Nyheter

Slik pågår en norsk mot-offensiv mot fiendebildet av Russland

PROPAGANDA: I ytterkantene av norsk politikk har ingen forsvart Russlands krig mot Ukraina. Men i sosiale medier driver et knippe aktører jevn kamp for et mer forståelsesfullt bilde av angriperen.

De er marginale i norsk politikk – omtales gjerne som «russland-forståere». Men med engasjement angriper de svartmaling av Russland etter angrepet. I sosiale medier får de «applaus» fra en sammensatt tilhengerskare.

Blant aktørene er Hendrik Weber. Vårt Land avdekket i fjor hvordan han drev omstridte reiser til støtte for Russlands anneksjon av Krym og i solidaritet med russisk-støttede separatister i Øst-Ukraina. Oppslagene om reise ga ham en rolle i russisk mediepropaganda.

Da var han Rødt-politiker. I forrige uke fikk partiet hans nok.

Støtter ikke krig - men angriper vestens versjoner

I etterkant av Russlands invasjon har Vårt Land sjekket deler av det hjemlige Facebook-universet og gir et innblikk der en motkultur til det vestlige bildet av Putin-styret utfolder seg.

Ingen av aktørene støtter Russlands angrep. Men president Vladimir Putins narrativ om Ukraina som «trussel» og at Nato lar ukrainske nynazister være verktøy mot Russland inngår i en variert motoffensiv på Facebook:

• En pro-russisk tidligere førstelektor har politi-anmeldt Jonas Gahr Støre for støtte til terrorisme etter norske våpenleveranser.

• Blant aktørene er Fitness-profil og vaksine-motstanderen Kari Jaquesson. Hun serverer jevnlige angrep på vestlig dobbeltmoral og sanksjoner mot Russland.

Var Rødt-politiker - tar nå sin egen regi

Artikler fra Steigan.no med angrep på USA, Nato og vestlige holdninger til krigen deles jevnt og trutt blant enkelte venstre-aktivister og «russland-forståere», viser Vårt Lands gjennomgang.

I motoffensiven har Hendrik Weber tatt sin egen regi. Inntil nylig var han gruppeleder for Rødt i Alver kommune.

Weber leder Folkediplomati Norge, en organisasjon for dialog og et mer vennlig forhold til Russland. Så sent som i september publiserte Weber et Facebook-foto av seg selv sammen med Putin-regimets utenrikspolitiske pressetalskvinne, Maria Zakharova.

---

Motstemmer i krigsdebatt

  • 25. februar innledet Russland et fullskala angrep på Ukraina.
  • I Norge har samtlige partier fordømt invasjonen. Men i sosiale medier inntar også motstemmer mot den vestlige fordømmelsen debatten.
  • Her hjemme tilhører aktørene i stor grad venstresiden. Budskapet de poster videre på Facebook er gjerne internasjonale «ekspertkilder» med brodd mot Nato.

---

Inn på teppet

Da Russland fire dager før angrepet på Ukraina anerkjente selvstendigheten til separatistrepublikkene Donetsk og Luhansk, publiserte Weber en gratulasjon på sin egen Facebook-profil. Men inni kommentar-applausen fra meningsfeller, kom det også pepper fra Rødt-profiler.

I forrige uke tok distriktsstyret i Rødt affære og innkalte Weber på teppet, skrev Bergens Tidende (BT) før helgen.

– Det ble satt i gang disiplinærtiltak. Weber meldte seg ut skriftlig og vi tok dette til etterretning. Så meldte vi ham ut, slik han selv ba om, opplyser distriktsleder Rose Maiken Flatmo til Vårt Land.

Webers versjon er denne:

– De ville jeg skulle beklage gratulasjonen, men det ville jeg ikke. Da var det to alternativer: Melde meg ut - eller bli ekskludert. Derfor forlot jeg partiet før en eksklusjon ble iverksatt.

Hendrik Weber

Produserer serie av egne videoer etter angrepet

Overfor Vårt Land poengterer Weber at han ikke støtter Russlands fullskala-angrep på Ukraina:

– Jeg hadde ønsket at styrker gikk inn i disse to republikkene og forsvarte dem, men ikke ønsket at russiske tropper gikk videre inn i Ukraina, sier Weber.

Men etter krigsutbruddet har han vært særdeles aktiv med å spre mot-budskap til fordømmelsen av Russland og det vestlige nyhetsbildet om krigen.

Siden krigsutbruddet har han publisert seks egenproduserte, talkshow-aktige videoer på YouTube med et mer forståelsesfullt syn på Russland. Et program om forfølgelse av russere i Norge er lastet opp 4.500 ganger.

Helsingforskomiteen har en agenda. Jeg ser dem som en useriøs kilde

—  Hendrik Weber, Folkediplomati Norge

«6,5 løgner om Ukraina»

I videoen «6,5 løgner om Ukraina» angripes Den norske Helsingforskomite for en nettartikkel med «Åtte spørsmål og svar om Ukraina».

– Helsingforskomiteen har en agenda. Jeg ser dem som en useriøs kilde, sier Weber.

– Hvorfor lager du disse sendingene og hva vil du med dem?

– For å få frem et annet syn som ikke kommer frem i norske medier. I pressen er fremstillingen enkel: Putin er syk - og ferdig. Men det har vi hørt i 20 år. Med videoene får folk selv vurdere bildet.

Skjermdump fra Hendrik Webers video. Her med Bjørn Nistad

Har meldt Støre til politiet

Webers hovedmakker i flere av sendingene er Bjørn Nistad, tidligere førstelektor ved Universitetet i Oslo. I 2015 ga han ut biografien Russlands redningsmann - om president Putin.

Siden starten av krigen har Nistad postet krasse egne meninger og innslag fra russiske medier. Putins «forsvarstale» for angrepet - fra medieselskapet RT - ble lagt ut dagen da krigen hadde startet. Han har også publisert at han har politianmeldt Norges statsminister for terrorisme.

En professor i sving - snart med bok om «Russophobia»

En annen aktør fra akademia som deles videre i sosiale medier er professor Glenn Disen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Russlands angrep på Ukraina er en stor feil, skrev han rett etter angrepet.

Men Russlands-forskeren poster jevnlig mer russisk-vennlige synspunkter på Facebook - også etter krigsutbruddet. Snart lanserer han boken «Russophobia» - om irrasjonell frykt for Russland.

Avisen Khrono skriver at han jevnlig har møtt kritikk for rollen som kommentator i RT, tidligere Russia Today. Medieselskapet anses som en del av russiske myndigheters propaganda-maskineri.

Pål Steigan, sjefredaktør for Steigan.no. Egen video om Ukraina-krig

Steigans nettsted - kilde til spredning av krasse utfall

En atskillig større spreder av nyheter med innslag av Russlands fortelling om Ukraina er nettavisen Steigan.no. Sjefredaktøren Pål Steigan var kjent og profilert som leder av Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) fra 1975 til 1984.

I senere år har nettstedet formidlet vaksinekritiske nyheter, beske utfall mot vestlig imperialisme og kritikk av Natos «krigføring» og styrkeoppbygging.

Steigan tar avstand fra krigen. Men nettstedet er flust av overskrifter mot Natos opptreden både i forkant og nå. Overskrifter kan handle om «det stygge ansiktet til Vest-Europas anti-russiske rasisme». Vestlig «samarbeid med nazister» trekkes også frem.

Steigans egen videokommentar om krigen - med kritikk av vestlige økonomiske sanksjoner mot Russland - er på Facebook delt 1.300 ganger. I følge Steigan selv har videoen 130.000 visninger.

«Sanksjonene rammer oss mer enn Russland»

Innlegg fra Steigan.no publiseres også av det beslektede nettstedet Derimot.no. Nettstedet tar ikke stilling til krigen, men konstaterte ved invasjonen: Russlands varsko «til fullstendig døve vestlige politikere» realiseres nå i handling.

I nyhetsmenyen: «Sanksjonene rammer oss mer enn Russland», «Stans demoniseringen av Russland» og «Russerhatet kommer frem nå - vestlige nynazister til Ukraina».

Derimot.no driftes av Knut Lindtner. I 35 år var han medlem av Norges Kommunistiske Parti før han ble ekskludert. I desember i fjor skrev bladet Kampanje at Derimot.no «skaper større engasjement i sosiale medier enn flere av Norges største etablerte aviser».

Foto av innlegg hos Kari Jaquesson - Facebook

Fitness-kjendis: «Sadistisk kollektiv avstraffelse»

En enkeltaktør er spesielt besk og ivrig i Facebook-innlegg: Vaksine-aktivist og fitness-kjendis Kari Jaquesson.

– Sadistisk kollektiv avstraffelse av det russiske folket for beslutningene til deres regjering, tordner hun mot vestlige sanksjoner på Facebook.

Der har hun 15.000 følgere. Nær daglig siden krigen startet har hun postet kritikk mot det vestlige bildet av Ukraina-krigen.

Jaquesson tar avstand fra Russlands angrep, men pøser på med påminnelser om andre kriger, som Jemen og Syria. Hun deler flittig nyheter fra Steigan.no.

Partiet De Kristne serverer sin mellomløsning

Også fra Partiet De Kristne (PDK) fremsettes korrigerende syn på krigsbildet. På PDKs Facebook-side har partileder Erik Selle nylig publisert bilder og film fra partiets egen nødhjelp-reise til Polens grense, men også lenker til intervju med Document.no.

Selle er sjokkert over Russlands krig, men kritiserer økonomiske tiltak mot Russland. Han ønsker en mellomløsning - en tematikk han mener er tatt opp mellom Putin og Frankrikes president Emmanuel Macron: «Russland kan få Krim og de to områdene Luhansk og Donetsk. Pluss et løfte om at Ukraina ikke skal bli med i Nato. Det kan være nok til at Putin kan trekke seg ut».

I en artikkel på Resett.no i januar advarte Selle mot en forestående krig. Han minnet også om at «Russland er en kristen sivilisasjon» og at vesten bør finne tilbake til sine kristne røtter.


Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Mer fra: Nyheter