Klimaaktivist om at press nytter: Vietnam skal ikke lenger bygge 55 kullkraftverk

– Det er virkelig ille her nå. Pandemien er totalt ute av kontroll, og jeg tror ikke regjeringen vet hva de skal gjøre. I to måneder har jeg ikke vært ute i det hele tatt, bortsett fra for å få vaksine, sier Hong Hoang, i et intervju med Vårt Land.

Det skjer via skjerm fra Ho Chi Minh City i Vietnam. Om noen timer skal Hoang fortelle Norfund-konferansen om behovet for påtrykk, investeringer, erfaringer og ekspertise utenfra for at regjeringen i hjemlandet skal velge mer fornybar energi i stedet for kull.

Hun snakker om hvordan hjemlandet har klart å snu en negativ trend. Mens 58 prosent av befolkningen var regnet som fattige i 1990-årene, er andelen nå fem prosent.

Men med til den historien hører også en utvikling som er urovekkende.

Tredje størst på kullkraft

Da Hoang var i Norge for to år siden fortalte hun at regjeringen i Vietnam planla storstilt utbygging av kullkraft. Kapasiteten skulle firedobles innen 2050. Det ville gjøre Vietnam til verdens tredje største kullkraftland, etter Kina og India. I Mekong-deltaet som kalles Vietnams «risbolle», skulle det bygges 14 nye kullkraftverk.

Samtidig er Vietnam utsatt for klimaendringer som havnivåstigning, tyfoner og tørke, og landet strever med å skaffe nok vannforsyning og med høy luftforurensing. I 2019 var Hanoi verdens mest luftforurensede hovedstad.

Budskapet fra Hoang var at uten at det internasjonale samfunnet bidrar med investeringer og ekspertise og gir Vietnams regjering et dytt til å velge fornybar energi, vil landet bygge ut kullkraft.

– Regjeringen sier at kull er billig og drivstoffet for økonomisk vekst. Når du er et fattig land, ønsker du økonomisk vekst samme hva, sa Hoang den gangen.

[ Vietnam skal bygge ut masse kull - slik vil Hoang Hong stoppe dem ]

En ny plan

To år etter kan Hoang fortelle at mye har skjedd. Hun trekker særlig fram utkastet til ny utviklingsplan for kraft. Der er ambisjonene for å bygge kullkraft tatt ned en hel del, mens mer kraft skal hentes fra fornybar energi som sol og vind.

I forrige plan skulle det bygges ut 55 gigawatt kullkraft. I den nye planen er det tatt ned til 37 gigawatt. Det er fortsatt mye kullkraft, men likevel en reduksjon på 18 gigawatt.

Fornybar energi skal økes fra 27 gigawatt i den gamle planen til nær 45 gigawatt i den nye planen.

– Det er veldig positivt, og kommer av presset fra sivilsamfunn, samfunnet og selskaper, særlig de som bryr seg om bærekraft og driver med fornybar energi har hatt innvirkning. Jeg tror regjeringen er smart nok til å forstå at dette er trenden, mener Hoang.

---

Hong Hoang

• Magasinet Forbes har kåret henne til en av Vietnams 50 mest innflytelsesrike kvinner.
• Da hun flyttet fra Hanoi til Ho Chi Minh for ti år siden, visste hun ikke helt hva hun skulle drive med. Hun hadde jobbet med miljø blant annet for organisasjonen WWF.
• I Ho Chi Minh fantes det ingen miljøorganisasjoner. Hun endte med å starte sin egen, Change.

---

Pandemien kom

Etter at hun var i Oslo i 2019, så hun solenergiselskaper vokse fram og regjeringen annonsere nye vindprosjekter.

Så kom covid-viruset.

Hoang forteller at nedstengninger, tap av liv og jobber og tilbakeslag i økonomien har hatt negativ innvirkning på utviklingen av fornybar energi. Planer og prosjekter blir satt på vent. Regjeringen retter oppmerksomheten mot andre og mer presserende ting.

Hong Hoang er bekymret.

– Økonomien er virkelig dårlig, og vi er svært sårbare. 97 av alle bedriftene er små og mellomstore, og de blir hardere rammet av pandemien enn de store som har mer å gå på. Jeg er redd for at når regjeringen igjen skal få fart på økonomien, vil den ty til raskere løsninger enn fornybar energi.

Flom og tørke

Vietnam er et av landene i verden som rammes hardest av klimaendringer, forteller Hoang.

– I fjor hadde vi den verste tørken noen sinne i Mekong-deltaet midt i Covid-19-krisen. Saltvannet kom så langt som 140 km inn over land. Mange bønder mistet avlingene sine. De kunne ikke dra til byene for å finne seg nye jobber, på grunn av reiserestriksjonene.

I Sentral-Vietnam satte ekstreme flommer mange mennesker tilbake i fattigdom. Erosjon tok jorda de skulle dyrke og hus forsvant.

Hoang håper at regjeringen vurderer en grønn, bærekraftig opphenting, men hun understreker at selv om fornybar energi allerede er billigere enn kullkraft, har fornybar energi en høy startkostnad.

– På grasrota tenker man at kull er billigere. Derfor trenger vi fortsatt press utenfra, og også investorer som bringer inn investeringer, penger og jobber. Alle fra kullsektoren trenger jobber og inntekt.

Ønsker hjelp

Vietnam har også strevd med å bygge ut infrastrukturen til å utnytte godt nok ny kraft fra sol og vind. I perioder har strømnettet kollapset fordi infrastrukturen ikke var klar til å bære all den nye energien.

Hoang understreker at regjeringen neppe vil klare utslippskuttene som landet har forpliktet seg til uten drahjelp utenfra.

– Hvis vi kan oppfordre de store økonomiene til å hjelpe små økonomier som oss, vil det redde verden. Vi vil brenne fossil energi og hele verden vil puste inn den samme luften. Vi er alle knyttet sammen.