UDI til baby i afghansk familie: – Forlat Norge innen tre uker

Familien som sitter i kirkeasyl i Hønefoss fikk i midten av august et brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) med beskjed at deres 11 måneder gamle datter må forlate Norge så raskt som mulig, og senest innen tre uker.

Brevet til familien er sendt 13. august, samme dag som regjeringen bestemte at Norge skulle evakuere ambassaden i Kabul. I brevet står det at det ikke er noe å frykte i Heras provinsen, skriver NRK.

Prost: – Ikke seriøst

– Det er jo ikke noe man kan ta seriøst, sier prost i Ringerike Kristin Moen Saxegaard.

Hun viser til at UDI og Utlendingsnemnda (UNE) 21. juli orienterte om at alle tvangsreturer til Afghanistan settes på vent til 15. september.

Familien kom til Norge i 2015 og har sittet i kirkeasyl siden februar 2017, først hos menigheten Nytt liv på Fitjar og i Hønefoss kirke siden mars 2018. Barnet som vedtaket gjelder ble født ifjor, mens familien satt i kirkeasyl, og er derfor ikke omfattet av prosessen til den øvrige familien.

– Det er en litt absurd situasjon å få et såpass alvorstungt brev, som ikke kan forstås som gjeldende. UDI må ha gjort en feil. Jeg får meg ikke til å tro at de ser på saker så fristilt fra situasjonen i verden forøvrig.

[ Tapte i Høyesterett, får bli i kirkeasyl ]

Vedtaket ble fattet i juli

Ringerikes blad og NRK har tidligere omtalt brevet fra UDI til familien. I en kommentar til NRK skriver Torun Mølstad, fungerende avdelingsdirektør i asylavdelingen i UDI: «Vedtaket er fattet 6. juli. På dette tidspunktet var det trygt i Herat by der familien har opplyst at de kommer ifra. Det tok så noe tid før vedtaket ble sendt ut da det bl.a. skulle tildeles advokat i saken i og med at det var et avslag.» UDI opplyser at de ikke kan kommentere saken overfor Vårt Land før familien har gitt spesifikt samtykke til det.

Selv om vedtaket ble gjort på et tidligere tidspunkt i sommer, er Saxegaard forundret over at UDI kunne sende ut brevet i samtidig som verdenssamfunnet så en kraftig eskalering av situasjonen i landet.

– UDI viser til at saken er behandlet i juli, før tilbaketrekningen. Men brevet er ikke sendt til babyens advokat før 13. august. Jeg synes det er rart at de trykker på «send»-knappen på et slikt tidspunkt, jeg synes det er rart at de gjennomfører det. Det vitner om mye byråkrati og lite skjønn, mye prosedyre og lite selvstendige vurderinger.

I juni bestemte Høyesterett at familien ikke lenger har status som flyktninger. Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg har avvist å behandle saken, men FNs menneskerettighetskomité i Genève har bedt norske myndigheter om mer informasjon, og gitt fritt til april 2022.

Ifølge NRK mener komiteen at familien bør få bli i Norge så lenge saken er til behandling i FN-systemet.

[ Dette er historien til de afghanske kirkeasylantene i Norge ]

Håp om ny vurdering

Saxegaard forteller at familien synes det tungt å se det som nå skjer i Afghanistan, men hun tror ikke de er overrasket over det. Hun håper familiens sak nå blir sett på nytt, på bakgrunn i den økte uroen i Afghanistan.

– Det viser seg nå med all tydelighet at det er et farefullt land å bli returnert til, og det blir spennende å se hvordan det behandles, sier Saxegaard.

– Hvordan har de det nå?

– Det er en veldig spesiell situasjon. Små barn skaper nettverk og bidrar til integrering, men det er fryktelig tungt for dem å gå og vente. Nå har det snart gått seks år.

– Hvordan blir deres konkrete livssituasjon framover?

– Vi skal ha et møte i menighetsrådet denne uka, for å se på saken.