Fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering ga torsdag flere FN-topper en frist på 72 timer til å forlate landet.
Det skjer mens nødhjelpsbehovene er enorme og FN kjemper for å avverge en sultkatastrofe i Tigray. Blant dem som utvises, er sjefene for Unicef og FNs nødhjelpskontor OCHA i Etiopia, samt OCHAs norske nestleder.
– Etiopia må umiddelbart trekke utvisningene tilbake, sier Søreide.
Utvisningene rammer sterkt de aller svakeste, nemlig barn, flyktninger og mennesker på randen av hungersnød, påpeker hun.
Kritikken har den siste tiden økt mot myndighetenes blokade av den krigsherjede regionen.
[ Bakgrunn: Etiopia utviser FN-toppene som kjemper for å avverge sultkatastrofe ]
Sikkerhetsrådet møttes
FNs sikkerhetsråd møttes bak lukkede dører fredag på initiativ fra blant andre Norge. Ambassadør Mona Juul beskrev utvisningene som «fullstendig uakseptable» og ba regjeringen omgjøre beslutningen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Søreide mener det er svært bekymringsfullt og trist hvis fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering nå begrenser dialog og samarbeid med det internasjonale samfunn.
– At den på denne måten prøver å isolere seg fra kritikk, har store konsekvenser for FNs mulighet til å bistå landet. Det bringer landet inn i en lite attraktiv klubb av udemokratiske og undertrykkende land, sier utenriksministeren.
Truer med sanksjoner
USA har fordømt utvisningene på det sterkeste og truet med sanksjoner.
OCHAs norske nestleder er blant dem som er utvist.
– Vi fikk et brev med beskjed om å forlate landet, sier Saeed Hersi til NRK på telefon fra Abu Dhabi.
Han tilføyer at han venter på at FN og den etiopiske regjeringen skal bli enige slik at han kan komme tilbake på jobb.
Sultkatastrofen som nå truer befolkningen i Tigray, omtales som den verste verden har sett på ti år.
FN mener Etiopia ikke har juridisk rett til å utvise de ansatte, noe Guterres ga Abiy beskjed om i en telefonsamtale fredag. FNs holdning er at doktrinen med å erklære noen for persona non grata, eller uønsket, ikke gjelder FN-personell.
Det er dermed i strid med forpliktelsene i FNs charter, opplyser FN-talsmannen Farhan Haq.
Harde anklager
Ifølge Reuters ' diplomatkilder er det usannsynlig med sanksjoner eller andre sterke tiltak fra Sikkerhetsrådet. Vetomaktene Russland og Kina har lenge vært klar på at de mener konflikten er Etiopias indre anliggende.
Etiopias utenriksdepartement begrunner utvisningene med at FN har blandet seg inn i landets indre anliggender, noe FN etterlyser beviser for.
Etiopiske myndigheter mener utvisningene bør være en lærepenge for andre, melder det statstilknyttede etiopiske mediet FBC. Talsperson Dina Mufti i etiopisk UD anklager FN-representantene for å ha tatt del i ulovlige aktiviteter.
[ Bruker sult som våpen: – Det som skjer i Etiopia er sultforbrytelse ]
Verste på ti år
Snart et år er gått siden krigshandlingene i den etiopiske regionen brøt ut. Sultkatastrofen som nå truer, omtales som den verste verden har sett på ti år.
I sommer advarte FN om at 400.000 mennesker i Tigray er rammet av sult. Siden er situasjonen bare forverret fordi mesteparten av nødhjelpen ikke slipper inn.
Underernæringen blant gravide og ammende kvinner mangler sidestykke, opplyste FNs nødhjelpskontor OCHA i en rapport få timer etter at utvisningene ble kjent. Hele 79 prosent av kvinnene som er undersøkt, har fått diagnosen akutt underernæring.
Nivået av underernæring blant småbarn beskrives som alarmerende.
Tomme matlagre
Tigray-regionen får bare 10 prosent av nødhjelpen som trengs, og matlagrene gikk ifølge FN tomme i august.
Samtidig har kampene mellom Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og regjeringsstyrkene spredt seg til naboregioner.
Etiopiske myndigheter og TPLF har anklaget hverandre for å ha ødelagt nødhjelpskolonner med kurs for Tigray.
Andelen underernærte i Tigray er nå over 22 prosent, omtrent det samme som i Somalia i 2011 på begynnelsen av hungersnøden der. En kvart million mennesker mistet den gang livet.
«Skamplett»
FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths kalte nylig krisen for en «skamplett på vår samvittighet»
– Mangelen på mat betyr at folk vil begynne å dø, sa Griffiths.
I forrige uke rapporterte nyhetsbyrået AP om de første sultdødsfallene siden regjeringen innførte det FN kaller en nødhjelpsblokade av Tigray i juni.
Etiopias regjering har tidligere benektet at de blokkerer mathjelp.
