Nyheter

Afghanske krigsherrer klarte ikke å stanse Taliban

Taliban er nok en gang i ferd med å gripe makten i Afghanistan. President Ashraf Ghani håpet at brutale krigsherrer skulle stanse dem, men det skjedde ikke.

Krigsherren Mohammad Noor og hans Jamaat-e-Islami-milits lovet å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene i kampen mot Taliban, men la raskt ned våpnene. Her er en av Noors krigere i utkanten av Mazar-e-Sharif, der norske styrker lenge var stasjonert. Lørdag ble byen erobret av Taliban. Foto: AP / NTB

Etter at USA og Nato begynte sin tilbaketrekning i mai, har Taliban vært på frammarsj. Fra før kontrollerte opprørerne store deler av landsbygda, de siste ukene har de erobret stadig flere provinshovedsteder og står nå ved Kabuls porter.

Afghanske sikkerhetsstyrker, som i 20 år har vært trent, utstyrt og lønnet av Vesten, har ikke maktet å hindre framrykkingen, selv om de på papiret burde være Taliban overlegne.

Sikkerhetsstyrkene har offisielt over 300.000 medlemmer, fordelt på hæren, flyvåpenet og politiet. Vestlig etterretning anslår at Taliban kanskje består av 75.000 væpnede menn.

Flykter

Provins etter provins, distrikt etter distrikt har likevel falt til Taliban, ofte uten kamp. Regjeringsstyrkene har enten flyktet før opprørerne rykket inn, overgitt seg eller gått over til Taliban.

Taliban har dermed kunnet overta politistasjoner og militærleirer og har også sikret seg store mengder våpen og militært utstyr.

Rundt en femdel av de afghanske sikkerhetsstyrkene består av spesialsoldater, som er godt trent og som blir satt inn i områder der Taliban rykker fram. Spesialstyrkene har vunnet flere slag de siste ukene, men straks de forlater området, rykker Taliban ofte inn igjen.

Røyk stiger opp fra den amerikanske ambassaden i Kabul, der dokumenter angivelig brennes mens amerikanerne evakuerer ambassaden. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB

Skyggesoldater

En av forklaringene på Talibans framgang er det store antallet såkalte skyggesoldater i de afghanske sikkerhetsstyrkene, soldater som aldri har eksistert, men som korrupte offiserer har fått overført lønn for.

Et forsøk på opprydding i 2019 resulterte i at 10 prosent av medlemmene forsvant ved et pennestrøk.

En tid etter fant USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging, John Sopko, at det fortsatt var nærmere 60.000 ikke-eksisterende soldater som mottok lønn.

Korrupsjonen er verst innen politistyrkene, og aller verst er situasjonen sør i Afghanistan der Taliban alltid har stått sterkt. Der fant Sopko at opptil 70 prosent av politifolkene som ble lønnet i enkelte distrikter, slett ikke eksisterte. De som var på jobb, viste seg ofte å være ruset på narkotika.

.

Må bruke fly

Ettersom Taliban kontrollerte store deler av landsbygda, og dermed også veiene mellom de ulike provinshovedstedene, har sikkerhetsstyrkene hatt vansker med å bringe inn forsyninger til soldater og politifolk ved fronten.

Alt må skje via lufta, og det afghanske flyvåpenet har slitt tungt. Flygerne har vært overarbeidet, og flyene bærer i økende grad preg av dårlig vedlikehold. Da de vestlige styrkene forlot Afghanistan, forsvant også de private kontraktørene som var hyret inn for å ta seg av den afghanske flyparken.

Amerikansk bombing

USA har fortsatt en militær tilstedeværelse i Afghanistan, og amerikanske kampfly har ved flere anledninger bistått det afghanske flyvåpenet de siste ukene.

Ifølge det australske sikkerhetsselskapet The Cavell Group tyder luftfartsovervåking på at USA har bistått både med B-52-bombefly, F-15-jagerfly, andre fly og droner, som har gjennomført angrep mot antatte Taliban-mål i og rundt afghanske provinshovedsteder.

I Lashkar Gah i Helmand-provinsen ble et sykehus bombet, angivelig fordi man trodde at Taliban-krigere ble behandlet der. Også i andre byer har det vært flyangrep mot sivile mål, med et ukjent antall ofre. Det har neppe bidratt til å svekke oppslutningen om Taliban.

Taliban har inntatt provinshovedstad etter provinshovedstad den siste tiden og erobret store mengder amerikansk militærmateriell fra de afghanske regjeringsstyrkene. Her patruljerer de sentrum av Kunduz, en av byene de nå kontrollerer. Foto: AP / NTB

Satset på krigsherrer

Da Taliban nærmet seg Kabul, forsøkte president Ashraf Ghani seg med et desperat frieri til flere av landets regionale krigsherrer og lovet dem raus støtte og økt innflytelse i hovedstaden.

Under et besøk i Mazar-e-Sharif møtte Ghani de to krigsherrene Abdul Rashid Dostum og Atta Mohammad Noor.

Ifølge presidentens talsmann diskuterte de «samarbeid, utstyr, forsyninger og mobilisering av styrker», og Dostum fikk i oppdrag å «lede operasjonene mot Taliban» nord i Afghanistan. Tre dager senere ble byen erobret av Taliban.

Notorisk brutal

Dostum var en av lederne av den såkalte Nordalliansen av militsgrupper som USA hjalp til makten i 2001.

Den usbekiske krigsherren er kjent for sin brutalitet, blant annet en massakre på opptil 2.000 krigsfanger som ble sperret inne i konteinere og kvalt, for deretter å bli kastet i massegraver.

– Taliban vil bli utradert i nord. De vil gå i akkurat den samme fellen på nytt, sa Dostum etter møtet med Ghani i Mazar-e-Sharif.

Tadsjiken Atta Mohammad Noor, som tidligere har vært alliert med Dostum, men også kjempet mot den usbekiske krigsherren og hans Junbish-milits om makten i Mazar-e-Sharif, lovet også å bidra aktivt i kampen mot Taliban.

– Jeg vil heller dø i verdighet enn dø i fortvilelse, tvitret Noor. Noen timer senere flyktet både han og Dostum over grensa til Usbekistan.

Bildet er av en Taliban-kriger som slapper av etter at opprørerne erobret provinshovedstaden Farah tidligere i uka. Foto: AP / NTB Han sitter ved siden av en sekk og våpen. Han er kledd i sort og har langt, mørkt skjegg. Han har på seg en rød lue.

Beryktede

En rekke andre krigsherrer med store militser lovet også å kaste seg inn i kampen mot Taliban. Flere av dem er beryktet både for utenomrettslige henrettelser, brutale overgrep mot sivile og omfattende narkotikahandel.

To av dem som har sittet i regjering, er den ytterliggående islamisten Ismail Khan og Abdul Rasul Sayyaf. Sistnevnte var krigsherren som i sin tid inviterte Osama bin Laden til å søke tilflukt i Afghanistan i 1996.

Sistnevnte har tilsynelatende gått under jorden, Khan overga seg uten kamp da Taliban rykket inn i Herat før helga.

Ifølge ubekreftede meldinger har Khan også sluttet opp om Taliban, noe som slett ikke er uvanlig i Afghanistan der krigsherrer i generasjoner har vendt kappen etter vinden.

CIA-finansiert

Flere av militsene er opp gjennom årene både væpnet og finansiert av amerikansk etterretning, som har sett på dem som nyttige redskap i kampen mot Taliban og de siste årene også den ytterliggående islamistgruppa IS.

Dette er blant annet dokumentert av den norske statsviteren og Afghanistan-eksperten Astrid Suhrke i rapporten «The CIAs «Army»: A Threat to Human Rights and an Obstacle to Peace in Afghanistan» fra 2019.

Hvilken rolle disse militsgruppene kommer til å spille framover, er et åpent spørsmål, mener Suhrke, som frykter at de vil bidra til å undergrave en eventuell fredsavtale eller framtidig Taliban-regjering.

Mange afghanere ønsker Taliban velkommen, som denne mannen som selger hvite Taliban-flagg i Herat-provinsen vest for Kabul. Foto: AP / NTB

Narkotika

Mange afghanske krigsherrer er tungt involvert i opiums- og heroinproduksjon og frykter for framtida dersom Taliban igjen kommer til makten.

Da de første amerikanske bombene falt over Afghanistan høsten 2001, var det knapt en opiumsvalmue å se. Taliban hadde da effektivt fått slutt på opiumsdyrkingen, offisielt fordi det var «uislamsk», men vel så mye i et forsøk på å vinne venner i Vesten.

Etter Talibans fall skjøt produksjonen på nytt i været, og Afghanistan har i alle år siden på nytt vært verdens største produsent av råstoffet til heroin.

Etter 20 års krigføring flykter USA hals over hode fra Afghanistan. Det samme gjør Nato-landene som har stått ved amerikanernes side, og det er vanskelig å ikke se den historiske parallellen til Vietnam.

Det eneste som er sikkert, er at freden neppe vil senke seg over det sønderskutte landet vestlige soldater etterlater seg, dersom ikke de afghanske krigsherrene får det som de vil.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter