– Vi kan ikke finansiere hjelp til ukrainske flyktninger ved å kutte i bistandsbudsjettet. Norge kan og må stille opp både for ukrainske flyktninger og for mennesker på flukt over hele verden, Astrid Hoem, leder i AUF.
Sammen med Senterungdommen går AUF-lederen mot moderpartiene og sier seg enige med kritikken MDG, SV og KrF har fremmet: Ukraina-pakken må dekkes inn finansielt andre steder enn i bistandsbudsjettet.
Gir en tydelig utfordring
Senterungdommen og AUF er beredt til å utfordre moderpartiene på å skjerme bistand fra kutt opp mot regjeringens budsjettrevidering i mai.
– Vi har god og tett dialog med våre folk i både finans- og utenriksdepartementet, og er klare på hva vi ønsker. Vi mener Senterpartiet burde prioritere annerledes, og at de ikke burde ta midler fra bistandsbudsjettet for å finansiere Ukraina-pakken, sier fungerende leder i Senterungdommen, Andrine Seppola.
Også AUF leder Hoem er kritisk til regjeringens forslag som nå ligger på bordet.
– Vi har vært tydelige med dem om at vi ikke ønsker kutt i bistandsbudsjettet, det må holdes på en prosent og det må brukes på bistand.
Ingen konkrete forslag på bordet
Den såkalte Ukraina-pakka er på 14,4 milliarder kroner. Pengene fordeles grovt sett slik:
- 3 milliarder kroner til hastetiltak for å ruste opp forsvar og beredskap.
- 10,7 milliarder kroner på å møte flyktningstrømmen.
7,1 milliarder alene vil gå til å håndtere ankomster. I forslaget som ble lagt frem fredag 1. april står det svart på hvitt at store deler av summen vil bli hentet fra årets bistandsbudsjett på over 40 milliarder kroner.
Regjeringen har ikke lagt noen nye opplysninger på bordet om hvordan bistandsmidler kan bli sluset inn til flyktningtiltak. Det kommer først i revidert nasjonalbudsjett i mai.
I skrivende stund er Arbeiderpartiet og Senterpartiet på linje med Høyre og FrP om å bruke bistandsmidler på flyktningtiltak her til lands. Miljøpartiet De Grønne (MDG), KrF og budsjettpartner SV stiller seg derimot bak varskoet om å ligge unna bistandskutt.
Senterungdommen mener at KrF ikke burde rope så høyt i saken.
– KrF og de borgerlige burde ikke være særlig høye i hatten nå. Det var de som gikk inn for at midler fra bistandsbudsjettet ble brukt i krisepakker under flyktningkrisen i 2015, og har vært foregangspersoner for dagens praksis, sier Seppola.
Hun håper likevel at partiene på Stortinget vil komme til enighet om en pakke som er best mulig for alle som nå må flykte fra hjemlandet sitt, og er rammet av krigen.
To tanker i hodet samtidig
Regjeringens ungdomspartier danner felles front for å frede én-prosenten som settes av til bistand i statsbudsjettet hvert år, og mener at man må klare å ha to tanker i hodet samtidig.
– Det er helt klart at vi må stille opp med alt vi kan for ukrainske flyktninger. Samtidig kan vi ikke finansiere dette ved å kutte i bistandsbudsjettet. Vi kan ikke ta de kuttene fra noen av verdens aller fattigste, sier AUF-leder Astrid Hoem.
---
Runder om krisepakke
- Fredag 1. april la regjeringen frem en rekke tiltak for å styrke norsk beredskap, forsvaret og sikre forsvarlig mottak av ukrainske flyktninger.
- Til Vårt Land bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen ville bruke såkalte ODA-godkjente bistandsmidler til mottak av flyktninger her hjemme.
- SV er regjeringens avtalte budsjettpartner. En serie varsler har kommet fra SV mot å røre bistand til fattige.
---
Senterungdommen mener at i tillegg til pandemi, sult og konflikt, så får Ukraina-krigen ringvirkninger i hele verden. Derfor er det viktig at Norge bidrar.
– Norge har verdens største sparebøsse, Oljefondet, og har mulighet til å bidra økonomisk der andre må ta opp lån for å gjøre det samme. Da blir det feil å gjøre store omprioriteringer i bistandsbudsjettet nå, sier fungerende leder i Senterungdommen, Andrine Seppola.
