Nyheter

Hets rammer minoritetsstemmer som Mina Adampour

HETS: Norsk-iranske Mina Adampour blir truet når hun ytrer seg. Hun er ikke alene: Ny rapport dokumenterer at samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn får hets og hatefulle ytringer.

?

– Det har vært trusler og kommentarer som går på utseende, som «dra tilbake dit du kom fra». Det er typisk skremselspropaganda, og er noe som skjer etter jeg har vært ute og deltatt i debatter. Jo flere og større flater, som TV, jo oftere skjer det, sier Mina Adampour.

Hun er en av informantene i Antirasistisk Senter sin rapport «Hatefulle ytringer og trusler mot samfunnsdebattanter med flerkulturell bakgrunn». Rapporten lanseres i dag, og slår fast at det finnes mye hets og i mange kanaler.

Rapporten kartlegger omfanget av hatefulle ytringer mot samfunnsdebattanter med flerkulturell bakgrunn ved å hva slags hets, hvor det skjer og hvordan det påvirker samfunnsdebattantene.

Den usynlige hetsen

– Mye av hetsen er ikke synlig for folk flest, sier seniorrådgiver ved Antirasistisk Senter Vivian Brattsti Sørensen.

Hun er opptatt av å få løftet fram denne usynlige hetsen med rapporten.

40 av 118 spurte har deltatt i den. Det finnes mye og trusler hets mot samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn, slår Sørensen fast. Funnene kom derimot ikke som en overraskelse. Det var heller forventet.

Portrett av Vivian Brattsti Sørensen (Senio Rådgiver ved Antirasistisk Senter).

I takt med teknologi og anonymitet

Adampour merker hetsen skjer i takt med teknologiseringen. Den er overalt, men som oftest på sosiale medier. Selv om hun anser hetsen som et problem, legger hun ikke skjul på at samfunnsdebattanter også har goder.

– Vi får goder i form av sosial kapital, store flater til å ytre oss på, bok-tilbud og jobbmuligheter. Vi bør også se på dette problemet i et solidarisk perspektiv med forhold minoriteter lever under i andre land, sier Adampour.

Nedfelt i straffeloven

Siden Oslo-politiet fikk en hatkrimgruppe, har det vært en økning i antall anmeldelser og domfellelser. Sørensen tror ikke det kommer av flere hatefulle ytringer, men at politiet har blitt flinkere til å ta fatt i dem. Hatkrimgrupper bør ikke bare finnes i Oslo, men i alle distriktene, mener Sørensen og støttes av Mina Adampour. Også Amnesty går inn for dette.

---

Hatefulle ytringer

  • Hatefulle ytringer står nedfelt i straffelovens paragraf §185
  • «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.»
  • «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.»

---

70 prosent begrenser seg etter hetsen

  • 25 prosent av informantene sier at de hatefulle ytringene ikke begrenser deres deltakelse i den offentlige debatten.
  • Nesten 70 prosent føler at deltakelsen deres i større eller mindre grad har blitt begrenset.
  • Kun tre informanter mener at hendelser de har opplevd har fått dem til å øke sin deltakelse i det offentlige ordskiftet.

– Vi går glipp av minoritetsstemmer som det ikke finnes for mange av, sier Sørensen om de 70 prosentene som begrenser sin deltakelse i det offentlige ordskiftet, sier Sørensen.

Hetsen rettes også mot seksuell orientering og at man er kvinne. Men også menn mottar heftige trusler, sier Sørensen.

– Mina Adampour, hvordan påvirker hetsen deg?

– Det er viktig å støtte de yngste som ytrer seg, og for de eldre og ha en rolleforståelse for hvem man ytrer seg på vegne av. Da må man klare å stå i det, selv om det krever sitt at man gjør det. Det åpner mange dører og muligheter. Det er underkommunisert og noe man må snakke mer om, sier hun.

Retten som hemmer andres rett

Vivian Brattsti Sørensen mener at ytringsfriheten ikke kan være absolutt når den gjør at andre stemmer blir hemmet.

– Rettigheten må ha en begrensning når den begrenser andres ytringsfrihet, sier Sørensen.

Politisk rådgiver i Amnesty, Ingrid Stolpestad, mener at hetsen er et ytringsfrihetsproblem.

– Vi har kalt det Norges største faktisk. Det høres litt rart ut, men om man tenker seg om, innskrenkes ytringsfriheten når netthets skremmer en fra å delta i debatten.

?

Amnesty

Stolpestad forteller at Amnesty har vært inne på tanken om det burde finnes en offentlig instans hvor om man blir utsatt for hets, kan oppsøke hjelp. Et slags lavterskeltilbud, og spesielt for de unge, forteller Stolpestad.

Organisasjonen hennes har funnet ut at en av ti norske kvinner er utsatt, mens to av tre kvinnelige politikere mottar hets.

– Det er oftest unge personer, kvinner og folk med minoritetsbakgrunn som skremmes fra å delta i debatten. De opplever hets for hva de er. Stemmer som virkelig trengs, er ofte de som ofte blir mest ekskludert, sier Stolpestad.

Flere av informantene i rapporten hadde glemt hvor ille eller alvorlig truslene faktisk var. Det var noe som overrasket Sørensen.

– Det var overraskende å minne folk på hvor ille det var. Du ser på tomheten i øynene.

Andre husker ikke noe, forteller hun. Flere har vært sykemeldte.

Adampour peker mot forebyggende arbeid, Hatkriminalitetsgruppen til politiet og penger til organisasjoner som jobber i det brede. Her mener hun myndighetene må sikre organisasjoner som arbeider med hets, rasisme og diskriminering, og ikke bare hylle enkeltpersoner i samfunnsdebatten.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter