Analyse

Bruker sult som våpen

SULT: Verden hadde klart å utrydde sult, men nå brukes den aktivt som strategi i flere konfliktområder. – Det som skjer i Etiopia er en sultforbrytelse, mener Alex de Waal, en av verdens fremste sultforskere.

Over sommeren har vi hørt det flere ganger, det varsles om sult, det varsles om underernærte barn, om katastrofer i emning om vi ikke griper inn. Men hva ligger det egentlig bak disse rapportene?

Alex de Waal har skrevet om sult siden midten av 1980-tallet. Han mener sult kan unngås, og at myndigheter som ikke kan brødfø sin egen befolkning bærer et særlig ansvar.

– På 1800-tallet og i begynnelsen av forrige århundre skyldtes sult ofte naturkatastrofer. Så fikk du disse store sultkatastrofene forårsaket av politiske beslutninger, som i deler av Sovjetunionen, i Kina og i India og Bangladesh. Det vi har sett de siste trette årene er en kraftig reduksjon i slike sultkatastrofer. Det skyldes ikke bare at mattilgangen er blitt bedre, men at vi har fått langt bedre varslingssystemer, sier De Waal til Vårt Land.

J

Sult som pressmiddel

Selv startet Alex De Waal sine studier av sult i Sudan på 1980-tallet. Men det var sultkatastrofen i nabolandet Etiopia som fanget verdens oppmerksomhet, da et kamerateam fra BBC filmet døende barn i 1984. Popstjernen Bob Geldof så reportasjen og startet Band Aid, som det året fikk megahiten «Do they know it’s Christmas» samme jula.

Seks millioner etiopiere var rammet av matvaremangel, og rundt en million overlevde ikke. Men sultkatastrofen i Etiopia i 1984 var ikke en naturkatastrofe understreker de Waal.

At de (Etiopia) nå er rammet på ny, er en krigsforbrytelse.

—  Alex de Waal

– Etiopia ble selve symbolet på sult på 1980-tallet, men det som skjedde var en politisk krise. Noen var ansvarlig for at folk døde, sier han.

De ansvarlige var i det tilfellet daværende leder for det etiopiske derg-regimet Mengistu Haile Mariam, som sultet ut Tigray-provinsen og deler av Wollo-provinsen som et ledd i krigføringen mot geriljaen som senere skulle ta makta i Etiopia. Nå frykter Alex de Waal og andre Etiopia-kjennere at historien skal gjenta seg.

2021 ligger an til å bli et rekordår for sult, mye takket situasjonen nettopp i Etiopia. Flere humanitære organisasjoner, med Verdens matvarefond (WFP) i spissen har slått alarm om en svært alvorlig situasjon i landets Tigray, hvor myndighetene siden november i fjor har kjempet mot et regionalt opprør.

---

Sult

  • Sultkatastrofer er kjent gjennom hele menneskehetens historie. Men i nyere tid er de største katastrofene forårsaket av villet politikk eller krig.
  • Mot slutten av det forrige århundre gikk antallet mennesker som var rammet av sult ned, blant annet grunnet et bedre varslingssystem og et fungerende humanitært system. De siste årene har denne trenden snudd, årsaken er sult i konfliktområder som Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Etiopia.
  • Ved starten av 2021 anslo FN at 957 millioner mennesker i 93 land ikke ville ha nok å spise i år. Det ble samtidig anslått at 239 millioner ville komme til å trenge livreddende hjelp
  • Siden disse anslagene ble gjort har situasjonen forverret seg i minst tre land: Etiopia, Somalia og Afghanistan. Det er også slått sultalarm for Jemen, Sudan og Madagaskar.

---

– Vi ser at sultkatastrofer som fenomen har kommet tilbake de siste årene, i Jemen, i Sør-Sudan og Somalia. Men verst og mest opprørende er det at historien gjentar seg i Etiopia, et land som lenge hadde sulten under kontroll. At de nå er rammet på ny, er en krigsforbrytelse, mener de Waal.

B

Dårlig tilgang for hjelp

Matmangel og sult er nemlig noe man for lengst hadde fått kontroll med i Etiopia, men den pågående krigen mellom opprørere i Tigray-regionen og etiopiske og eritreiske styrker har hindret både lokal matproduksjon, og innførsel av varer. Den siste situasjonsrapporten fra FNs koordineringskontor for humanitære saker (OCHA) viser at Tigray har behov for minst 100 lastebillass med matvarer og annen hjelp – hver dag.

For øyeblikket er kun én vei åpen for de humanitære konvoiene inn i området, og på den passerer nå rundt 30 lastebillass om dagen. På en god dag. Det betyr at behovet stadig blir større for de 5,6 millionene som antas å trenge assistanse inne i Tigray. Også andre steder i Etiopia er det nå mangel på mat, ifølge Verdens matvarefond (WFP).

– Etiopia, inkludert Tigray-provinsen, ble gode på matsikkerhet i løpet av 1990-tallet. De har gode system for varsling og distribusjon. Så det vi ser nå er følgene av det jeg kaller sultforbrytelser, det er plyndring av matlagre og såkorn, det er ødeleggelse av mat, nedbrenning av avling, ødeleggelse av irrigasjonsanlegg og fordriving av folk fra jorda, sier De Waal.

Etiopia har ansvaret

Men hva gjør man når myndigheter eller andre aktører angivelig tar i bruk utsulting som strategi? Alex de Waal mener det internasjonale samfunnet må reagere på sultforbrytelsene som andre mer direkte krigsforbrytelser. Igjen trekker han på historien, og peker på sultkatastrofen i Ukraina på 1930-tallet, det såkalte Holodomor.

– Utsulting har jo vært en del av mange av de folkemordene vi kjenner, så dette handler ikke bare om sult, dette kan handle om bevisst strategi for å utrydde folk. Da må det internasjonale samfunnet reagere. Man kan for eksempel ta i bruk sanksjoner, mener de Waal

Og nettopp det er blitt diskutert. Både EU og USA har nå innført sanksjoner mot militære ledere i Eritrea, som deltar i krigføringen i Tigray. Og situasjonen er også blitt en gjenganger i FNs sikkerhetsråd. I mars i år holdt år egen utviklingsminister Dag-Inge Ulstein et innlegg om sult som våpen da FNs sikkerhetsråd avholdt en høring om temaet, og sist uke var han selv på besøk i Sudan, der han blant annet møtte flyktninger fra Tigray i Um Rakuba.

Det er tydelig at vi her snakker om en menneskeskapt krise

—  Dag-Inge Ulstein

– Det flyktningene selv forteller om fra Tigray er grusomme overgrep. Det var veldig sterke historier, sier han til Vårt Land.

Ulstein mener Norge er tydelig på at Etiopia har ansvaret for å slippe til de humanitære organisasjonene og sørge for tilgang til mat til de som trenger det

– Det er tydelig at vi her snakker om en menneskeskapt krise, vi må stå sammen med andre land og bidra for å hindre at den blir verre, og være tydelig ovenfor Etiopia at de må gi tilgang, slik at vi får inn hjelp, sier han.

U




Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse