Nyheter

Tok omkamp om rusreform – tapte i Stortinget

NARKOTIKA: Høyre, Venstre, SV, Rødt og MDG sin omkamp om rusreformen er slått ned i Stortinget. Samtidig letter regjeringen på sløret om sin reform.

Det begynner å nærme seg ett år siden Solberg-regjeringens rusreform ble nedstemt i Stortinget. Det skjedde etter en vår med steile fronter og følelsesladd debatt i avisenes spalter og partienes landsmøtesaler.

Stridens kjerne var reformens aller viktigste tiltak: Avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.

Men allerede samme år trommet Høyre, Venstre, Rødt, SV og MDG til ruspolitisk omkamp. Før jul fremmet de et tverrpolitisk forslag i Stortinget om å gjennomføre rusreformen. Initiativet kom fra Venstre.

Nå er Solberg-regjeringens reform slått ned på ny i Stortinget. Det går fram av Helse- og omsorgskomiteens innstilling, som kom tirsdag. Forslaget stemmes ned av Ap, Sp, Frp, KrF og nykommeren i Pasientfokus.

Antydning om hvem som skal regnes som «rusavhengig»?

Støre-regjeringen har også varslet reformer på rusfeltet. Hurdalsplattformen sier nemlig ikke bare nei til generell avkriminalisering av narkotika. Den sier også ja til at «personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner».

Men hvem skal regnes som rusavhengig? Det har vært gjenstand for debatt. Ap og Sp sine medlemmer i helse- og omsorgskomiteen antyder en avgrensning i den ferske innstillingen.

Det er «personer med omfattende og alvorlig rusproblematikk og avhengighet» som skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner.

Letter på sløret om veien fram mot Støre-rusreform

Rett før Helsekomiteen skulle møtes tirsdag, rykket også helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ut i Dagbladet. Der lettet hun på sløret om regjeringens eget reformarbeid på rusfeltet:

  • Det pågår en utredning i Justisdepartementet om hvordan – eller hvorvidt – det kan gis straffefritak bare for personer med rusproblemer og ikke for alle rusbrukere.
  • Arbeidet er med forebyggings- og behandlingsreformen regjeringen varslet i Hurdalsplattformen, er nå påbegynt. Det skal munne ut i en stortingsmelding.

Som del av en slik reform vil regjeringen fremme et nasjonalt program for forebyggende arbeid blant barn og unge. Det fremgår av Helsekomiteens innstilling.

Regjeringen ønsker å legge fram hele pakken sin for rusfeltet samtidig neste år, varsler Ingvild Kjerkol i Dagbladet.

---

Rusreformen

  • I 2021 fremmet regjeringen Solberg sitt forslag til rusreform.
  • Narkotika skulle fortsatt være forbudt, men mindre mengder til eget bruk ikke lenger straffes.
  • Hjelp og påbud om time hos et ruskontor skulle erstatte straff.
  • Reformen ble stemt ned i Stortinget av Ap, Sp og Frp.
  • De fryktet at en slik generell avkriminalisering ville hindre forebygging og føre til at flere unge prøver narkotika.
  • Ap og Sp ønsket i stedet å la tunge rusmisbrukere slippe straff.

---

Rivende juridisk og politisk utvikling på rusfeltet

Det har vært en rivende politisk og juridisk utvikling på rusfeltet siden juni i fjor.

Selv om den borgerlige regjeringens rusreform ble nedstemt, så påla faktisk Stortinget regjeringen å fremme lovendringer som fjerner fengsel fra strafferammen for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

Loven er ennå ikke endret, men som Vårt Land meldte tidligere i år har domstolene allerede begynt å gi langt mildere straff i slike saker. Flere slike prinsippsaker venter nå i kø på behandling i Høyesterett.

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui, hevdet nylig i Vårt Land at straff mot tunge rusmisbrukere nå har blitt grunnlovsstridig, som følge av Stortingets behandling av Solberg-regjeringens rusreform.

Og i Oslo-politikken har det rødgrønne byrådet gått sammen med opposisjonen minus KrF: De har varslet at de vil gjennomføre så mye av Solberg-regjeringens rusreform som dagens lovverk tillater.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter