Nyheter

Norge får et nytt trusselbilde i fanget – forsvarspolitikere står foran et tidsskille

TRYGGHET: Ukraina-krigen utløser ny debatt om økte budsjetter til forsvaret. Norske politikere unngår utestemme, men erkjenner at en totalt endret trusselsituasjon kan bli kostbar.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Det er viktig nå at alle partiene står samlet, ikke viser splittelse utad, men tar diskusjonen innad. Vi støtter regjeringens linje, sier Frps forsvarspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde.

Men etter Russlands angrep ser både han og kolleger i Ap og Høyre nå grunn til å øke bevilgninger til det norske forsvaret.

I Europa har invasjonen av Ukraina allerede fått forsvarspolitisk følger. Blant annet har Tyskland varslet en overraskende økning av forsvarsbudsjettet.

– Det er ingen tvil om at vi må prioritere forsvaret. Målet om bruke to prosent av BNP på forsvaret blir enda viktigere nå, sier Ap-medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Åsmund Aukrust.

– Landets sikkerhet er en av statens viktigste oppgaver. Et uforutsigbart Russland bør speiles i våre budsjetter. Vår sikkerhet har en kostnad, det er vår forsikringspremie, uttaler Høyres forsvarstalsmann, Hårek Elvenes.

En kommisjon fikk en jobb. Og nå et mer alvorlig oppdrag

Ikke bare norske forsvarspolitikere har fått et nytt trusselbilde i fanget. Det har også Forsvarskommisjonen, som ble oppnevnt like før jul.

Den ledes av tidligere justisminister Knut Storberget. Punkt nummer én i rekken av konvensjonens oppgaver er å bevare spørsmålet «Hva betyr utviklingen i sikkerhetssituasjonen for våre sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg?»

De norske forsvarstalspersonene som Vårt Land har snakket med, fastslår at nettopp kommisjonen nå kan få en svært avgjørende rolle.

Ap-profil: – Et tidsskille

– Det er et tidsskille det som nå skjer, at vi har fått krig igjen i Europa. Først og fremst for ukrainere, men også for hele Europa, svarer Ap-talsmann Aukrust på spørsmål fra Vårt Land.

Han mener det er for tidlig å spå om vi nå står overfor et nytt våpenkappløp mellom øst og vest.

– Akkurat nå er vi i starten av en stor krise. Dette kommer til å påvirke norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i tiden fremover, men vi skal passe oss for å dra forhastede konklusjoner om hvordan. Strategien for neste årene må vi bruke tid på. Men vi kommer til å bruke mer tid på sikkerhetspolitikk, for vi ser at verden er usikker, sier Ap-politikeren.

Oslo 20211122. 
Stortingspolitiker Åsmund Aukrust (Ap) leder valgkomiteen som skal finne ny stortingspresident etter at Eva Kristin Hansen trakk seg pga. saken om pendlerleiligheter.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Høyre-Elvenes: – Forsvar må høyere på dagsorden

Høyre-talsmann Elvenes påpeker at det har vært bred politisk enighet om de to siste langtidsplanene for forsvaret. Reelt er forsvarsbudsjettet økt med 30 prosent. Og det er er flyttet økt militær kapasitet nordover.

– Hva betyr Russlands trusler og angrep for norsk forsvarspolitikk fremover?

– Hendelsene vil sette sikkerhetspolitikken og måten vi innretter forsvaret vårt, høyere på dagsorden, mener Elvenes.

OSLO  20171128.
Anniken Huitfeldt Ap) og Hårek Elvenes (H) etter en pressekonferanse om at Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, V og KrF er enige om Landmaktsproposisjonen.
Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Da jeg vokste opp øvde vi på flyalarm og bomberom

Frps Tybring-Gjedde tror ikke vi ser konturene av et nytt våpenkappløp i Europa, fordi «det krever ressurser jeg håper og tror Russland ikke har».

Det er viktig at vi fortsetter å øke forsvarsbudsjettet. Vi må utdanne personell, bemanne og drifte de moderne våpnene vi nå bruker mye av budsjettene på å kjøpe. Det koster penger, sier Frp-politikeren.

Han påpeker at invasjonen av Ukraina bryter med oppfatningen om krig i Europa som en rent teoretisk mulighet.

– Da jeg vokste opp, hadde vi øvelser med flyalarmer og bomberom. Vi må kanskje tilbake igjen til realitetenes verden, og se at krigens tid ikke er forbi, sier Tybring-Gjedde.

Sps oberstløytnant: – Norge må skreddersy

Før han ble stortingspolitiker, var Sp-talsmann Bengt Fasteraune oberstløytnant med en lang militær yrkeskarriere.

I møte med et nytt trusselbilde betoner han Nato og viktigheten av hyppige vinterøvelser med allierte i norske nordområder.

– Nå er det avgjørende å gå inn i ressursbruken og skreddersy hva vi skal bruke forsvarsmidlene til. Norge bør blant annet ta et større ansvar for det å være en del av Natos nordre flanke, svarer han.

Oslo  20181107.
Bengt Fasteraune (Sp)  i den muntlige spørretimen.
Foto: Vidar Ruud / NTB

Nye tyske takter – kraftsatsing på forsvar

Tysklands statsminister Olaf Scholz erklærte søndag at landet skal bruke to prosent av det tyske bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

I Norge har politiske partier hittil formulert seg mindre forpliktende. I gjeldende programmer heter det hos de to store partiene:

  • Ap: «Slutte opp om» Natos toprosentmål – men «øke landets totale forsvarsevne».
  • Høyre: «Øke bevilgningene til Forsvaret» slik at de «opprettholder Natos to prosent-ambisjon»

Men selv i Høyre har forpliktende mål for å øke forsvarsutgiftene tidvis sittet langt inne og vært stridssak på landsmøtet flere ganger.

Høyre advarer mot å se seg blind på BNP-mål

– Vil det nye trusselbildet forsterke anstrengelsene for å nå målet, Elvenes?

– Det som teller er hva som faktisk blir satt av i forsvarsbudsjettene, poengterer Høyre-politikeren.

Han viser til at BNP falt under koronakrisen og andelen av BNP som gikk til forsvaret dermed økte uten at det utgjorde flere kroner. Han mener det er områder som bør styrkes, som bedre beskyttelse mot den russiske missiltrusselen.

Også Sps Fasteraune mener målet om to prosent av BNP til forsvar kan gi en upresis debatt. Viktigere er hva midlene faktisk brukes til:

– Forsvarsministeren har varslet en stortingsmelding i vår om tillegg til den langtidsplanen forsvaret har. Den nye situasjonen i Europa vil sikkert sette sitt preg på den, sier Fasteraune.

Oslo 20220226. 
Venstres leder er Guri Melby (t.v.), Ukrainas ambassadør Viacheslav Yatsiuk og partileder i De Grønne Une Bastholm under en markering til støtte for Ukraina foran Stortinget lørdag formiddag.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Venstre: – Må belage oss på å øke budsjettene

Venstre-leder og talskvinne i forsvarssaker, Guri Melby, åpner for å øke farten på arbeidet med en helt ny langtidsplan. Det fordi dagens plan ble laget i en annen situasjon enn nå, påpeker hun.

Russlands krig krever ifølge Venstre-lederen en ny debatt om hvordan Norges trygghet skal sikres.

– Jeg tror vi må belage oss på å øke forsvarsbudsjettet fremover, sier Melby.

– Mer enn allerede planlagt?

– Vi har en opptrappingsplan, så tror jeg vi trenger en diskusjon om den er oppnådd godt nok, sier Melby.

Foto: Torstein Bøe / NTB

SV vil ha sterkt nasjonalt forsvar fremfor amerikanere

SV-leder Audun Lysbakken skriver i en uttalelse til Vårt Land at SV lenge har gått inn for et sterkt nasjonalt forsvar, og vært med på økningene av forsvarsbudsjettet over flere år.

– Det er fordi vi mener tydelig norsk tilstedeværelse er det mest effektive for å oppnå lav spenning i våre nærområder. Vi mener dette er bedre enn å invitere amerikanerne til mer permanent tilstedeværelse, sier han, og legger til:

– Hva den nye situasjonen får å si for norsk forsvarspolitikk må diskuteres grundig og over tid. I øyeblikket er solidaritet med Ukraina det viktigste.

SV-lederen sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Han kaller det «en styrke» at partier som tradisjonelt har ulikt syn på sikkerhetspolitikken «står sammen mot Putin-regimet sin overfallspolitikk og krenking av folkeretten» nå.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter