Nyheter

Dette vil prege verden i 2022

HUMANITÆRE BEHOV: Dette er et tall verden aldri har sett: 45 millioner mennesker er nær sultkatastrofe. Nyhetstjenesten The New Humanitarian har sett på 10 kriser og nødsituasjoner, som vil prege dette året.

covid

Hva vil prege verden i 2022? Den verdenen som ofte ikke når frem i nyhetsbildet, men som likevel har mye å si for stabilitet, konflikter, utvikling- og bistandsbehov?

Nettmagasinet The New Humanitarian har sett på 60 land verden over, og peker på 10 spesifikke kriser og nødsituasjoner – og noen bredere trender: Fra hvordan pandemien øker omfanget av fattigdommen globalt og øker sosial ulikhet, til kriser på landegrenser ansporet av vestlige nasjoners asylpolitikk.

1. Pandemien fortsetter å øke forskjellene mellom fattig og rik

Det er ingen hemmelighet at Covid-19-pandemien har blottlagt store ulikheter både innad i land og mellom dem. Nå som økonomien begynner å blomstre igjen i deler av verden, kan disse ulikhetene bli enda tydeligere.

Pandemien har økt den globale prosentandelen av personer som lever i ekstrem fattigdom, som tidligere har vært en nedadgående trend i to tiår. Dette vil gjøre det enda vanskeligere for land som allerede har mye konflikt sårbarhet og mye fattigdom å komme seg på fote igjen. Det vil også gjøre det vanskeligere for personer i land som tidligere ikke har hatt behov for bistand, og som nå har behov for hjelp.

Koronapasienter på et feltsykehus som er satt opp på et sportsanlegg i Santo Andre i utkanten av São Paulo. Arkivfoto: Andre Penner / AP / NTB

HVORFOR FØLGER VI MED:

Koronapandemien har økt antallet mennesker som lever under ekstrem fattigdom, altså de som lever på under 17 kroner per dag, med 97 millioner personer, altså fra 7,8 til 9,1 prosent globalt.

Selv om det finnes indikasjoner på at fattigdomstallene kommer til å snu igjen, er det vanskelig å si hvordan det kan skje fort nok på steder som fremdeles mangler god nok tilgang på vaksiner eller steder med mye gjeld, for eksempel Zambia, Ghana og Tunisia.

Situasjonen i disse landene, som nylig har blitt kastet ut i fattigdom, kan bedres over tid. Men de økonomiske ettervirkningene vil nok kjennes best i de deler av verden som allerede led under fattigdom før pandemien.

Et eksempel på et slikt land er Nigeria. Det var forventet at 96 millioner innbyggere skulle leve under fattigdomsgrensen i 2030. Nå har dette tallet blitt oppjustert til 112 millioner mennesker, som er nesten halvparten av befolkningen.

Det var forventet at 96 millioner innbyggere Nigeria skulle leve under fattigdomsgrensen i 2030. Nå har dette tallet blitt oppjustert til 112 millioner

I Libanon har det har vært en nedgang i økonomisk vekst siden før covid-19, og det har de syriske og palestinske flyktningene kjent mest på. Nå, med den ekstra påkjenningen fra pandemien i tillegg til eksplosjonen i havnen i Beirut, har nøden nådd de aller fleste i landet.

En annen, kanskje forutsigbar faktor til de økende forskjellene mellom rike og fattige land, er at kvinner har blitt hardest rammet av økonomiske tap.

VÆR OPPMERKSOM PÅ:

Mens politikere ser på hjelpepakker og internasjonale lån for å fremskynde den økonomiske bedringen, er det flere innbyggere som mister troen på landenes myndigheter, og som derfor heller velger å gjøre det de kan for å hjelpe seg selv.

Ved starten av pandemien dukket det opp ulike typer gjensidige hjelpesystemer utenfor det tradisjonelle finansielle systemet fra myndighetene. Dette var for eksempel naboer som hjalp hverandre, som i Chile, der de satte opp suppekjøkken i byer under nedstengningene.

Noen steder har denne typen veldedighet fortsatt. For eksempel i noen stammer i den amerikanske urbefolkningen.

---

Om listen

Denne rangeringen av verdens kriser er presentert i tilfeldig rekkefølge, og er ikke en rangert liste.

Den er laget av The New Humanitarian, et frittstående nyhetsbyrå med hovedfokus på humanitære kriser.

Målet er å tilby et fremtidsrettet blikk på problemer som sannsynligvis vil prege verdenssituasjonen i 2022, når det kommer til humanitære behov.

Listen bruker informasjon fra The New Humanitarians rapportering fra humanitære fokusområder verden rundt – mer enn 60 land i 2021 – basert på redaksjonens undersøkelser og diskusjoner med analytikere, hjelpearbeidere og personer hvis liv har blitt snudd opp ned på grunn av konflikt og katastrofer.

---

Facebook-varsler Frances Haugen har bekreftet at endringer av den ugjennomsiktige algoritmen til verdens største nyhetsleverandør, forsterker hatefulle ytringer.

2. Hatet på sosiale medier

Vi vet at netthat har konsekvenser i virkeligheten, alt fra oppfordring til masseskyting, knivstikking og bombing, til selvmord hos tenåringer. Men det blir nå mer og mer tydelig at det kan bidra til faktorer som påvirker behovet for humanitære behov.

HVORFOR FØLGER VI MED:

Facebook-varsler Frances Haugen har bekreftet at endringer av den ugjennomsiktige algoritmen til verdens største nyhetsleverandør, forsterker hatefulle ytringer. I tillegg til dette, er ikke plattformens interne systemer særlig gode til å oppdage og blokkere disse ytringene, noe som er vel så bekymringsverdig.

I Etiopia har det blitt en tydelig økning av poster som oppfordrer til rasistisk vold. Selv om kontoene som har oppfordret til vold har blitt flagget av Facebooks egen overvåkning, er det flere som fremdeles er aktive.

I Myanmar er det en liknende situasjon. Facebook har slitt med å følge opp sitt eget forbud mot å støtte militærregimet, som er anklaget for omfattende menneskerettighetsbrudd siden de tok over makten under kuppet i februar 2021.

I forkant av den anspente situasjonen før valget i Fillipinene senere i år, har sosiale medier-selskaper prøvd, men ikke klart å dempe det nobelprisvinneren Maria Ressa beskriver som «giftig grums». Også i Kenya, som er svært polarisert, er det bekymringer om hatefulle ytringer før et nytt valg.

I Myanmar er det en liknende situasjon. Facebook har slitt med å følge opp sitt eget forbud mot å støtte militærregimet,

Når såkalte hatklynger (hate clusters) blir fjernet fra ett nettsted, dukker de opp igjen på nettsteder med færre reguleringer – for eksempel den høyrevridde nettsiden 8-chan – før det igjen kommer tilbake til etablerte medier.

En lovgivning for å takle algoritmene som optimaliserer polariserende innlegg – eller at man gjør teknologiselskapene ansvarlige – har blitt lagt fram i USA, EU, Storbritannia og Kina.

Dette kan også sette en stopper for det pro-demokratiske innholdet som bidrar positivt på sosiale medier i land hvor myndighetene er glade i å legge ned internettforbud, som i Nigeria, Tyrkia og Venezuela.

Hold utkikk etter andre anbefalinger som blir fremmet med ny iver: Fra aktivisme rundt strengere personvern for forbrukere, til større gjennomsiktighet av data. Forbrukere, og noen annonsører, krever også forandring. Forskning viser tross alt at hat gjør folk ulykkelige.

VÆR OPPMERKSOM PÅ:

Falske nyheter og hatefulle ytringer basert på følelser spres lenger og raskere enn ekte nyheter. Målene for volden dette genererer er uforholdsmessig ofte minoritetsgrupper og kvinner.

Denne maskerte mannen heller bensin på bålet både i konkret og overført betydning. Han og mange tusen demonstranter tok til gatene i Haiti etter at landets president Jovenel Moise ble skutt og drept i fjor. Demonstrantene krevde at kreftene bak drapet skulle stilles til ansvar.

3. Afghanistan, Haiti, Myanmar: Politisk kaos og humanitære kriser

Kaos på politisk toppnivå bidrar i stor grad til å kaste bensin på bålet når det gjelder de stadig økende behovene for humanitær hjelp til befolkningen i både Afghanistan, Haiti og Myanmar. Alle de tre landene opplevde i fjor politiske jordskjelv. I Afghanistan tok Taliban makten. I Haiti ble landets president Jovenal Moïse skutt og drept. I Myanmar tok militæret igjen over makten. Disse hendelsene forverret allerede spente situasjoner, og vil føre til at hjelpebehov og kravene til verdenssamfunnets respons vil bli ytterligere komplisert i 2022.

HVORFOR FØLGER VI MED?

Hver og en av disse krisene presenterer sterke dilemmaer i forhold til nødhjelp: Motvilje fra giverland til å bidra økonomisk når det gjelder Taliban i Afghanistan. Menneskerettigheter og samarbeidsutfordringer med Myanmars militærjunta. Skal man i det hele tatt samarbeide med dem? For Haitis del handler det i hovedsak om oppblomstringen av kriminelle gjenger etter fjorårets presidentdrap.

I Afghanistan øker omfanget av hungersnød. Økonomien og offentlig sektor kollapser og nesten hele landets befolkning står i fare for å havne under FNs fattigdomsgrense i løpet av 2022. Humanitær hjelp har vært livsviktig i landet lenge, men nå står Afghanistan på kanten av stupet etter Talibans maktovertagelse i august 2021.

Som i Afghanistan var også Haiti i krisemodus lenge før fjorårets politiske opptøyer. Men drapet på president Moïse skjøv landet inn i ytterligere kaos, og den økende gjengkriminaliteten i landet gjør det vanskeligere å respondere på de voksende humanitære hjelpebehovene. Gjengvolden har ført til at rundt 20.000 mennesker i Haiti har flyktet fra egne hjem. At landets sykehus har blitt nedstengt som følge av Covid-pandemien har heller ikke bidratt positivt. Mer enn 40 prosent av Haitis befolkning vil være avhengig av mathjelp langt inn i 2022.

Fra et humanitært synspunkt har situasjonen endret seg fra komplisert til kaotisk.

—  Lokal nødhjelpskoordinator, nord i Myanmar

Millitærkuppet i Myanmar i februar forverret en allerede langvarig betent situasjon i landet. Kuppet førte til at regimemotstandere tok til gatene for å protestere fredelig, men også til væpnet motstand. Hjelpearbeidere, og organisasjoners, tilgang til Myanmar var allerede vanskelig under de kvasidemokratiske regjeringene som har styrt landet det siste tiåret. Nå har tilgangen blitt enda vanskeligere.

– Fra et humanitært synspunkt har situasjonen endret seg fra komplisert til kaotisk, har en lokal nødhjelpskoordinator nord i Myanmar uttalt.

VÆR OPPMERKSOM PÅ:

Arven etter kolonisering, okkupasjon og imperiebygging skaper et ekko i hvert av disse landenes ustabile situasjon i dag. Lokalt tilpassede løsninger og behovet for nye fremgangsmåter fra lokale hjelpearbeidere og landenes sivile samfunn for å fortsette å fortsette og finne en stemme som bærer er stort. Men; den internasjonale siden av nødhjelpssektoren – i hovedsak drevet av vestlige lands bistandsbudsjetter, og ovenfra og ned planlegging – har aldri vært raske til å omfavne endring.


FILE - Migrants warm themselves near a fire at the checkpoint "Kuznitsa" at the Belarus-Poland border near Grodno, Belarus, on Nov. 16, 2021. The U.N. migration agency says the coronavirus pandemic has “radically altered” mobility around the world, projecting in a new report that the growth in the number of international migrants is likely to remain weaker as long as travel and other restrictions remain. (Maxim Guchek/BelTA via AP)

4. Vesten mot resten? Nasjonale asylregler skaper grensekriser

Mange vestlige demokratier har særnasjonale unntak fra retten til å søke asyl ved sine grenser – og gjennomfører systematiske menneskerettighetsbrudd i prosessen. Bruk av militære styrker og hardhendt avskrekkingspolitikk gjør det som burde være håndterbare bevegelser av mennesker til en gjennomgripende serie av humanitære kriser ved grensene, samtidig som den forsterker global ulikhet.

HVORFOR FØLGER VI MED?

Under en pågående politisk konstruert migrasjonskrise på EUs østgrense med Hviterussland, har medlemslandene Litauen, Latvia og Polen utplassert tropper, befestet grensene og tyr til å utvise asylsøkere og migranter fra deres territorium – til tross for at dette er ulovlig i henhold til internasjonal lov.

Mange land er i økende grad villige til å utnytte migrasjon for å utøve politisk press på naboer som er opptatt av å holde folk utenfor.

EUs utøvende organ, EU-kommisjonen, med å innføre en rekke «foreløpige tiltak» som menneskerettighetsgrupper sier skaper en farlig presedens ved å svekke asylbeskyttelsen. Mønsteret har vært kjent de siste årene, men det ble stadig mer normalisert i 2021. Stilt overfor «nødsituasjoner» – som pandemien og at et økende antall mennesker krysser grensene deres – har vestlige demokratier svart med å suspendere, undergrave og blokkere folk fra å få tilgang retten til å søke asyl. Som et resultat er en gang respekterte internasjonale flyktningnormer og lover i ferd med å marginaliseres. I mange nyere situasjoner har det å fjerne rettighetene og den juridiske beskyttelsen til asylsøkere på jakt etter trygghet og muligheter resultert i humanitære kriser ettersom mennesker blir stående i limbo, ofte under farlige forhold.

Den trenden vil sannsynligvis bare forsterkes i 2022. Mange land er i økende grad villige til å utnytte migrasjon for å utøve politisk press på naboer som er opptatt av å holde folk utenfor, og det er ingen tegn på at vestlige land er forberedt på å endre kursen på grensepolitikken dramatisk.

VÆR OPPMERKSOM PÅ:

Det store flertallet av fordrevne er bosatt i hjemlandet eller i et av nabolandene. Når ett land begrenser tilgangen til sitt territorium, skaper det en dominoeffekt der andre land blir mer motvillige til å slippe flyktninger, asylsøkere og migranter inn fordi de vet at det vil være vanskelig for dem å reise videre. Dette forsterker en situasjon der skjøre stater påtar seg en uforholdsmessig stor del av ansvaret for å ta vare på de fordrevne når de ofte har minst kapasitet til det.

In this Wednesday Dec.16 2020 photo, Elizabeth Girosdh breastfeeds her eight-month old twins in a health clinic in Pibor,  South Sudan. Her children are severely malnourished and she sometimes doesn't have enough breastmilk to feed. South Sudan is one of four countries with areas that could slip into famine, the United Nations has warned, along with Yemen, Burkina Faso and northeastern Nigeria. (AP Photo/Sam Mednick)

5. Sult uten sidestykke

Opp mot 283 millioner mennesker i verden mangler mat, et sultnivå uten sidestykke. Det er ikke bare det enorme antallet som trenger mat, men også dybden av krisene de står overfor som skaper grunn til bekymring. Nå er så mange som 45 millioner mennesker på randen av hungersnød – et tall som er høyere enn det man noen gang har sett.

HVORFOR FØLGER VI MED?

Burkina Faso, Etiopia, Nigeria, Sør-Sudan og Jemen er blant landene som trenger mest hjelp. Langvarige konflikter i disse landene har presset enda flere mennesker inn i en «nød»-kategori av sult, som betyr en økt sannsynlighet for ernæringsrelaterte dødsfall:

  • Ekstremvær har også satt sine spor.
  • Flere tørkeperioder i Afghanistan
  • Sør-Madagaskar har slitt på landsbygdens evne til å klare seg.
  • I deler av Afrikas Horn forventes regnet å svikte igjen tidlig på nyåret – for fjerde sesong på rad.

Hjelpeorganisasjoner advarer mot at målene som ble vedtatt av G7 i mai i fjor, inkludert smartere finansiering av hjelp og en mer effektiv respons på kriser – ikke er nådd. Mindre enn halvparten av pengene som trengs for å avverge hungersnød er mottatt. Denne mangelen på handling er i strid med løftene som ble gitt på FNs første mattoppmøte noensinne i september i 2021.

Økende matpriser i verden bidrar også til ytterligere bekymring. Prisene på hvete- og mais har økt med 40 prosent i 2021. Det er de høyeste nivåene sett på et tiår og de stiger fortsatt.

Økende priser vil føre til en ytterligere forverring av allerede eksisterende fattigdom og da særlig kjønnsbasert fattigdom.

Økende priser vil føre til en ytterligere forverring av allerede eksisterende fattigdom og da særlig kjønnsbasert fattigdom. Dette igjen kan føre til økt familievold, større mentale helseutfordringer og færre muligheter for barn.

Migranter, flyktninger og mennesker som bor i midlertidige hjem – de tradisjonelt sårbare – vil bli hardest rammet. Det samme gjelder den store mengden av uvaksinerte «nye fattige» skapt av pandemiens nedstengninger.

VÆR OPPMERKSOM PÅ

Opptil 7 milliarder dollar er nødvendig for å mate de 45 millioner menneskene som risikerer hungersnød i 43 land i 2022. Globale prisøkninger på korn øker kostnadene ved å skaffe nødhjelp i form av mat på internasjonale markeder. Samtidig fører drivstofføkninger og global mangel på containere til økte logistikk-kostnader for å nå dem som er sultne.

FLERE TIÅR: Barne– og leiesoldater har vært en del av Vest-Afrika i flere tiår. Nå søker kjempende regimer nye samarbeidspartnere  for å slå ned opprørsgrupper i fra Sahel i Vest-Afrika til Mosambik og Kongo.

6. Leiesoldater – og deres humanitære kostnader

Regjeringer som sliter søker nye kilder til støtte når de prøver å bekjempe militante grupper, fra Vest-Afrikas Sahel til kysten av Mosambik og den østlige demokratiske republikken Kongo. Men intervenerende hærer og leiesoldatstyrker bryter.

HVORFOR FØLGER VI MED?

Talibans overtagelse av Afghanistan ga verdenssamfunnet en nyttig leksjon i grensene for utenlandske militære intervensjoner mot jihadistgrupper. Men fortsatt mange regjeringer som kjemper mot ekstremister avhengige av ekstern støtte. I Sahel-regionen kjøper regjeringen i Mali tjenester fra Wagner-gruppen – et russisk privat militærselskap med nære forbindelser til Kreml – for å stoppe spredningen av al-Qaida og militante knyttet til den såkalte islamske staten.

Wagner-gruppens merittliste i andre konfliktmiljøer – fra Libya og Syria til Den sentralafrikanske republikk – antyder at sivile ville betale prisen.

Selv om en avtale ikke er hugget i stein, har ideen opprørt Malis viktigste europeiske partnere, spesielt Frankrike, som har truet med å trekke ut sine tropper fra landet. Wagner-gruppens merittliste i andre konfliktmiljøer – fra Libya og Syria til Den sentralafrikanske republikk – antyder at sivile ville betale prisen.

Andre steder, som for eksempel i Mosambik, har regjeringen invitert utenlandske hærer inn i Cabo Delgado-provinsen etter at private militærkontraktører – inkludert den Sør-Afrika-baserte Dyck Advisory Group – begikk en rekke påståtte overgrep under feilaktige forsøk på å takle et jihadistisk opprør. En 1.000-mann sterk rwandisk styrke ankom i juli i 2021, og irriterte regionale nasjoner som ikke ble ordentlig konsultert.

Rwanda/SADC-intervensjonen har gitt raske gevinster de siste månedene, drevet militante opprørere fra hovedbasene sine og lettet tilgangen for humanitære organisasjoner. Men opprørerne vil sannsynligvis komme seg tilbake – slik de har gjort i Sahel.

HVER OPPMERKSOM PÅ

Bistandsorganisasjoner er vant til å koordinere med militære aktører for å sikre at oppdragene deres er godt forstått og at de trygt kan få tilgang til mennesker i nød. Men sivil-militær koordinering – eller CMCoord som det er kjent som – er vanskelig når det er flere aktører på bakken, inkludert leiesoldatgrupper med liten erfaring med humanitære operasjoner.

(Salvatore Di Nolfi/Keystone via AP)

7. Klimaforandringenes skjulte helserisikoer

Klimautfordringenes humanitære prislapp fortsetter å bli høyere: Truslene mot helse som følge av stigende temperaturer blir stadig tydeligere. Det gjelder alt fra det økende fotavtrykket til smittsomme sykdommer og økende dødelighet, til underernæring forårsaket av vannmangel og matusikkerhet.

HVORFOR VI SER PÅ DETTE:

De humanitære konsekvensene av klimakrisen går langt utover den fysiske skaden av kraftige stormer eller stigende hav. I fjor fremhevet vi klimaendringer som en økende risikofaktor, og understreket ringvirkningen av gjentatte katastrofer ettersom skadene bare blir større og større. Nå dukker for eksempel økende helseproblemer opp som skjulte kostnader ved ekstremklima.

Myggbårne sykdommer som denguefeber dukker opp på helt andre steder enn de gjorde tidligere.

Både helseeksperter og humanitære organisasjoner slår alarm i et forsøk på å begrense den globale temperaturstigningen.«Den største trusselen mot global folkehelse» ble det omtalt som i 200 medisinske tidsskrift.

Symptomene strekker seg over hele kloden. I avsidesliggende stillehavsnasjoner rapporterer øyboere om skiftende nedbørsmønstre, uforutsigbare vekstsesonger og langvarig tørke. På grunn av dette endres også menneskers dietter ettersom avlingene blir mer upålitelige.

Mindre næringsrik mat øker risikoen for underernæring, veksthemning og ikke-smittsomme sykdommer. Myggbårne sykdommer som denguefeber dukker opp på helt andre steder enn de gjorde tidligere. Det har for eksempel blitt en årlig epidemi i fjellrike Nepal. Og ble for første gang registrert i Afghanistan i 2019.

VÆR OPPMERKSOM PÅ

Covid-pandemien og og økende klimaendringer vil føre til at kostnadene ved å svare på verdens kriser bryte rekordnivåer nok en gang i 2022. Selv FNs sjef for humanitær bistand innrømmer at man på langt nær vil ha nok penger til den neste femårsplanen, og lederne av store hjelpeorganisasjoner advarer om at «omfanget av og virkningen av klimakrisen er mer enn humanitære organisasjoner kan håndtere».

HUNGERSNØD: UNICEFs ernæringsspesialist Joseph Senesie, venstre, kontrollerer et barn for underernæring i Adikeh, i Wajirat-distriktet i Tigray-regionen i Nord-Etiopia mandag 19. juli 2021. I flere måneder har FN advart om hungersnød i Tigray.

8. Etiopia: Endeløse hjelpeutfordringer

Når Etiopias konflikt nå går inn i sitt andre år, står hjelpeorganisasjoner overfor endeløse hindringer når de prøver å nå de mer enn ni millioner menneskene som trenger hjelp. Bare noen svært få lastebiler som frakter hjelpeforsyninger har blitt sluppet inn i den hungersnødstruede Tigray-regionen. Regjeringen har suspendert, deportert og bakvasket hjelpetjenestemenn og organisasjoner som har våget å si fra.

HVORFOR FØLGER VI MED?

Humanitær tilgang, eller mangel på det, har blitt et avgjørende trekk ved Etiopias borgerkrig, som startet som en politisk strid mellom sentralregjeringen og ledere fra den nordlige Tigray-regionen. En måneder lang føderal blokade – av bistand og kommersielle forsyninger i Tigray – er blitt beskrevet som «kanskje den mest alvorlige humanitære blokkaden i verden». Blokaden har ført til en sultkrise som ikke er sett siden hungersnøden i Somalia i 2011, og har blitt brukt av Tigray-opprørere for å rettferdiggjøre offensiver i de nærliggende Afar- og Amhara-regionene.

Mer enn 20 humanitære hjelpearbeidere har blitt drept, dusinvis har blitt arrestert, og høytstående tjenestemenn har blitt deportert for angivelig «innblanding» i Etiopias indre anliggender.

Mer enn 20 humanitære hjelpearbeidere har blitt drept, dusinvis har blitt arrestert, og høytstående tjenestemenn har blitt deportert for angivelig «innblanding» i Etiopias indre anliggender. Begge sider av konflikten har presset soldater til frontlinjen i en militær konfrontasjon som for øyeblikket er blant verdens største og blodigste.

De sivile tapene har vært store og ødeleggende. Føderale styrker og deres allierte har blitt anklaget for massakrer, utbredt seksuell vold og etnisk rensing, mens TPLF-styrker også har vært involvert i en rekke overgrep.

VÆR OPPMERKSOM PÅ

Etiopias problemer strekker seg langt utover Tigray:

  • Grensesammenstøt har brutt ut mellom Afar og somaliske regionale stater.
  • Opprørere alliert med TPLF har erobret deler av Oromia.
  • Militsvold har krevd hundrevis av liv i Benishangul-Gumuz.
  • En flere tiår gammel grensetvist med Sudan blusser i den omstridte al-Fashaga-regionen.
FILE - A child shovels dirt over a tree seedling planted with the remains of a family member who died from complications related to COVID-19, on a hill in the El Pajonal de Cogua Natural Reserve, north of Bogota, Colombia, June 24, 2021. As Colombia suffers a critical moment of the pandemic, some families are bringing the cremated remains of their loved ones to the reserve where trees are planted with the ashes in their honor. (AP Photo/Ivan Valencia, File)

9. Latin-Amerika: Turbulent politikk møter korona-etterdønninger

Mens Latin-Amerika prøver å komme seg etter noe av det mest krevende verden har møtt av helse- og økonomi-slag grunnet koronapandemi, står verdensdelen foran politiske dragkamper og polarisering. Dette gjør situasjonen mer kompleks i møte med eksisterende og nye humanitære kriser. Men er den internasjonale bistandssektoren klar til å trappe opp?

HVORFOR FØLGER VI MED:

Inntil nylig var Latin-Amerika et av områdene som viste lovende tendenser. Det var mindre fattigdom, bedre skolegang, bedre helse og lengre levetid i befolkningen.

Så kom pandemien. Ikke bare har Latin-Amerika klart seg dårlig i møte med selve viruset – mer enn 30 prosent av dødsfallene i verden har kommet her, mens befolkningen bare representerer 8,4 prosent av verdens befolkning.

Men hele regionen er gjeldstynget og presses til å bruke mer ressurser på klimafiendlig utvinning.

FNs Global Humanitarian Overview for 2022 mener det er på tide å vurdere med internasjonal bistand til denne delen av verden, på grunn av den kraftige forverringen av forholdene i regionen.

Dette er en del av bakteppet når regionen opplever økt polarisering. Koronarestriksjoner har ført til ekstremisme, og i flere valg i regionen det siste året, har ytterliggående krefter som går imot de etablerte myndighetsstrukturene, fått økt oppslutning.

Men hele regionen er gjeldstynget og presses til å bruke mer ressurser på klimafiendlig utvinning. Til sammen utgjør dette en fare for at demokratiutviklingen i flere land går i feil retning.

VÆR OPPMERKSOM PÅ:

Behovet øker for mer grasrotdeltakelse i beslutningstaking. Enten det er urbefolkning som beskytter Amazonas mot avskoging, eller kvinnegrupper som tar opp kjønnsbasert vold. Venezuela ble inntil nylig ansett som et land med øvre middelinntekt av Verdensbanken.

People inspect a damaged car at the site of airstrikes by a Saudi-led coalition on a workshop, in Sanaa, Yemen, Sunday, Dec. 5, 2021. The coalition fighting Iran-backed rebels in Yemen accelerated airstrikes on the capital and elsewhere in the conflict-stricken country in recent weeks, as government forces advanced in the west coast and the key province of Marib, officials said Sunday. (AP Photo/Hani Mohammed)

10. Jemen: Alles øyne rettes mot Marib

Hva som skjer i den gassrike og strategisk plasserte byen Marib, kan avgjøre utfallet i den syv år lange krigen i Jemen – og med det også fremtiden for millionvis av mennesker som kan ende opp i skuddlinjen. Disse vil komme i tillegg til fire millioner mennesker som allerede har flyktet og nær 21 millioner som i dag trenger nødhjelp.

HVORFOR FØLGER VI MED:

Jemen er en gjenganger på denne listen i mange år, ofte fordi ingen avgjørende endringer ser ut til å skje i dette landet, der hungersnød, våpenhvile-avtaler og helseproblemer som korona og kolera nå bare er en del av hverdagen.

Samtidig som uroen i og rundt Marib pågår, håndterer Sør-Jemen sin egen interne maktkamp og en månedslang valutakollaps.

Dette gjør det lett å glemme at at for mange mennesker kan det fortsatt bli langt verre enn det er i dag. Alles øyne rettes derfor mot den pågående offensiven som har økt i intensitet i det siste, der huothi-opprørere i området rundt den strategisk viktige byen Marib setter sivile liv i fare og tvinger tusenvis av mennesker på flukt hver uke.

Samtidig øker luftangrep fra den saudi-ledede koalisjonen som støtter Jemens internasjonalt anerkjente regjering.

Trolig snakker vi om minst 500.000, gitt at Marib lenge har vært sett på som en trygg havn for de som er imot houthi-styret. Hjelpeorganisasjoner advarer om at helseforholdene i regionen er svært dårlige. Hvis volden øker, vil det ikke være kapasitet til å behandle sivile. Det er allerede mangel på ressurser til å bistå sårede ved frontlinjene. Den strategiske plasseringen til Marib, mellom houthi-kontrollerte nord og regjeringsstyrte sør, kan bidra til at maktbalansen endres dersom houthi-opprørerne seirer. Da vil opprørerne ha en sterkere posisjon i eventuelle fremtidige fredssamtaler.

VÆR OPPMERKSOM PÅ:

Samtidig som uroen i og rundt Marib pågår, håndterer Sør-Jemen sin egen interne maktkamp og en månedslang valutakollaps. Den har også forverret matusikkerheten. Som så ofte ellers i Jemen, går folk sultne fordi de ikke har penger, ikke fordi det ikke er mat i butikkene eller på markedene.

Denne artikkelen er publisert i samarbeid med The New Humanitarian, et frittstående nyhetsbyrå med hovedfokus på humanitære kriser.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter