Hareide: Det eneste riktige i Siv Jensens analyse er at jeg har lite hår på brystet

Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide får passet sitt påskrevet i tidligere Frp-leder Siv Jensen sin nye bok, meldte Vårt Land tirsdag formiddag.

– Jeg tror at Knut Arild ville gått inn i regjering med Frp i 2013 om han hadde hatt hår på brystet. Vi opplevde at det i realiteten var Venstre som tok beslutningen om at KrF havnet på utsiden, sier Siv Jensen i boken.

Etter den borgerlige valgseieren i 2013 møttes de fire partilederne til sonderinger i Nydalen. Der tolket Jensen KrFs opptreden som at partiet var på vei inn i regjering.

Størst usikkerhet var det knyttet til Venstre. Da Trine Skei Grande vaklet, feiget Knut Arild Hareide ut, hevder eks-Frp-lederen.

– I det lyset var det spesielt at Knut Arild få år senere gikk i bresjen for å skifte side i politikken, sier hun i boken, som er ført i pennen av journalist Gunnar Ringheim.

[ Jensen i bok: Nei til likekjønnede ekteskap – «vanskeligste sak for meg» ]

Hareide svarer: Siv Jensen har rett i én ting

Nå tar Knut Arild Hareide til motmæle mot Siv Jensens fortelling:

– Siv Jensen har nok helt rett i at det ikke er så fryktelig mye hår på brystet mitt, men der stopper hun å ha rett i sin analyse, sier han til Vårt Land.

Sonderingene i Nydalen i 2013 endte som kjent med at Høyre og Frp dannet regjering alene, men inngikk en formell samarbeidsavtale med Venstre og KrF.

– Det var aldri noen spenning knyttet til hva KrF mente i Nydalen. KrF var mest negative til å regjere med Frp. Vi visste hvor vi sto og derfor kunne jeg være mer avslappet i sonderingene. Jeg brukte ikke så mye tid på å fortelle at vi ikke ville inn i regjering der. Det måtte skje noe ekstraordinært for å gå inn, sier Hareide i dag.

Høsten 2012 vedtok KrF sitt landsstyre å gå til valg på en borgerlig regjering uten Frp – og at et regjeringssamarbeid med Frp var «lite sannsynlig».

Hva om Venstre sa ja?

I Nydalen var «spenningsmomentet» knyttet til Venstre, mener Hareide. De vedtok i 2012 en åpning for maktsamarbeid med Frp. Etter valget i 2013 kunne Venstre alene ha gitt Erna Solberg en flertallsregjering, minner han om:

– Hadde Venstre sagt ja, ville det blitt en vanskelig problemstilling for KrF. Jeg tror i dag at vi likevel ikke hadde valgt å gå inn, men presset for å gjøre det hadde blitt større i KrF.

Hareide synes ikke han var feig. Han mener snarere at Siv Jensens historie passer dårlig med virkelighet i Nydalen – og nyhetene som seiv ut fra partiene den gang.

– Det var til og med en lekkasje fra KrFs landsstyremøte i september 2013, der det ble sagt at jeg ikke anbefalte å gå inn. Den lekkasjen var riktig, sier Hareide.

Kjenner seg ikke igjen i strategiske samtaler

I boken sin beskriver Siv Jensen at partilederne på borgerlig side noen år før valgseieren i 2013 begynte med strategiske samtaler og møttes jevnlig.

Det husker derimot ikke Hareide noe av. Han ble partileder i 2011.

– Jeg har selvsagt snakket med Siv, men jeg kan ikke huske at vi fire partilederne hadde felles strategiske møter. Jeg husker at vi hadde møte på Erna Solbergs kontor på Stortinget i 2012 etter KrFs samarbeidsvedtak . Da var var vi enige om at vi fire partiene ønsket en ny regjering.

Den første frukten av samarbeidet var felles politikk rundt Samhandlingsreformen i 2010, ifølge Jensens bok. Den gang var Dagfinn Høybråten fortsatt KrF-leder.

– Jeg synes det virker litt rart at jeg ikke visste om strategiske samtaler det den gang, sier Hareide om det.

[ Siv Jensen herjer med Venstre og KrF i bok ]

Mener Jensen prøver å undergrave veivalg i 2018

– Hvorfor er fortellingen deres så forskjellig?

– Jeg tror det var mye tettere samsnakking mellom Høyre og Frp enn med KrF, men jeg bekrefter jo at det var flere møter, men ikke at de var så viktige strategisk. Budskapet vårt var at det var svært lite sannsynlig å gå i regjering med Frp, sier Hareide.

Han mener KrF i hele hans partiledertid var konsistent om at KrF «ikke ville regjere med Frp», og ser Jensens bok som et uttrykk for «taktikkeri»:

– Flere har sagt det samme for å undergrave legitimiteten i KrF sin retningsprosess i 2018. Men i 2013 sa vi at det var svært lite sannsynlig å gå i regjering med Frp. I 2017 ga vi en garanti om at vi ikke ville gjøre det. Jeg har stått for det samme hele veien, sier Hareide.

Viktigste hinder: – Populisme

Jensen har også gode ord om Hareide som menneske i boken, men opplevde at forholdet ble anstrengt under KrFs retningsstrid høsten 2018.

Hareides «mistro til Frp så tidvis ut til l å være [...] viktigste argument for å dytte KrF over til sosialistisk side», skriver hun.

– Jensen kritiserer oss for ikke å ville regjere med Frp, men i 2020 landet hun selv ned på at avstanden er for stor. Det tok bare litt lenger tid for Siv Jensen, sier Hareide om det.

– En del av KrFs analyse i 2013 var at vi nok kunne blitt enige om en politisk plattform med Frp. Hinderet for å gå i regjering var å skulle ha dialog med et populistisk parti, utdyper Hareide.

[ Victora ble utsatt for overgrep i tenårene. Epleskrott-metaforen slo henne i magen ]