Nyheter

USA: Abortdom i høyesterett kan bli historisk

ABORT: – Den amerikanske abortloven står for fall. Dette er den viktigste hendelsen på flere tiår, sier amerikansk professor om en sak som starter i høyesterett i dag.

Jackson Women's Health Organization clinic director Shannon Brewer, sits under a monitor that shows all areas of the medical facility, both inside and out, Wednesday, May 19, 2021, in Jackson, Miss. Brewer expressed her concern for patients in light of the U.S. Supreme Court considering arguments later this year over a Mississippi law that would ban most abortions after 15 weeks.  (AP Photo/Rogelio V. Solis)

– Jeg har aldri vært så bekymret som jeg er nå.

Shannon Brewer er direktør ved den eneste abortklinikken i Mississippi – «Jackson Women’s Health Organization». Der har hun jobbet i over 20 år. Klinikken ligger i hovedstaden Jackson. For abortmotstanderne som daglig demonstrerer utenfor, går bygningen under navnet «abort-mølla». De som jobber der, betalt eller frivillig, kaller den «Det rosa huset».

Det er det eneste stedet for Mississippis tre millioner innbyggere hvor kvinner kan ta abort.

Rett over pulten til Brewer er 12 overvåkningskameraer. Hun titter stadig på dem, skriver nyhetsbyrået AP. Hun klarer ikke la være, forteller hun. Det har vært hærverk, og Brewer frykter for sikkerheten til legene og til de ansatte.

På pulten hennes ligger en papirlapp med telefonnummeret til FBI, det føderale politiet.

Vil høyesterett fjerne abortgrensen?

I dag starter en høring i USAs føderale høyesterett som kan utfordre kvinners rett til abort. Mississippi vil innføre en lov som gjør det ulovlig for kvinner å ta abort etter uke 15.

A clinic escort holds an abortion rights poster featuring clinic escort Derenda Hancock as a anti-abortion protest takes place outside the Jackson Women's Health Organization clinic in Jackson, Miss., Wednesday, Sept. 22, 2021. The clinic is the state's only medical facility able to provide abortions on demand. Anti-abortion advocates gathered outside the clinic and gave prayerful support to their cause. (AP Photo/Rogelio V. Solis)

Kvinner i USA har en grunnlovsfestet rett til abort, gjennom Roe versus Wade-dommen fra 1973. Dette er kanskje den mest kjente høyesterettsdommen i USA. Da sa høyesterett at ingen stat kan forby aborter før fosteret er levedyktig, som ble satt til 24 uker den gang.

Spørsmålet er om rettens konservative flertall vil fjerne den grensen når de nå skal høre saken Dobbs versus Jackson Women’s Health Organization. Thomas E. Dobbs er sjef for helsedepartementet i Mississippi.

Det er denne kjennelsen Mississippi-saken vil utfordre. Derfor kan den bli historisk.

– Kan en delstat i henhold til grunnloven forby selvbestemt abort før levedyktighet? Ja. Hvorfor? Fordi ingenting i grunnlovsteksten, strukturen, historien eller tradisjonen støtter opp om retten til abort, argumenterte Mississippis justisminister Lynn Fitch tidligere i år.

Fitch kaller Roe v Wade-saken i 1973 «alvorlig feil» og ville ha den omgjort.

---

Roe mot Wade

  • (Engelsk: Roe v. Wade) er en domsavsigelse fra USAs høyesterett i 1973, som i praksis legaliserte abort i USA. Domsslutningen gjaldt en ankesak fra Texas hvor Jane Roe gikk til rettssak i delstaten fordi hun var nektet abort.
  • Med sju mot to stemmer vedtok høyesterett at den amerikanske grunnloven sikret kvinner retten til selvbestemt abort.
  • Statsadvokaten i Texas het Harry Wade og kvinnen het Norma McCorvey. I retten ble hun anonymisert som Jane Roe – USAs svar på Kari Nordmann. Derfor heter kjennelsen «Roe mot Wade».

---

Flere lover venter

Dersom Høyesterett anser at loven i Mississippi ikke er grunnlovsstridig, vil det åpne for at delstater vil vedta strenge lover. Flere har lovforslag som er klare til å rulles ut. Da vil det vil bli opp til hver enkelt delstat å bestemme om den vil tillate, helt eller delvis å forby abort.

Pastor Jason Dillon of Parkway Pentecostal Church, left, delivers a closing prayer at an anti-abortion protest outside the Jackson Women's Health Organization clinic in Jackson, Miss., Wednesday, Sept. 22, 2021. The clinic is the state's only medical facility able to provide abortions on demand. Abortion rights opponents gathered outside the clinic and gave prayerful support to their cause. (AP Photo/Rogelio V. Solis)

– Ser muligheten nå

Tradisjonelt er USAs høyesterett forsiktige med å endre sine egne tidligere vedtak. Mississippi-saken er en del av et større bilde, ifølge Hilde Restad, som er førsteamanuensis på Oslo Nye Høyskole: Det er presedensen i høyesterett som utfordres. Det gjelder ikke bare abortlover, men også saker om våpenrettigheter, for eksempel.

Den amerikanske grunnloven sier ikke noe klart og tydelig om abort. Kjennelsen fra 1973 er derfor basert på en tolkning av grunnloven som først ble nedfelt i Griswold v. Connecticut i 1965, der man fant en generell rett til privatlivets fred i «skyggene» av ulike grunnlovstillegg.

USA-ekspert Hilde Restad mener krisen som USA nå befinner seg er et eksempel på en grunnleggende ustabilitet i det politiske systemet. Hun er førsteamanuensis på Bjørknes Høyskole i Oslo.

– Siden man ikke kunne vise til et spesifikt grunnlovstillegg, ble begrunnelsen litt «ullen». Derfor er den juridiske kampen så sterk, mener Restad.

Hun tror ikke det er sannsynlig at Roe versus Wade blir omgjort nå.

– Den har bestått i over 50 år. Det vil være svært radikalt. Det mest realistiske er at den veldig konservative høyesteretten på en måte utvider rommet for hva en «unødvendig byrde» for kvinnen er. Det kan gi delstatspolitikere mulighet til å skjære ut så store unntak at det i praksis blir nesten umulig å få tilgang til abort, sier hun.

– Det kommer til å bli mye verre

Mississippi-saken utfordrer Roe versus Wade på en «fundamental og annerledes måte» enn tidligere saker. Dette gjør Mary Ziegler, klart når Vårt Land snakker med jusprofessoren ved Florida State University. Hun er ekspert på abortlovens juridiske historie, og hun frykter muligheter for abort vil bli kraftig innskrenket i USA.

– Det kommer til å bli mye verre. Jeg er helt sikker på at Roe versus Wade står for fall. Om ikke akkurat nå, så snart, sier hun.

Ziegler tror rundt halvparten av de amerikanske delstatene etter hvert vil forby abort delvis eller helt. De fleste i sørstatene og Midtvesten.

– Mange steder er det ikke internett en gang, så det sier seg selv hvordan slik lovgivning vil treffe fattige hardest, sier Ziegler.

Hindringer i veien

Delstater kan vedta lover som gjør det vanskeligere både for kvinner og for abortklinikker. Hittil i år er det vedtatt 106 abort-restriksjoner i ulike delstater.

Restriksjonene gjør det aller vanskeligst for fattige kvinner å ta abort. Restriksjonene kan også bety at det blir for vanskelig å drive abortklinikkene og kan føre til at de legges ned.

– Vil øke lidelsen

På abortklinikken som Shannon Brewer leder i Jackson er de fleste pasientene afroamerikanere, tenåringer og fattige kvinner.

– Folk må forstå dette, hvis Roe versus Wade blir omgjort. Hvis du allerede lider, så går ikke lidelsen bort hvis du tar en rettighet bort fra dem. Det øker bare lidelsen. Og det er det som vil skje her.


FILE - In this May 19, 2021, file photo, the Jackson Women's Health Organization clinic, more commonly known as "The Pink House," is shrouded with a black tarp so that its clients may enter in privacy in Jackson, Miss. The Mississippi attorney general’s office is expected to file briefs with the U.S. Supreme Court on Thursday to outline the state’s arguments in a case that could upend nearly 50 years of court rulings on abortion rights nationwide. (AP Photo/Rogelio V. Solis, File)


Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter