De to tidligere regjeringspartiene får seg en omdømme-smell i foreløpige tall fra valgundersøkelsen og en sammenstilling valgforsker-veteranen Bernt Aardal nylig har publisert.
Så sent som i 2013 svarte 28 prosent av velgerne at KrF hadde best barne- og familiepolitikk. Ved fjorårets valg var andelen bare 14. Også sakseierskap på andre kjernefelt faller.
– Opplever man fallende sakseierskap over hele linjen, er det gjerne et tegn på at partiet ikke har klart å markere seg eller ikke treffer tidsånden, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.
Selv om klimasaken var viktigst ved fjorårets valg, oppga bare syv prosent at Venstre hadde god politikk på feltet. For to valg siden var partiet i tet, med 23 prosent.
Et tilbakeblikk – varsellamper blinker
Sakseierskap er graden av eierskap partiene har til politikkfelt. I undersøkelsene spør man velgerne – uavhengig av hva de stemte – om hvem som har best politikk på ulike områder.
Aardals tidslinjer går tilbake til valget i 2005 – og kan få varsellamper til å blinke i flere partier. Ikke minst KrF.
Etter glanstiden da KrF i regjering hadde fått innført kontantstøtten, sa 42 prosent at KrF hadde best barne- og familiepolitikk. Det var ved valget i 2005. Ved alle stortingsvalg siden har det aldri vært lavere enn 20 prosent. Før altså i høst.
Taper eierskap på bred front
For KrF viser kurven fallende grep om en rekke saksfelt – blant annet:
- Eierskap i eldrepolitikk synker: I 2005 mente nær en av fem velgere at KrF hadde best politikk. I 2021 var det lave seks prosent.
- På det som var viktige markeringsområder de siste tiårene, svekker partiet grepet om både skole- og helsepolitikk.
- I alle de siste fire valgene er det bare én prosent som mener miljøpolitikk er noe KrF er best på. Det er bunnplass i norsk politikk.
Valgforsker: Kontantstøtten traff tidsånd. Dengang.
Det å ha eierskap til saker er viktig når partier skal jakte nye velgere – og gir dem plass på scenen når sakene deres er oppe til debatt.
Aardal påpeker at svært sentrale punkter i KrFs politikk ligger under «paraplyen» barne- og familiepolitikk. Det har samlet partiet innad – og tidvis hatt bra appell utad. Men nå har partiet en utfordring:
– Partiet fikk en genial idé med kontantstøtten, men traff da også en trend i tiden. Da kom velgerne også fra grupper som egentlig lå langt unna grunnfjellet, sier Aardal.
Venstres fall i sakseierskap er noe av det mer overraskende i de nye tallene
— Valgforsker Bernt Aardal
Hadde miljøministeren – fikk sjokktall i klimavalg
I delmaterialet fra valgundersøkelsen som nylig ble presentert, var det ett funn tydelig: Klima- og miljø var den desidert viktigste saken for norske velgere. 30 prosent av velgerne rangerer området høyest.
Men miljøpartiet Venstre gikk på en smell: Selv om partiet hadde hatt klima- og miljøministeren siden 2018 og fanesaken var i vinden, er troverdighet svekket blant velgere flest.
– Venstres fall i sakseierskap er noe av det mer overraskende i de nye tallene, sier Aardal.
---
Sjekker ut stortingsvalget
- Valgforsker Johannes Bergh leder arbeidet med å analysere stortingsvalget i fjor høst. Neste år ventes en fullstendig rapport.
- Siden den første valgundersøkelsen i 1957 har Institutt for samfunnsforskning spurt velgerne om hvilke saker som er viktige ved stemmegivning.
- I forrige valg var innvandring den desidert viktigste saken. I fjor havnet temaet langt ned på listen.
---
Slik taper et grønt parti terreng
Fra 2013 – perioden i borgerlig samarbeid – har Venstres sakseierskap til miljø svekket seg.
- MDG og SV har størst eierskap på feltet – selv om også MDGs har falt.
- Både Ap og Høyre rangeres høyere enn Venstre. Partiet har bare Frp og Rødt under seg.
- Etter 2005 har alltid over 10 prosent av velgerne i undersøkelsene plassert Venstre som parti med best miljøpolitikk. Nå er det altså bare syv prosent.
[ Da sønnen i Ukraina ringte og fortalte om krigen, nektet faren å tro ham ]
Valgforsker Aardal tror det ligger flere årsaker bak Venstres grønne omdømmefall og KrFs svekkede velgertekke. Faktorer som utydelighet og regjeringsansvar kan være en del av forklaringen.
– Det er stor konkurranse om sakseierskap og det å få vist fanen høyt på områder i politikken. Men også velgernes reaksjoner på hva man har klart å få til i regjering kan spille inn.
Slik forklarer Rotevatn omdømme-fallet
Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn var klima- og miljøminister for partiet da valgkampen pågikk.
– Hvorfor taper Venstre omdømme, Rotevatn?
– Miljøsaken er blitt bredere og viktigere for flere partier. Ethvert parti forsøker å ha ordentlig miljøpolitikk og det er positivt, svarer han.
Rotevatn erkjenner at partiet burde scoret høyere:
– For partiets egne velgere er miljøsaken fortsatt viktigst. Som parti må Venstre ikke hvile et sekund, alltid ha den beste miljøpolitikken og bli enda flinkere til å profilere denne.
MDG i en klasse for seg
Også tidligere regjeringsmakker Høyre har på flere felt tapt sakseierskap ved de siste tre valgene: Eksempelvis på kjernefelt som skatt, skole og helse. Frp har størst eierskap i innvandringspolitikken, men Ap ligger hårfint bak.
Miljøpartiet De Grønne var ved siste valg i en klasse for seg: Det er nesten bare miljøfeltet velgerne gir partiet karakter for å ha god politikk på. Skole, helse og eldrepolitikk? Der står MDG i null.
[ Vedum til bunns, mens Solberg får knall-tall i krisetiden ]
