Regjeringen har lagt fram sitt forslag til omprioritering i bistands- og utviklingsbudsjettet, hvor de blant annet fjerner postene om sårbare grupper og funksjonshemmede. Dette var tidligere utviklingsminister Dag Inge Ulsteins «hjertebarn». De har foreslått et totalt kutt på 750 millioner kroner i bistandsbudsjettet.
Nåværende utviklingsminister, Anne Beathe Tvinnereim (Sp), har uttalt at de kutter posten for sårbare grupper og flytter midlene til blant annet arbeidslivstiltak og sivilsamfunnsbistand. Grunnen til dette er at det gjøres veldig mye godt arbeid rettet mot funksjonshemmede av norske organisasjoner, sier hun til Bistandsaktuelt.

– Dette er objektiv feil, mener Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-Alliansen.
Atlas-Alliansen er en stiftelse av organisasjoner av funksjonshemmede og pårørende i Norge, som siden 1981 har vært involvert i internasjonalt bistandsarbeid.
Statsråden bør anerkjenne at det skjer for lite
Med Ulstein som utviklingsminister, ble den målrettede bistanden til funksjonshemmede hevet fra 0,4 til 0,7 prosent av det samlede bistandsbudsjettet. Ellers går 3 prosent til det som kalles «mainstream»-bistand, som brukes til å inkludere funksjonshemmede på et mer generelt plan, forteller Eriksen.
På verdensbasis er omtrent 15 prosent av befolkningen funksjonshemmede. 800 millioner mennesker med funksjonshemminger lever i fattige land.
– I krise og konflikt vet man at andelen av funksjonshemmede kanskje er dobbelt så mye som 15 prosent. Krise og konflikt produserer funksjonshemmede. En statsråd kan ikke da stå og si at det skjer så mye bra arbeid i norsk bistand, hun må si at hun anerkjenner at det skjer for lite, mener Eriksen.
[ Nå skal politikernes pendlerboliger granskes ]
– Vil få store konsekvenser
Eriksen viser til en Fafo-rapport som kartla hvordan Unicef hadde brukt 1,1 milliarder kroner for å fremme inkluderende utdanning. Ifølge rapporten er det ikke mulig å konkretisere hva pengene faktisk er brukt til på bakken.
– Man kan verken si at det har ført eller ikke ført til inkludering. Slik kan det bli når bistanden blir samlet i større sekkeposter, slik regjeringen foreslår nå. Gjennom disse budsjettkuttene sender regjeringen signaler om at vi funksjonshemmede ikke er spesielt viktige. Vi er en gruppe man kan snakke pent om, men det er noe annet når det kommer til handling, mener Eriksen.
Klar over at mange er bekymret
I en e-post til Vårt land skriver statssekretær i utenriksdepartementet, Bjørg Sandkjær, at hun er klar over at mange er bekymret for at regjeringen har valgt å avvikle budsjettposten for sårbare grupper, men påpeker at hoveddelen av midlene videreføres under andre poster.
– Det er fortsatt de fattigste og mest sårbare gruppene utviklingspolitikken skal handle om. Spørsmålet er bare hvordan vi treffer dem best. Vi skal bidra til positiv samfunnsendring og jobbe for å endre strukturer for å få til varige endringer, innen alt fra helse til økonomisk likhet og kvinners rettigheter.

Norge blir vertsland for Global Disability Summit
I februar 2022 skal Norge være vertskap for Global Disability Summit, som er et toppmøte om personer med funksjonsnedsettelse, i samarbeid med Ghanas president og International Disability Alliance (IDA).
– Det er vårt håp at toppmøtet skal føre til at land og organisasjoner forplikter seg til å bedre situasjonen for alle mennesker som lever med funksjonsnedsettelse, skriver statssekretær i utenriksdepartementet Bjørg Sandkjær (Sp) til Vårt Land.
[ Stortingspresidenten: – Jeg har ingen planer om å trekke meg ]
Videre skriver hun at de skal fortsette arbeidet med en ny strategi for inkludering og likestilling, og ser frem til arbeidet med å innarbeide FNs konvensjon for funksjonshemmede (CRPD) i norsk lov.
– Dette er viktig fordi vi må ha en rettighetsbasert tilnærming i alt vi gjør. I tillegg har vi bevilget penger til FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (UNDIS) som også blir viktig i tiden som kommer.