Etiopia utviser FN-toppene som kjemper for å avverge sultkatastrofe

– Jeg er sjokkert over opplysningene om at regjeringen i Etiopia har erklært sju FN-ansatte, blant dem høytstående humanitære FN-ansatte, for persona non grata, sier FNs generalsekretær António Guterres.

Utvisningene er det hittil mest dramatiske grepet regjeringen har gjort for å hindre humanitær tilgang til sultrammede Tigray og regionens 6 millioner innbyggere, skriver nyhetsbyrået AP.

Beslutningen vil ramme millioner av tigrayer og mange andre etiopiere i nød rundt om i landet, advarer Human Rights Watch.

Etiopias utenriksdepartement anklager FN for å ha blandet seg inn i landets sindre anliggender.

– De må forlate Etiopias territorium i løpet av de neste 72 timene, sier departementet en uttalelse torsdag der de sju er navngitt.

– Uten sidestykke

Beskyldningene fremsettes mens presset fra verdenssamfunnet øker på fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering som følge av blokaden. Nødhjelpsbehovene i den krigsherjede Tigray-regionen er enorme.

USA fordømmer utvisningene på det sterkeste, sier Det hvite hus' pressesjef Jen Psaki. Hun mener beslutningen mangler sidestykke.

Amerikanerne vil ikke nøle med å innføre sanksjoner mot «dem som hindrer humanitær bistand», advarer hun.

Full tillit

Hjelpeorganisasjoner har lenge advart om en forestående sultkatastrofe i Tigray-regionen. FN anklager regjeringen i Addis Abeba for å blokkere forsyninger med mat, medisinsk utstyr og drivstoff. Den siste tiden har FN blitt stadig mer direkte i sine uttalelser.

Guterres sier han har full tillit til FNs ansatte i Etiopia.

– Alle FNs humanitære operasjoner er styrt av de grunnleggende prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet, sier Guterres

Blant de sju Etiopia vil kaste ut, er FNs fungerende nødhjelpskoordinator og sjefen for FNs barnefond Unicefs kontor i landet. Utenriksdepartementet oppgir ingen detaljer om deres påståtte innblanding i Etiopia.

«Skamplett»

– Vi går nå i dialog med regjeringen i Etiopia med den forventning at de aktuelle FN-ansatte vil få lov til å fortsette deres viktige arbeid, sier Guterres.

FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths kalte nylig krisen i Etiopia for en «skamplett på vår samvittighet», en formulering Psaki gjentok torsdag.

– Vi ber FNs sikkerhetsråd og verdenssamfunnet om å ta grep umiddelbart for å gjøre Etiopias regjering klar over følgende: Det å hindre humanitære operasjoner og å frata egne borgere det de trenger for å overleve, er uakseptabelt, sier Psaki.

Nesten tre måneder er gått siden FN advarte om at 400.000 mennesker i Tigray er rammet av sult. Siden er situasjonen bare forverret, for mesteparten av nødhjelpen ikke slipper inn. Samtidig har kampene mellom Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og regjeringsstyrkene spredt seg til naboregioner.

Våkenetter

Snart et år er gått siden krigshandlingene i den etiopiske regionen brøt ut. Sultkatastrofen omtales som den verste verden har sett på ti år. Griffiths har hungersnøden som krevde rundt 1 million menneskeliv i Etiopia på 1980-tallet, friskt i minnet.

– Vi håper intenst at dette ikke skjer nå. Det er dette som holder folk våkne om nettene, bekymringene for hvorvidt det er det vi har i vente, sa Griffiths i et intervju med nyhetsbyrået AP denne uka.

FNs fungerende nødhjelpskoordinator for Etiopia sa nylig at lagrene med nødhjelp, kontanter og drivstoff enten er tomme eller i ferd med å gå tomme. Matlagrene ble tømt i slutten av august.

Ligner Somalia

Andelen underernærte i Tigray er nå over 22 prosent, omtrent det samme som i Somalia i 2011 på begynnelsen av hungersnøden der. En kvart million mennesker mistet den gang livet.

Krigen i Etiopia brøt ut i november i fjor omtrent samtidig med innhøstingen. FN spår at minst halvparten av den kommende avlingen vil svikte. Øyevitner har anklaget etiopiske regjeringsstyrker og deres allierte for å ha ødelagt eller plyndret matlagre.

Myndighetene i Addis Abeba har beskyldt hjelpearbeidere for å ha støttet soldatene i Tigray som kjemper mot Abiys regjering. Det avviser hjelpearbeiderne.

Sultedød

Etiopiske myndigheter og TPLF har anklaget hverandre for å ha ødelagt nødhjelpskolonner med kurs for Tigray.

I august stanset myndighetene nødhjelpsoperasjonene til Flyktninghjelpen og Leger Uten Grenser i Etiopia.

Samtidig har bare 10 prosent av den nødvendige nødhjelpen nådd fram til Tigray de siste ukene, ifølge Griffiths.

– Mangelen på mat betyr at folk vil begynne å dø.

Forrige uke rapporterte AP om de første sultdødsfallene siden regjeringens blokade av Tigray ble innført. Flere tusen mennesker er drept i krigen.