Nyheter

Afghanere i Norge vil være fosterforeldre for barna som kom alene

EVAKUERTE: Afghanere i Norge vil åpne hjemmene for enslige, afghanske barn som er evakuert til landet: De vil være fosterhjem.

– Det er mange i Norge som bekymrer seg for barna og tilbyr sin hjelp. Til dem vil jeg si takk.

Det sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Direktoratet har det øverste ansvaret for barnevernet.

Grepet av «alenebarna»

Trommald forteller til Vårt Land at folk har blitt grepet av de mange mindreårige barna som kom uten foreldre, og at mange har meldt seg som fosterfamilier og beredskapshjem.

Da Norge evakuerte afghanere med bånd til Norge, valgte regjeringen også å si ja til å evakuere 28 mindreårige barn. Noen av dem uten kjent identitet.

Nå er identiteten til 25 av de 28 barna kartlagt, men det er usikkert om alle kan bli gjenforent med foreldre eller omsorgspersoner som fremdeles befinner seg i Afghanistan.

Mange har meldt seg

Bufetat region øst, som har ansvaret for barna som er evakuert fra Afghanistan, har fått 59 henvendelser fra mennesker over hele landet som ønsker å bli fosterhjem for disse barna, eller få informasjon om hva det innebærer å være fosterhjem. Henvendelsene har kommet de to siste ukene.

---

Disse har kommet til Norge

  • Norge hentet ut 860 afghanere i evakueringen fra flyplassen i Kabul, opplyser UDI. 28 av dem er barn uten foreldre.
  • 676 afghanere har fått status som kvoteflyktninger etter innspill fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.
  • Det er:
  • 63 ansatte ved ambassaden med familier
  • 513 personer tilknyttet Forsvaret med familien
  • 28 barn uten foreldre
  • 72 menneskeretts- og sivilsamfunnsforkjempere
  • (Kilde: UDI)

---

– Totalt fikk vi 219 henvendelser i denne perioden mot 137 i samme periode i fjor. Det er altså en markant økning sammenlignet med i fjor. Mange av henvendelsene kommer fra mennesker og familier med afghansk bakgrunn, opplyser kommunikasjonssjef Guro Frydenlund i Bufetat region Øst.

– Vi er glade og rørt over alt engasjement for disse barna, og vi vil gjerne rette en stor takk til alle som bryr seg og strekker ut en hånd. Så er det slik at mye fortsatt er uavklart, og det pågår et arbeid for å finne foreldrene eller andre omsorgspersoner til disse barna. Dersom det viser seg at noe av barna skal i fosterhjem, er det verdifullt at vi har gode og klargjorte fosterhjem, sier Frydenlund.

Glad for oppmerksomhet

Mari Trommald mener det er bra det blir oppmerksomhet rundt fosterhjem og beredskapshjem, og at flere blir interessert. Også i løpet av flyktningkrisen i 2015 var det flere som engasjerte seg. Det er stadig behov, også for barn med en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Må kunne morsmål

Det er viktig er at fosterforeldre og andre omsorgspersoner kan ivareta både barnas språk og kultur.

– Men man trenger ikke være muslim for å gjøre det, like lite som man trenger å være kristen for kristne barn, påpeker Trommald.

Afghanistans to morsmål er pashto og dari.

– Kommer dere til å si ja takk til de som tilbyr seg å være fosterforeldre og beredskapshjem?

– Det kommer an på hvilke behov som melder seg når vi er ferdige med kartleggingen. Vi vet heller ikke hvor mange barn det til slutt vil dreie seg om som vil ha behov for fosterhjem.

Kabul, Afghanistan 20210827. 
Sivile fra Afghanistan ombord i forsvarets C-130J Hercules transportfly før takeoff fra Hamid Karzai International Airport
i Kabul tirsdag 24. august.
Foto: Forsvaret / NTB

Halvparten er barn

Rundt halvparten av dem som ble evakuert fra Kabul til Norge – rundt 400 – er barn. De 28 enslige mindreårige får nå ekstra tett oppfølging.

– Det er lett å forstå at disse barna er i en vanskelig situasjon. Mange er traumatiserte og trenger oppfølging døgnet rundt av fagpersoner, sier Trommald.

I akuttfasen har de grunnleggende behovene til barna vært viktige: Mat, søvn, klær og helsehjelp. Og omsorg fra trygge voksne.

De minste barna skal ha få voksne å forholde seg til, framholder Bufdir-sjefen.

– Så må vi kartlegge hva slags framtidige behov som er der.

Barns sikkerhet viktig

De fleste av de 28 barna som kom alene fra Kabul til Norge, bor i «tilbud fra Bufetat» til det er avklart hvor de skal videre, eller når en familiegjenforening kan skje. UDI-direktør Frode Forfang sa onsdag at foreldre av enslige barn vil i utgangspunktet ha rett til familiegjenforening.

Mari Trommald i Bufdir vil ikke gå nærmere i detalj om hvor barna oppholder seg nå, av hensyn til barnas sikkerhet og personvern.

NRK meldte at fire av de 28 barna er gjenforent med sine foreldre i Norge. I to av sakene var foreldrene i Norge, i de to andre ble barna transportert fra Kabul før foreldrene. De ble evakuert noen dager senere.

I de fleste sakene der politiet har klart å spore opp foreldrene, er de andre steder:

  • 15 barn har foreldre i Afghanistan
  • To brødre har foreldre i USA
  • Et barn har en forelder i Qatar og en i Afghanistan

I tre saker står politiet ennå uten spor. Og selv om identiteten er kjent, kan det at lang tid og være svært vanskelig å gjenforene familier.

---


Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter