Utsetter tvangsreturer til Afghanistan

Rundt 150 personer i Norge hadde utreiseplikt til Afghanistan da utlendingsmyndighetene midlertidig stanset tvangsreturer til landet fram til 15. september.

Nå varsler direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) at fristen vil bli utsatt:

– Fristen kommer nokså sikkert til å bli utvidet, noen måneder vil jeg tro, sier han til Vårt Land

Utlendingsnemnda (UNE) og Utlendingsdirektoratet (UDI) besluttet 21. juli å stanse tvangsreturer til Afghanistan:

«Bakgrunnen for utsettelsen er eskalering i konflikten mellom Taliban og afghanske myndigheter, som medfører forverring av sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen i landet», meldte UDI.

[ Dei svalt i hel i drift over storhavet ]

Venter på Taliban

15. august inntok Taliban Kabul og tok med det makten i Afghanistan. Tirsdag reiste de siste amerikanske soldatene fra landet.

Nå avventer UDI og UNE utviklingen i landet, særlig med tanke på hva slags myndigheter Norge skal forholde seg til i tvangsretursaker.

Gruppen på 150 inkluderer personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse, altså asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen som skal også utvises og noen er blitt fratatt oppholdstillatelsen i Norge.

Gir ikke nye avslag

UDI-direktøren forteller Vårt Land at de i tiden framover heller ikke vil behandle asylsøknader fra afghanere som kan ende med avslag, for de kan i neste omgang ikke tvangsreturneres på en stund:

– Men vi vil behandle opplagte saker der søkere vil få opphold.

Norge samarbeider tett med andre land i Europa om hvordan man skal forholde seg til det Taliban-styrte Afghanistan, opplyser Forfang.

– Nå avventer vi situasjonen i Afghanistan for å se hva som skal bli framtidig praksis for asylsøkere.

Nå avventer vi situasjonen i Afghanistan for å se hva som skal bli framtidig praksis for asylsøkere

—  Frode Forfang, direktør i UDI

Er allerede vurdert

I gruppen på 860 afghanere som Norge evakuerte de siste ukene i august, er det rundt 150 som har det UDI kaller «en familierelasjon til norske statsborgere».

Disse får ikke status som kvoteflyktninger, men må søke asyl i Norge.

– Her legger vi opp til et forenklet løp, sier Forfang til Vårt Land, og legger til:

– Det ble gjort en vurdering av disse i Kabul. De er ikke spontane asysløkere.

I perioden januar-juli i år søkte 54 afghanere asyl i Norge, viser UDIs oversikt.

[ Norge har henta ut 860 afghanarar frå Kabul ]

Kan søke fra Norge

Her i landet sitter det nå afghanere som har fått oppholdstillatelse, og som ønsker å få familien hit. Dermed må de søke om familiegjenforening.

Normalt må søknader om familiegjenforening leveres av dem som skal til Norge, og det må gjøres på en norske utenriksstasjon.

Men Norges ambassade i Kabul er stengt og evakuert, så nærmeste stasjon er i Pakistans hovedstad Islamabad.

– Hvor lett er det å ta seg fra Afghanistan til Kabul nå?

– Det er nok heller vanskelig, vedgår Frode Forfang.

– Hva gjør UDI da?

– Vi ser på muligheten for at den som bor i Norge kan søke på vegne av de som man ønsker familiegjenforening med, vi ser på dette nå.

Unngå migrasjonsbølge

Tirsdag var EUs innenriksministre samlet til ekstraordinært møte i Brussel. Fra Norge deltok justisminister Monica Mæland (H).

Hun sier til NTB at det er stor enighet i EU om at man først og fremst må hjelpe afghanere i Afghanistan eller i land i nærområdene. EU-landene samlet seg om en uttalelse – som Norge støtter:

– Uttalelsen er knyttet til viktigheten av å unngå en migrasjonsbølge.

Også UDI-direktøren er opptatt av dette spørsmålet.

– Hele Europa er opptatt av å unngå tilstanden i 2015, for den var kaotisk. Nå må vi få flyktningmottaket inn i velordnede former. Det er det konsensus om i Europa.