Nyheter

Rapport fant russiske avtrykk. Nå refses norsk evne til sjekk av nettet

PÅVIRKNING: Tidligere statsråd og erfaren ekspert ber norske myndigheter om hyppigere undersøkelser av sosiale medier for å avsløre fremmed påvirkning.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Skyggeboksing, sier tidligere statsråd og Venstre-leder Trine Skei Grande om debatter om utenlandsk påvirkning.

Hun var selv partileder da Venstre ble utsatt for en Facebook-kampanje rett før et valg og partiet selv avslørte at den teknisk var lokalisert til Baltikum.

– Vi bruker jo milliarder på demokratibygging utenlands og bør da kunne bruke noen millioner til grundigere undersøkelser her hjemme, sier påvirkningsekspert, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Undersøkte - og fant spor fra naboen i øst

Da undersøkere fra Forsvarets forskningsinsitutt (FFI) undersøkte om høstens stortingsvalgkamp var utsatt for fremmed påvirkning, avslørte man for første gang avtrykk fra øst over tid. Vårt Land omtalte funnene i rapporten denne uken.

– Informasjon fra det russiske påvirkningsnettverket spres jevnlig i miljøer som er kritiske til norske myndigheter og tradisjonelle medier, og som ønsker et annet perspektiv på aktuelle begivenheter, het det.

To rapporter sjekket valg - men ikke rørelser i forkant

FFI-rapporten frikjente valgkampen for påvirkning, etter omfattende sjekk av hjemlige sosiale medier. Heller ikke SINTEFs rapport etter forrige lokalvalg i 2019 påviste uregelmessige fremstøt utenfra, men poengterte likefullt: «Vi kan heller ikke utelukke det».

Begge disse oppdragene fra regjeringen hadde et fellestrekk: Det var selve valgkamperiodene fra august til september som ble sjekket. Ressursene tillot ikke å undersøke den lange valgkampen i forkant.

FFI gjennomførte likevel flere dataanalyser opptil to år tilbake i tid. Og fant altså jevnlig deling av russiske nyhetskilder spesielt i yttergrupper blant norske nettbrukere. Man fant også anonyme spredere i materialet fra Facebook, Twitter og ulike nettsteder.

Arendal 20200813. 
Trine Skei Grande (V) etter kveldens partilederdebatt under Arendalsuka 2020.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Det tydelige rådet: Undersøke mer - og hyppigere

Funnene får altså den tidligere Venstre-lederen og en av Norges mest erfarne eksperter på utenlandsk påvirkning til å reagere: Myndighetene bør undersøke mer - og hyppigere.

– Man burde kontinuerlig ta for seg viktige debatter i det offentlige og finne ut om disse blir påvirket, spesielt fra utenlandske aktører, sier Grande, som satt i regjeringens sikkerhetsutvalg da hun var statsråd.

Mangel på undersøkelser har i følge eks-politikeren hemmet debatt om påvirkning utenfra.

– Debatten har hatt preg av skyggeboksing: Ingen har hatt fakta på bordet, men bare konstatert at det er en fare et sted.

---

På jakt etter spor

  • FFI-rapporten Uønsket utenlandsk påvirkning? Kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021 har kartlagt fremmede nettverks spredning av innhold til et norsk publikum.
  • Analysene er gjort på Facebook, Twitter og norske nettsider, nyhetsmedier, alternative medier og blogger.
  • Rapporten anbefalte norske myndigheter å undersøke nettaktivitet over et lengre tidsrom.

---

Ikke bare «våpen og trening med tanks»

– Noen vil si at frykten for fremmed nettpåvirkning er som å se spøkelser på høylys dag?

– Hvis man tror at konflikter mellom land bare foregår med våpen og trening med tanks, er man ikke spesielt våken om det som skjer rundt oss, svarer Grande.

– I våre nærområder har baltiske stater vært utsatt for nettangrep. Det norske Stortinget har blitt hacket, utdyper Grande, i dag ansatt i kommunikasjonsbyrået Footprint.

Slik påvirkes valg og meninger fra fremmede

Vårt Land kartla i fjor hvordan fremmede makter - spesielt Russland - kunne påvirke norske valg. Da tegnet eksperter opp et sett av mulige påvirkningstrusler:

  • Vippe et parti under sperregrensen - og påvirke valgresultat og regjeringsdannelser.
  • Forsøke å styrke eller svekke partier der enkeltsaker er av interesse for Russland.
  • Skape mistillit og kaos rundt resultatet og gjennomføringen av valget.
  • Forsøke å skape splid i samfunnet og mistillit til institusjoner og systemer. Det kan handle om å polarisere debatter i sosiale medier.

Du kan jo skape polarisering rundt tema lenge før valget, konflikter som kan «gå av seg selv» i selve valgkampen

—  Geir Hågen Karlsen

Manipulerte konflikter kan «gå av seg selv»

Nettopp det siste trekker Geir Hågen Karlsen frem når han begrunner hvorfor regjeringen bør bruke større ressurser på undersøkelser på valg og meningsdannelse i forkant.

– Du kan jo skape polarisering rundt tema lenge før valget, konflikter som kan «gå av seg selv» i selve valgkampen. Man bør derfor sjekke resten av tiden også, sier Karlsen, som er oberstløytnant og hovedlærer ved stabsutdanningen på Forsvarets høgskole.

FFIs ferske rapport om stortingsvalget - pluss en etterrapport - hadde et budsjett på 2,6 millioner kroner. Karlsen oppfordrer myndighetene til å sette av langt større ressurser.

– Demokratiet er verdt en slik håndfull millioner hvert år. Likevel vil det være et lite beløp for å være trygg på at demokratiet ikke undergraves, påpeker Karlsen.

Han deltok selv i teamet bak SINTEF-undersøkelsen av lokalvalget.

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant

Grande: Overvåking? Det er det ikke

Å granske nettaktiviteter i jakt på fremmed makt kan være komplekst. I følge Karlsen trenger undersøkerne forståelse av påvirkningsoperasjoner og politikk - samt kjennskap til de teknikkene og teknologien aktørene bruker.

– For å sikre en høy kvalitet her, må man nærmest holde arbeidet gående løpende, sier han.

Grande poengterer at slik kartlegging ikke kan kalles overvåking. Det handler også om mer årvåkenhet og bevissthet hos brukere.

– Venstre fant selv ut at falske kampanjer kom fra servere som sto i Baltikum. Det var ikke noen overvåking vi da drev, sier Grande.

Sjekker man hvorfor Facebook-grupper får en «boost»?

Også norsk presse bør i følge Grande innta en mer kritisk rolle:

– At mange «likes» i en Facebook-gruppe bidrar til at slike får taletid i NRKs Debatten, kan jo bety at en utenlandsk makt kan ha interesse av å påvirke slik meningsdannelse, sier Grande.

Hun poengterer at intensjonene bak enkelte slike grupper soleklart nettopp er det talspersonene tar opp.

– Men sjekker samfunnet ut hvorfor noen av disse gruppene får en «boost» - en voldsom vekst, spør Grande.

– Både forskere og medier bør stille kritiske spørsmål og ikke alltid ta antall «likes» og mulig spredning av falske nyheter for god fisk, sier hun.


Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter