Det skjer med jevne mellomrom; debatten rundt amerikansk påvirkning av norsk kirkeliv. Det siste eksempelet er debatten rundt Ungdom i Oppdrags (UIO) konferanse The Send neste sommer, en norsk versjon av en konferanse med utgangspunkt i den amerikanske delen av UIO.
Noen ganger tenker jeg at norsk fri- og lavkirkelighet må være den delen av den norske befolkningen som er nærmest knyttet til amerikansk kultur. Det er ikke så rart. De fleste av disse frikirkene i Norge har sterke historiske bånd til amerikansk – eller angloamerikansk – kirkeliv, enten det dreier seg om baptistene, misjonskirkene eller pinsebevegelsen.
Men UIO er kanskje blant dem som er mest amerikansk i både form og teologi.
Forestilte fellesskap
Historikeren Benedict Anderson brukte begrepet «forestilt fellesskap» for å beskrive fremveksten av nasjonen som ide. Nasjonen består av mange folk som ikke kjenner hverandre, men som likevel tenker at de deler kulturelle røtter og at de har en felles skjebne.
Disse forestilte fellesskapene var på mange måter bygget på skriftspråket. De som leste de samme tankene på det samme språket, så seg selv som del av et felles prosjekt.
Begrepet passer like godt for religiøse fellesskap. Norske kristne bokhandlere er fulle av amerikanske bøker, både på engelsk og norsk. Det er ikke bare bøker. Kristen musikk har lenge vært dominert av amerikansk kristenmusikk. Nylig ble den kristne versjonen av Netflix, New Faith Network, lansert i Norge. Kristne bokhandlere selger dessuten kristennips fra USA eller som kopierer den amerikanske stilen.
Felles historier og felles referanserammer skaper fellesskap på tvers av landegrenser.
Spenninger
Men som i nasjoner, er religiøse fellesskap heller ikke alltid like lette å få til, og de rommer ofte spenninger.
Erik Andreassen, for eksempel, er en som godt uttrykker hvordan man på en måte kan føle at man har noe felles med amerikanske trosfeller samtidig som man står milevidt fra hverandre. I anmeldelsen av den siste boka til Helge Simonnes, Trump, Gud og kirken, skriver han at en av hans sterkeste kallsopplevelser var under et møte med Anne Graham Lotz. To tiår senere tok han derimot avstand fra en annen av Billy Grahams barn, Franklin Graham, da den Trump-støttende evangelisten ville besøke Norge. Da var den kulturelle og politiske kløften for vid.
Andreassens anmeldelse viser at denne kløften ikke er ny. Andreassen minnes episoder fra tidligere år der felles trosforståelse ikke har ført til felles forståelse av hva et godt samfunn er og hva slags politikk kristen etikk fører til.
Amerikansk evangelikal kristendom, som i hovedsak er hvit, kan ikke kobles vekk fra en konservativ politisk ideologi.
— Hilde Løvdal Stephens
Kristendom og politikk
Amerikansk evangelikal kristendom, som i hovedsak er hvit, kan ikke kobles vekk fra en konservativ politisk ideologi. Det finnes unntak som Jim Wallis, Tony Campolo og Shane Claiborne. Men i all hovedsak er hvite evangelikale (og en god del andre hvite kristne) plassert langt til høyre for hva mange norske trosfeller er komfortable med.
Det republikanske partiet kaller seg «the Grand Old Party». Men som historikeren Daniel K. Williams har påpekt, har evangelikale oppført seg som om forkortelsen GOP står for «God’s Own Party» – Guds eget parti.
Ifølge Andreassen peker Simonnes på Lausannepakten som en felles sak for norske og amerikanske evangelikale. Nettopp denne pakten har avslørt en dyp kløft. Billy Graham var sentral i Lausannebevegelsen. Graham fjernet seg gradvis fra da internasjonale evangelikale som John Stott, Samuel Escobar og Rene Padilla fremmet sosial rettferdighet.
Slike tanker, mente Graham, fjernet fokuset fra forkynnelsen. Selv var han en av Richard Nixons mest trofaste tilhengere og frontet antikommunisme.
UiO og USA
Ungdom i Oppdrag har en sosial profil. De driver arbeid blant fattige og syke. Og bevegelsen er preget av ganske mange ulike lokale og nasjonale forhold. Men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at UiO er preget av en form for amerikansk evangelikal teologi med konservative politiske føringer.
Så får man være enig eller uenig i disse føringene.
[ Disse ungdommene går helhjertet inn i omstridte The Send ]
