollegaer som ble drept i hjelpearbeidet. Vi må hele tiden balansere risikoen for hjelpearbeiderne våre mot risikoen vi må ta for å nå fram til de mest utsatte, svarer Egeland.

I øst har mange samfunn allerede levd med utrygghet og kamphandlinger siden 2014. Egeland mener hele samfunn har fått «massive traumer» i Ukraina, og at mange nå også retraumatiseres. Torsdag fikk han selv møte internt fordrevne ukrainere.

– Hva konkret gjemmer seg bak ord som «massive traumer»?

– Det er flere på flukt internt i Ukraina enn som har flyktet ut av landet. De har fryktelige historier å fortelle. De har levd i konstant frykt. Da er man fullstendig mentalt ute av balanse.

A worshipper prays as others wait in line on their knees during Easter Orthodox Christian celebrations at the Saints Peter and Garrison church in Lviv, western Ukraine, Friday, April 22, 2022. New satellite images show apparent mass graves near Mariupol, where local officials accused Russia of burying up to 9,000 Ukrainian civilians to conceal the slaughter taking place in the ruined port city that's almost entirely under Russian control. (AP Photo/Francisco Seco)

Ønsker seg våpenhvile i den ortodokse påsken

Denne helgen begynner den ortodokse påsken. Pave Frans er blant dem som har bedt om en våpenhvile i høytiden. Men Russland skal ha avvist et forslag om det, hevder Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, ifølge NTB.

– Det er fryktelig. Påskens budskap skal nettopp være fred og håp. Da bør det være mulig å få en våpenhvile. Da kan vi redde liv øst og sør i Ukraina, sier Egeland.

---

Ukraina-pakke

  • 1. april foreslo regjeringen å bevilge over 14 milliarder kroner til umiddelbare tiltak for møte med konsekvensene av krigen i Ukraina.
  • Mer enn ti milliarder kroner er tiltenkt integrering og inkludering av flyktninger. 7,1 milliarder av pengene vil regjeringen gi UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.
  • Finansminister Trygve Slagsvold Vedum oppfordret Stortinget til å samle seg i et bredt forlik om pakken. Regningen vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
  • Regjeringen skriver i sin proposisjon om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina at: «En betydelig andel av utgiftene til flyktningtiltak i Norge som fremmes i denne proposisjonen, kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA) i henhold til regelverket til OECDs utviklingskomité. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2022 komme tilbake med forslag til bevilgning for ODA-andelen av disse utgiftene, samt en vurdering av tilhørende inndekning på bistandsbudsjettet.»

Kilde: regjeringen.no, Vårt Land

---

NB: Denne artikkelen er endret:

• 24. april klokken 10.50: Et sitat fra regjeringens proposisjon ble ble lagt til i faktaboksen.

• 25. januar klokken 09.35: Feil rettet. Opprinnelig sto det at Russland fredag kunngjorde at de ønsker å ta kontroll over hele Donbas-regionen og det sørlige Ukraina og opprette en korridor til utbryterrepublikken Transdnjestr i Moldova. Det riktige er at en russisk general hevdet dette.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter