FNs klimapanel ser natur i ubalanse: – 2022 har vært det verste året noen gang, sier sjubarnsfar fra Malawi

I 1996 kjøpte Damison Chimkwawa jorda og huset i landsbyen Josam i Chikwawa-distriktet i Malawi. Den første flommen kom året etter, men skadene var minimale. I 2016 gjorde en ny flom mye større skade, og ødela avlingene. Verre ble det i 2019 da også huset ble oversvømt. Men i januar kom flommen Ana med et voldsomt regnvær i tillegg, og rammet særlig Madagaskar, Mosambik og Malawi.

– 2022 har vært det verste året noen gang, sier Chimkwawa.

Huset er ubeboelig. Maisåkeren ble vasket bort.

Sjubarnsfaren Chimkwawa forteller at det både han og landsbyen trenger, er matvarer, fordi han og familien nå ikke har noe å spise. Han trenger hjelp til å sikre seg jord i et område lenger unna elva, fordi han vet at flommen før eller senere kommer igjen. De trenger materialer som armeringsjern, murstein og sement for å bygge hus som kan stå seg, hvis de skal bli boende, sier han i et intervju gjort av Kirkens Nødhjelps landansvarlige i Malawi, Håvard Hovdhaugen, for Vårt Land.

Slår inn mer enn anslått

Mandag offentliggjorde FNs klimapanel rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert hvordan klimaendringene påvirker mennesker og natur: Virkninger, tilpasning og sårbarhet. Den er del to av den sjette hovedrapporten deres. Første del kom i august.

Rapporten viser at graden og omfanget av konsekvenser av global temperaturøkning, er større enn tidligere anslått.

Alt liv på jorden, fra økosystemer til menneskeheten, er sårbart for et endret klima, og klimapanelet understreker både hvor sterkt alt henger sammen, og at alle vil merke følgene.

Klimapanelet har mer enn i tidligere rapporter integrert kunnskap på tvers av fag, både innen natur, økologi, økonomi og samfunnsvitenskap.

Klimaendringene rammer allerede og vil framover ramme noen regioner atskillig hardere enn andre. En rød tråd er at de delene av verden som er fattigst og mest utsatt fra før, er de som får merke klimaendringene mest, og samtidig har dårligst ressurser til å beskytte seg mot dem.

Naturen er vårt viktigste forsvarsverk.

—  Gina Gylver, leder for Natur og ungdom

Noen har større ansvar og ressurser

Naja Møretrø, leder for Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjonen Changemaker, understreker at det i Paris-avtalen fra 2015 slås fast at vi har ulikt ansvar for klimaendringene og ulik evne til å gjøre noe med det.

– Denne rapporten bør føre til at vi i enda større grad må handle. FNs klimapanel sier at vi nå gjør små endringer her og der, men det holder ikke. Vi må ha en større transformasjon. Og det må politikerne følge opp, ellers kan de ikke si at de følger Paris-avtalen.

Dagfinn Høybråten er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Han mener budskapet fra FNs klimapanel ikke er til å ta feil av.

– Hvis ikke denne rapporten får noe til å skje, er det vanskelig å tro at noe får det. Alvoret stiger i takt med den globale oppvarmingen. Områder i verden kommer til å bli ubeboelige. Det betyr liv eller død for millioner av mennesker. Igjen er det de sårbare som blir mer sårbare.

[ FNs klimapanel: – Nå er det ingen tvil: Klimaendringene er menneskeskapte ]

Verne mer natur

FNs klimapanel understreker at naturen også er redningen.

– Sunne økosystemer er mer motstandsdyktige mot klimaendringer og sikrer tjenester som er kritiske for liv, som mat og rent vann, sier Hans-Otto Pörtner på vegne av arbeidsgruppen i en pressemelding.

Panelet mener at for å gjøre naturen i stand til å yte sine livskritiske tjenester må 30 til 50 prosent av jordas overflate vernes effektivt og på en rettferdig måte - både på land og til vanns. Svekkede økosystemer må gjenopprettes.

– Da kan samfunnet dra fordel av naturens kapasitet til å ta opp i seg og lagre karbon, og vi kan øke tempoet i retning av bærekraftig utvikling. Men riktig finansiering og politisk støtte er helt avgjørende, sier Pörtner.

Hvis ikke denne rapporten får noe til å skje, er det vanskelig å tro at noe får det

—  Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Stille med penger

Kirkens Nødhjelp er opptatt av Norges forpliktelser gjennom Paris-avtalen til å yte finansiering til fattige land i møte med klimaendringene. Høybråten mener det Norge har gitt til nå, er sørgelig lite. Norge skulle gitt 15 ganger mer enn i dag ut fra sitt rettmessige ansvar, ifølge en beregning som Stockholm Environment Institute har gjort for Kirkens Nødhjelp.

– Vi er urolige for at denne regningen blir sendt til verdens fattige, og at de som er rammet mest, må betale for Norges forpliktelser ved at dette blir finansiert på bistandsbudsjettet og fortrenger midler til helse og utdanning. Den nye regjeringen la det nye klimafondet inn i bistandsbudsjettet, og vi frykter at det blir mer av dette framover, sier Høybråten.

Tvinnereim: – Trenger omgripende endringer

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er på reise til Malawi og Sør-Afrika. Hun understreker at det er viktig å prioritere matsikkerhet og beskytte natur.

– Denne rapporten viser at vi trenger store og omgripende endringer over hele verden for å sikre en levelig klode. Vi må kutte utslipp og følge anbefalingene om å investere langt mer i klimatilpasning i utviklingsland, sier Tvinnereim.

Hun opplyser at regjeringen i år øker midlene til å gjøre lokalsamfunn bedre i stand til å takle mer og kraftigere ekstremvær med rundt 550 millioner kroner, og sier at regjeringen er i rute til å tredoble den lovede pengestøtten til klimatilpasning innen 2026.

– I en rekke utviklingsland er det nå stadig flere som sulter, som selv er småbønder. Afrikanske land har gjort minst for de klimaendringene som nå gjør deres fattige småbrukere enda mer sårbare. Tiden løper fra oss, vi må handle nå for å vinne kampen for et mer levelig klima og mot fattigdom, sier Tvinnereim.

---

Virkninger for Afrika

• Produktivitetsveksten har blitt redusert med 34 prosent siden 1961 på grunn av klimaendringer, mer enn i noen annen region.
• Framtidig oppvarming vil påvirke matsystemene i Afrika ved at vekstsesongene blir kortere. Presset på vannressurser øker.
• Klimaendringer er en alvorlig trussel mot afrikansk fiske.
• Tiltak for klimatilpasning er kostnadseffektive, men de årlige pengestrømmene til dette for Afrikas del ligger milliarder av dollar under de laveste prisanslagene for tilpasninger i nær framtid. Fra 1990 mottok Afrika bare 3,8 prosent av finansieringen til klimarelatert forskning globalt.

Kilde: Faktaark Afrika, FNs klimapanel

---

– Tiden for komfortable tiltak er forbi

Gina Gylver er leder for Natur og Ungdom, og mener rapporten viser at tiden for komfortable klimatiltak er forbi. Hun sier at den er kastet bort med halvhjertede forsøk.

– Vi trenger en regjering som er modig nok til å gjennomføre tiltak som monner, ikke bare det som er lettest. Nå er det et halvt år siden forrige rapport, som ble beskrevet som dødsstøtet for fossile energikilder. Men vi ser bare tut og kjør for samme kurs som før for norsk olje og gass.

Gylver håper politikerne opplever den nye rapporten som ryggdekning til å bli tøffere i klimapolitikken.

Å verne 30 til 50 prosent av jordas overflate, mener Gylver er viktig.

– Naturen er vårt viktigste forsvarsverk. Det er ekstremt skremmende å se både at klimakrisen akselererer og at vi bygger ned naturen som skal beskytte oss. Når vi skal finne klimatiltak som monner, kan vi ikke bygge ned livsviktig natur.

---

Viktige funn i den nye rapporten:

• Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker er svært sårbare for klimaendringer.
• Økningen i ekstremvær og ekstreme klimatiske forhold, har ført til enkelte irreversible endringer.
• Nye analyser som bygger på et vidt spekter av beviser, anbefaler at 30 til 50 prosent av jordas landområder, ferskvanns- og havområder blir vernet. FNs klimapanel understreker at vernet må være effektivt og fordelt på en måte som er rettferdig.
• Basert på økning i observasjoner og en bedre forståelse av prosesser, vet vi nå at graden og omfanget av hvordan klimaendringer virker inn på naturen, er større enn tidligere anslått.
• Virkningene av klimaendringene oppstår raskere, er mer dramatiske og mer utbredt enn klimapanelet forventet for 20 år siden.

---