Nyheter

Skoler slagmark for amerikansk kulturkrig

SENSUR: Bøker blir fjernet fra skolebibliotek, lærere mister jobben, skolemøter blir slåsskampsarenaer. Flere lovforslag kan straffe lærere som underviser «feil». Den amerikanske kulturkampen utkjempes på skolene.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

  • En foreldregruppe i Nevada krevde at lærerne skulle gå med kroppskamera slik at foreldre kunne følge med på det læreren lærte elevene.
  • En prisvinnende bok om Holocaust ble fjernet fra biblioteket på en skole i Tennessee fordi den inneholdt banning og nakenhet.

Kampen om hva barna skal lære og hva de skal lese, er ikke nytt i USA. Det har vært en av de mest betente politiske sakene i flere tiår.

– Hva slags informasjon barna skal få i undervisningen, blir i ytterste konsekvens hva slags land man mener USA skal være, hva det vil si å være amerikansk og definisjonen av hva som er gode, amerikanske verdier.

Det sier Hilde Løvdal Stephens, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, og en av Norges fremste eksperter på amerikansk samfunnsliv og kristenkonservatisme i USA.

– Bare tenk tilbake på borgerrettsbevegelsen på 60-tallet. Skolen var helt sentral – hvem skal være i klasserommene sammen, hva skal man lære, sier hun.

Matt Hawn works at his home Nov. 12, 2021, in Kingsport, Tenn. Hawn was fired from Sullivan Central High School after school officials said he used materials with offensive language and failed to provide a conservative viewpoint during discussions of white privilege in his contemporary issues class, which has since been eliminated. (AP Photo/Wade Payne)

Mer enn noen gang før

Men nå er det flere saker enn noen gang før. Kampen foregår i skolestyrene, som er politisk valgte organ. Den foregår også i delstatsforsamlinger, hvor lover for statene vedtas. Hver stat har en guvernør, en lovgivende forsamling og et eget rettsvesen.

Skolestyrene har blitt kamparena for konservative foreldre, politikere og aktivister. Ikke bare om bøker og undervisning. Etter at koronapandemien brøt løs, også en slagmark for foreldre som raser mot munnbindkrav og vaksinetvang.

– Pandemien har gjort folk enda mer urolige. Tanken på at myndighetene skal regulere hva du gjør, har ikke klangbunn hos amerikanere. Det har skrudd opp temperaturen, sier Løvdal Stephens.

A woman carries a sign critical of the McMinn County School Board, Thursday, Feb. 10, 2022, in Athens, Tenn. The McMinn County school board heard from concerned citizens about the removal of Pulitzer Prize-winning graphic novel about the Holocaust "Maus," from the district's curriculum at the meeting. (Robin Rudd/Chattanooga Times Free Press via AP)

Det var merkbart på et møte i en skolekrets i Connecticut. Et medlem av skolestyret ble slått i ansiktet av en rasende mann under en debatt om ta tilbake det gamle navnet på skolens idrettsmaskot. Navnet hadde blitt vraket fordi det mange mente det var støtende for urfolk.

Hilde Løvdal Stephens minner om at amerikanske skoleelever aldri har lært det samme: USA har 50 ulike skolesystemer, det er ikke likt fra delstat til delstat.

For å forklare hva som skjer, må vi innom begrepet Critical Race Theory, polarisering og historie – og den uunngåelige Donald Trump.

Turning Point USA founder Charlie Kirk speaks to the audience at the “Exposing Critical Racism Theory” tour held at the Mayo Clinic Health System Event Center, Oct. 5, 2021, in Mankato, Minn. It was the second stop of an eight-stop tour, visiting universities across America. (AP Photo/Jackson Forderer)

Ville forby Michelle Obamas bok

Her er noen eksempler på kulturkrigen som pågår i amerikanske skoler:

  • Minst 12 delstater har vedtatt lover som begrenser hvordan lærere kan snakke om rasisme, seksualitet og andre «følsomme» tema. Mange av lovene er vagt formulert, og gjør lærere usikre på hva de kan si og ikke si. Flere lærere frykter de kan miste jobben dersom de sier noe som er «galt», mens biblioteker må fjerne bøker fra hyllene, slik at elevene ikke får lest dem.
  • I januar var det kommet over 70 ulike lovforslag i ulike rettslige instanser
  • En forelder i Texas skal ha prøvd å overbevise Katy School District å fjerne en bok om Michelle Obama, fordi den promoterer «omvendt rasisme» mot hvite. Klagen ble ikke tatt til følge.
  • I Wyoming har en lokal påtalemyndighet vurdert å sikte bibliotekansatte for å ha bøkene «Sex Is a Funny Word» og «This Book Is Gay» i hyllene.
  • Representanten Matt Krause fra Texas har satt 800 (!) boktitler på en slags overvåkningsliste. Flere av titlene dreide seg om rase og LHBT-tema.
Former first lady Michelle Obama greets people as they buy signed copies of her book, "Becoming," Monday Nov. 18, 2019, at Politics and Prose Bookstore in Washington. (AP Photo/Jacquelyn Martin)
  • Den amerikanske bibliotekforeningen melder at de sist høst fikk 330 meldinger om skoler, privatpersoner eller organisasjoner som krever bøker fjernet.
  • Guvernøren i Virginia, Glenn Youngkin, brukte en mor som ville fjerne Toni Morrisons «Beloved» fra sønnens pensum i en valgkampvideo. Sønnen fikk mareritt av boka.

Morrison er en av USAs mest kjente forfattere, og ble tildelt Nobels litteraturpris i 1993. I «Beloved» møter leseren slaveriets grusomhet gjennom fortellingen til en ung kvinne som har drept sitt barn for at det ikke skulle bli slave.

Selv om de fleste forslagene om å forby bøker kommer fra konservative foreldre, er det også eksempler fra den «andre siden». «Om Mus og Menn» (John Steinbeck) og «Drep ikke en sangfugl» (Harper Lee) har i flere år blitt klaget inn av foreldre for hvordan bøkene beskriver svarte.

FILE - In this April 26, 2021, file photo, Idaho students fill the gallery as education legislation is debated. This year the state approved a measure aimed at preventing schools and universities from "indoctrinating" students through teaching critical race theory. Political hostility to public education in the Republican-dominated Idaho Legislature is causing some businesses to doubt the wisdom of moving to or expanding in the state. (Darin Oswald/Idaho Statesman via AP, File)

Vil fortelle heltehistoriene

Minst 165 grupper i USA jobber for at foreldre skal engasjere seg mot bøker og det de mener er feil undervisning. Alt fra små grupper til store, pengesterke organisasjoner, som «Citizens for Renewing America». De har blant annet en 34 siders håndbok for foreldre for hvordan å gå fram.

Men hva er det som provoserer hvite, konservative foreldre så voldsomt?

Hilde Løvdal Stephens sier en av årsakene er at mange hvite amerikanere har trøbbel med historiefortellingen. Det er heltehistoriene de vil ha, og ikke undertrykkelse man skal legge vekt på, og de mener også at rasismen i landet i det store og hele er overvunnet.

– Elevene i den offentlige skolen er stadig mer flerkulturell. Hvite står for under halvparten av elevene. Temaer om etnisitet og historie er mer oppe i undervisningen. For enkelte hvite, konservative er det et ømt tema. Blandet sammen med samfunnsendringer og mer åpenhet om kjønnsidentitet og seksualitet, åpner det for større spørsmål enn hva som foregår i hvert enkelt klasserom.

FILE - People protest outside the offices of the New Mexico Public Education Department's office, Nov. 12, 2021, in Albuquerque, N.M. The education department proposed changes to the social studies curriculum that critics describe as a veiled attempt to teach critical race theory. Supporters say the new curriculum, which includes ethnic studies, is "anti-racist." (AP Photo/Cedar Attanasio, File)

Hun sier avisa New York Times sitt 1619-project var med å trigge mange konservative, hvite foreldre. Prosjektet handler om å sette slaveriet og rasisme mer sentralt i historieskrivingen. Prosjektet ble utgitt som bok, og ble en bestselger. Stephens beskriver 1619-prosjektet som en popularisering av forskning som har vært temmelig mainstream i mange år.

1619 er det året de første slavene kom til USA.

– Men mange syntes det var helt forferdelig at USA skulle defineres av slaveriet og ikke de heroiske grunnlovsfedrene fra 1756, sier hun.

This cover image released by One World shows "The 1619 Project: A New Origin Story," which expands upon the New York Times Magazine publication from 2019 that centers the country's history around slavery and led to a Pulitzer for commentary for the project's creator, Nikole Hannah-Jones. (One World via AP)

Bare dager før presidentvalget i 2016, lanserte Donald Trump det han kalte 1776-kommisjonen, som skulle «promotere patriotisme i skolen» (Biden har fjernet denne). Etter at han gikk av som president har han manet til kamp mot kritisk raseteori – som han kaller «et program for nasjonalt selvmord.

Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet 4. juli 1776.

– Skolestyrer har blitt oversvømt av kritiske foreldre, som stort sett er konservative hvite. Hva som er den egentlige amerikanske historien har man diskutert i årtier, men det topper seg nå, på et intenst tidspunkt i USA, sier Stephens. Hun beskriver situasjonen som en kulturkamp, en klasseromskrig mellom to forståelser av USA:

  • En som er hvit og hovedsakelig protestantisk, i forstedene og på landsbygda.
  • En som er flerkulturell, liberal, mer sekulær, feministisk i byene.
FILE - Amanda Darrow, director of youth, family and education programs at the Utah Pride Center, poses with books, including "The Bluest Eye," by Toni Morrison, that have been the subject of complaints from parents in Salt Lake City on Dec. 16, 2021. The wave of book bannings around the country has reached a level not seen for decades. (AP Photo/Rick Bowmer, File)

– Mødrene er veien

I boka Kristendom og populisme skriver Stephens kapittelet «Mødre mot makta», om foreldre, gjerne mødre, som også historisk sett har vært aktive i politikken rundt undervisningen av barna deres.

– Veien for å redde nasjonen er svært enkel. Den går gjennom skolestyrene, sa Steve Bannon i sin podkast, Warroom.

Bannon er Donald Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver, og en kontroversiell aktør på ytre høyre-siden i USA. Podkasten hans har blitt en av de mest populære i landet.

Den nasjonale bevegelsen «Moms of Liberty» ble etablert for under to år siden. Når er organisasjonen etablert i minst 35 delstater og har over 56.000 medlemmer. De har «foreldrerettigheter» som viktigste sak, og prløver å få forstadsmødrene – en gruppe hvor mange vendte ryggen til Trump under sist valg – tilbake til republikanerne.

– Det er på skolen slaget står, sier Stephens og minner om at det også har vært heftige debatter i Norge:

– Vi har en konsensuskultur her til lands og tenker at vi egentlig er vi enige alle sammen. Men bare tenk på kristendomsundervisning og samnorsk-debatten.

Hundreds of Genesee County residents protest against a mandatory mask mandate in schools on Wednesday, Aug. 18, 2021, outside of the Genesee County Administration Building in Flint, Mich.. The Genesee County Health Department instituted a mask mandate for K-6 students school last week. (Jake May/The Flint Journal via AP)

Lærere risikerer bot

Den republikanske senatoren Rob Standridge i Oklahoma har fremmet et lovforslag som gjør det mulig å saksøke lærere hvis de underviser noe som står i strid med elevenes religiøse tro. Blir loven vedtatt, kan lærere i Oklahoma risikere 10.000 dollar i bot. Den må betales av lærerne selv. Gjør de ikke det, mister de jobben.

Forslaget kalles «Students’ Religious Belief Protection Act» og innebærer at foreldre kan kreve hvilken som helst bok med antatt antireligiøst innhold fra skolen. Tema om LHBT, evolusjonshistorie, big bang-teorien kan rammes, skriver avisa The Independent.

Forslaget klargjør ikke hvilke religiøse overbevisninger som vil brukes for å saksøke lærere.

Den samme Standridge fremmet nylig også et lovforslag som vil forby offentlig skolebibliotek fra å ha bøker som har referanse til identitet, kjønn og sex. Det er fordi det er en «økende uro fra Oklahoma-foreldre at barna deres blir indoktrinert på skoler og college ».

Rett før jul presenterte guvernøren Ron DeSantis i Florida lovforslaget Stop W.O.K.E Act. Blir den vedtatt, vil den gi foreldre som privatpersoner mulighet til å saksøke skoledistrikt som underviser i «Critical race theory», og hvis de vinner, ikke betale rettskostnadene.

?

Kritisk raseteori er den store, stygge ulven

Bak bølgen av å forby bøker, kontrollere undervisning og lærere, er et forsøk på kjempe mot Critical Race Theory, hvor utgangspunktet er at rasisme, bevisst eller ubevisst, preger institusjoner og lovverk.

– Critical race theory (CRT) er egentlig et teoretisk rammeverk, men begrepet er blitt en stråmann for alt som er skummelt, sier Hilde Løvdal Stephens.

Hun forklarer: CRT vokste ut fra jussmiljøet hvor man ser på rase/etnisitet som en sosial konstruksjon, og spesielt på hvordan lovverket har vært med på å reprodusere hierarkiske strukturer. Spesielt begrepet interseksjonalitet er skummelt for mange. Det viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår.

– Rammeverket har fått stor betydning i andre fag, for eksempel historieforskning, sier Løvdal Stephens.

Kritiske foreldre kaller CRT en marxistisk, anti-hvit propaganda maskert som antirasisme, toleranse og mangfold.

Men CRT som det praktiseres i jussen blir ikke undervist i i den amerikanske grunnskolen, men perspektiver fra CRT eller som ligner, er likevel del av noen fag, for eksempel etniske studier.

CRT blir framstilt som om at hvite per definisjon er undertrykkere og rasister. Det er er en sterk overdrivelse, påpeker Løvdal Stephens:

– CRT og nærliggende rammeverk som «whiteness studies» vil se på hvordan lover om innvandring, retten til å stemme, retten til statsborgerskap har vært knyttet opp mot hvithet, men også om at ideen om hvithet har endret seg over tid. Det er noe annet enn å si at alle hvite mennesker er onde undertrykkere. I CRT ser man på systemer, ikke personer, sier hun.

Likevel har begrepet blitt fellesnevneren for alt som er feil og farlig i den amerikanske skolen, og Stephens påpeker at grunntonen er ganske lik i debatter og krangler i USA: Vi er ferd med å miste landet vårt, CRT er en av grunnene til at det skjer, og vi må stoppe det her.

FORBOD: Åttandeklassingar i Tennessee får ikkje lesa Art Spiegelmans «Maus» på grunn av åtte banneord og teikning av ei naken teikneseriemus.

Gjemt, men ikke glemt

Konsekvensen er at flere lærere og bibliotekarer vurderer å slutte. Det blir for vanskelig å navigere i undervisningen.

Men bøker som blir fjernet, blir ikke nødvendigvis glemt. Snarere tvert imot. George M. Johnson skrev All Boys Aren´t Blue, en oppvekstroman om å være svart og skeiv i 2020. Den har siden blitt fjernet bibliotekhyller og skolepensumi minst 19 delstater.

Men forbudet gjorde at den føk rett inn på bestselgerlista til New York Times, nesten to år etter utgivelsen.

Det samme skjedde med boka Maus. Den handler om Holocaust, og ble forbudt på grunn av åtte banneord og en naken kvinne. Det er en grafisk roman, en tegneserieroman. Menneskene er fremstilt som ulike dyr. Jødene er mus, nazistene katter. Den nakne kvinnen var altså en naken mus.

– Det var som om de ville at vi skal fremstille et snillere Holocaust, sa Art Spiegelman, bokas forfatter, lettere sjokekrt etter et enstemmig skolestyre i Tennessee i januar stemte for å få boka ut av pensum. Men da gikk det ikke lang tid før den lå på mange bestselgerlister i USA.

James Cockrum speaks before the McMinn County School Board in a packed meeting room, Thursday, Feb. 10, 2022, in Athens, Tenn. The McMinn County School Board heard from concerned citizens about the removal of the Pulitzer Prize-winning graphic novel about the Holocaust, “Maus," from the district's curriculum at the meeting. (Robin Rudd/Chattanooga Times Free Press via AP)
Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter