Nyheter

Bistandstopp: – Mat-toppmøtet gikk rundt grøten

VERDENS MAT: Utviklingsfondet hadde ønsket at FN kom med en tydeligere beskjed om hva som må gjøres for å fikse verdens matforsyning. Norge og Erna Solberg får lovord for konkrete bidrag som såfrø-politikk.

** ADVANCE FOR USE MONDAY, MAY 23, 2011 AND THEREAFTER ** In this March 8, 2011 photo, Joseph Dzindwa, who has expanded from a one-hectare to an eight-hectare maize farm in the last few years, checks his hybrid maize crop in Catandica, Mozambique. Better seeds fueled a green revolution in Asia, but in Africa, it's a struggle to get seeds from the breeding labs into farmers fields. In Mozambique which tried and failed to run its economy on Marxist lines, it's now the turn of small-time businessmen to form part of a chain linking scientists and farmers that experts hope will help the country and the rest of Africa solve it's chronic food crises. (AP Photo/Donna Bryson)

821 millioner mennesker sulter og nesten like mange lider av kronisk underernæring, ifølge UN Global Compact. Samtidig kaster vi på verdensbasis en tredel av all maten som blir produsert.

Jan Thomas Odegard, leder i Utviklingsfondet

Innen 2030 skal all sult være avskaffet. Det er FNs bærekraftsmål nummer to. Derfor har det nå i halvannet år pågått en stor prosess globalt der organisasjoner, næringsliv og politikere har debattert hva som skal til, og det munnet ut i FNs matsystemtoppmøte denne uka.

Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet, mener møtet løftet temaet opp på et nivå det ikke har vært tidligere. Møtet understreket også hvor tett matproduksjon henger sammen med klima, miljø og ulikhet.

Men Odegard er lite imponert over slutterklæringen som FNs generalsekretær Antonio Guterres og visegeneralsekretær Amina J. Mohammed kom med.

– Alle er enige om at matsystemene ikke fungerer og at vi må gjøre noe med det. Men i denne prosessen har de gått rundt grøten. Det har vært sett for lite på årsakene til at matsystemene ikke fungerer og hva som kan gjøres med det, sier Odegard.

---

Maten og systemet

  • Uttrykket «matsystemet» viser til alle aktivitetene som handler om å produsere, foredle, transportere og spise mat.
  • Matsystemet berører alle aspekter ved menneskets eksistens, understreker FN: Hvor sunne systemene er påvirker grunnleggende helsa vår, miljøet, hvor sunn økonomien og kulturene våre er.
  • «Når matsystemene fungerer godt, kan de bringe oss sammen som familier, samfunn og nasjoner. Men for mange av verdens matsystemer er svake og sårbare for kollaps (...) Når matsystemene svikter, truer det vår utdannelse, helse og økonomi, så vel som menneskerettigheter, fred og sikkerhet. Og i som så mange tilfeller: De som allerede er fattige eller marginaliserte, er mest utsatt», skriver FN.

---

Han hadde ventet at FN-lederne skulle si hva som er det viktigste å gjøre framover. Nå opplever han at FN støtter at landene tar prosessen videre hver for seg, og da skal velge selv hvilke av handlingssporene de ønsker å følge.

– Det har hele tiden vært snakket om at matsystemene er internasjonale og regionale. Hvor forsvant den dimensjonen? De store matselskapene har stor makt, og det er viktig å definere hvordan dette skal fungere, fordi det er vanskelig å få inngrep med fra et nasjonalt ståsted, sier Odegard.

The Reid family harvest their wheat crop near Cremona, Alberta, Sunday, Sept. 27, 2020. Canada is the world's sixth-largest producer and one of the largest exporters of wheat, annually producing an average of over 25 million tonnes and exporting around 15 million tonnes.(Jeff McIntosh/The Canadian Press via AP)

– Norge var en opptur

Odegard er mer fornøyd med Norges bidrag og synes at Erna Solbergs innlegg var blant de beste. Statsministeren viste til at Norge har sendt FN et notat om hvordan Norge skal bidra til å nå bærekraftsmålene innen 2030, men vil gjøre mer.

– Tilgangen til mat er en menneskerett. Og bærekraftige matsystemer er avgjørende for å nå bærekraftsmålene, understreket Solberg.

---

Dette vil Norge gjøre:

  • Fremme matsikkerhet som del av Én Helse, som krever at det å se mennesker, planter og dyrs helse i sammenheng. Må stå øverst på agendaen globalt.
  • Redusere matsvinn.
  • Gjøre relevante klimatiltak. Norge skal blant annet fortsette å gjøre matproduksjonen mer klimavennlig og samarbeide med partnere i land med tropisk regnskog for å sikre at leverandørkjedene ikke bidrar til avskoging.
  • Mat fra havet fortjener en større plass.
  • Redusere for tidlig død på grunn av kroniske sykdommer.
  • Gi mer makt til småskalabønder i bistanden. Frøsikkerhet er en nøkkel.
  • Fortsette å bekjempe usikker mattilgang. Norge er bekymret for skjult sult og feilernæring spesielt blant barn.
  • Støtte matsystemer for urfolk.

---

– Norge står på de fattige landenes side og at småskalabønder skal få bestemme over såfrøene de har og bygge opp frøbanker slik at de kan videreforedle frøene, bytte og selge dem, noe de internasjonale såfrøselskapene ikke ønsker at de skal få gjøre, sier Odegard.

Han mener at særlig de små matprodusentene er helt avgjørende i å sikre mat til alle, men at de i mange tilfeller blir overlatt til seg selv, samtidig som de rammes hardest av klimaendringene.

Å gi småskala bønder hjelp til å finne arter som tåler klimaendringene, er ifølge forskning det beste tiltaket, påpeker Odegard.

I Afrika står småskalabønder for 70-80 prosent av maten folk spiser.

– De trenger tilgang til rådgivning og å kunne organisere seg slik at de får produktene sine til markedet, og at den nasjonale politikken legger til rette for at de skal lykkes, sier Odegard.

In this photo taken on Friday, April 17, 2020, people buy tomatoes from a vegetable market in the commercial capital Lagos, Nigeria. Lockdowns in Africa limiting the movement of people in an attempt to slow the spread of the coronavirus are threatening to choke off supplies of what the continent needs the most - food. (AP Photo/Sunday Alamba)

– Starten på begynnelsen

Kim Gabrielli understreker at for å få til de store endringene som trengs i et så stort system med en så omfattende verdikjede som mat, er det nødvendig å få med alle aktørene. Han er leder for FN-organisasjonen UN Global Compact Norge.

Han forstår godt at Utviklingsfondet hadde savnet en mer konkret plan.

– Jeg ser dette som starten på en prosess. Vi hadde også på vegne av våre bedrifter og medlemmer ønsket at det ble mer spenstig.

Gabrielli trekker fram som lyspunkter at USA har lovet å gi 10 milliarder dollar til å følge opp matsystemet hjemme og ute, og at mange land har lansert nasjonale planer.

Kim Gabrielli, administrerende direktør for UN Global Compact Norge - FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv

Gabrielli er enig med Utviklingsfondet i at Norge la fram gode konkrete planer, men vil også peke på noen utfordringer.

– Vi ser at det er lett for Norge å satse i utviklingspolitikken. Men de må ta grep her hjemme. Det har skjedd ting som handlingsplaner på bærekraft og sirkulær økonomi, men det er fortsatt mye som kan gjøres, sier Gabrielli.

Selv synes han det er skuffende at en felles matplattform som UN Global Compact Norge har tatt initiativ til, ikke foreløpig har fått med matkjedene. Rema 1000 er den eneste av matkjedene som har sagt ja. Men store produsenter som Nortura, og distributører som Nestle og Orkla, er med.

– Vi er helt avhengige av at matkjedene også blir med, skal vi endre matsystemet her hjemme i en mer bærekraftig retning. Vi håper fortsatt at de henger seg på, sier Gabrielli.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter