Nyheter

Svetlana Tikhanovskaja takker Norge for støtten

SANKSJONER: Svetlana Tikhanovskaja er i Norge for å søke støtte for opposisjonen i Hviterussland. Hun har nettopp møtt president Joe Biden, og skal videre til Boris Johnson i London. – Vi har tusenvis av frivillige aktivister som kjemper mot regimet, sa hun.

– Jeg er takknemlig for posisjonen Norge har tatt omkring situasjonen i Hviterussland. Nå snakker jeg på vegne av alle som kjemper for demokrati og frihet, sa Svetlana Tikhanovskaja på torsdagens pressekonferanse med Norges utenriksminister.

De to møttes i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo for å diskutere situasjonen i Hviterussland, som har forverret seg de siste månedene. I mai ble den regimekritiske journalisten Roman Protasevitsj pågrepet da flyet han reiste med, ble tvunget til å lande i Minsk på vei til Vilnius. I begynnelsen av august ble opposisjonsaktivisten Vitalij Sjisjov funnet hengt i en park i Ukrainas hovedstad Kiev, i en sak som etterforskes som drap, og kort tid etterpå søkte OL-løperen Kristina Timanovskaja asyl i Polen etter å ha kritisert lagledelsen.

Ine Eriksen Søreide sier det er tre krav det hviterussiske regimet må oppfylle: Slutt på volden i landet, politiske fanger slippes fri og at president Lukasjenko går i dialog med opposisjonen.

– Det vi ser i Hviterussland nå, er diktatur i praksis, sa utenriksministeren.

Synkende skip

Hun har dyp respekt for Tikhanovskajas innsats, og mener Norge må skreddersy støtten til opposisjonen i landet.

– Når det gjelder støtte til sivilsamfunnet, må vi finne nye veier for å forsikre oss om at pengene kommer fram, sier Søreide.

På spørsmål om sanksjonene som har blitt påført Hviterussland den siste tiden er effektive, uttalte Tikhanovskaja at mer kan bli gjort.

– Men vi er takknemlige for den støtten vi har fått av landene som har sluttet seg til sanksjonene. Sanksjonene får den sittende regjering til å tenke seg om en gang til, de må forstå at det ikke er noen annen vei ut: Vil de være på det synkende skipet, eller om de vil gå i retning av et fritt Hviterussland, sa Tikhanovskaja.

Søreide mener at spørsmålet om hvorvidt effektive sanksjonene er, ikke har et ja- eller nei-svar.

– Sanksjonene har en effekt og gjør det vanskeligere å gi eliten fordeler, noe som kan åpne et skille som så kan føre til samtaler med opposisjonen, sa hun.

Ønsker enda mer koordinerte sanksjoner

For to uker siden fulgte Norge etter EU og innførte flere sanksjoner mot regimet i Hviterussland. Sanksjonene er en reaksjon på pågripelsen av regimekritikeren Roman Protasevitsj, som i mai ble arrestert da hviterussiske myndigheter tvang ned flyet han var om bord i.

– Sektorsanksjonene viser at vi og våre nære europeiske partnere reagerer tydelig på grove menneskerettighetsbrudd i Hviterussland. I stedet for å fortsette på sin feilslåtte kurs, må regimet løslate alle politiske fanger og innlede en dialog med de demokratiske kreftene, sa Søreide da.

Søreide er svært bekymret for utviklingen i landet, og at volden og antallet politiske fanger øker.

Hviterusslands president Aleksander Lukasjenko stenger deler av grensa mot Litauen. Foto: AP / NTB

– Nå er det minst 626 politiske fanger, og tallet øker dag for dag. Jeg føler med dem som er drept eller har dødd i fengselet. Men ingen har blitt straffet for det, sa Tikhanovskaja.

Hun lever i eksil i Litauen etter å ha beskyldt regimet i Minsk for å ha forfalsket resultatet av presidentvalget i fjor.

Tikhanovskaja er klar på at de en gang kommer til å bygge om samfunnet i hjemlandet. Hun ønsker seg enda sterkere koordinerte sanksjoner.

– Nå er nivået nivået på undertrykkelsen uten sidestykke, og vi må ha en internasjonal etterforskning av hva som har skjedd og skjer, påpekte hun torsdag.

Moralsk forpliktet

Opposisjonslederen har likevel troa på at det vil skje en fredelig overgang til demokrati en gang i framtiden, og mener demokratiske land har en moralsk forpliktelse i å stå side ved side med Hviterussland nå.

– Det er rundt 16.000 aktivister som kjemper mot regimet. Vi har arrangert mer enn 200 demonstrasjoner det siste året, og vi gir ut illegale aviser og har stor aktivitet på sosiale medier, sa Svetlana Tikhanovskaja.

Etter valget oppsto det masseprotester i gatene, og regimet til Aleksandr Lukasjenko svarte med å sende flere tusen politi- og sikkerhetsstyrker ut i gatene, der de hamret løs på demonstrantene. Over 35.000 ble arrestert.

Den norske Helsingforskomité mener norske myndigheter og næringsaktører må gjøre mer for å hjelpe sivilsamfunnet og kreve endringer i Hviterussland. De vil at norske selskaper som opererer i landet, kommer med skarpere krav til myndighetene. Særlig gjelder dette Yara, som kjøper store mengder kalium fra et av Hviterusslands største selskaper, den statlige bedriften Belaruskali.

De produserer og eksporterer såkalt pottaske, også kalt kaliumkarbonat. Yara er en av deres største kunder.

Yara er fremdeles i landet

– Helsingforskomiteen utfordrer nå Yara til å kreve løslatelse av alle politiske fanger. De bør også kreve respekt for streikeretten og nulltoleranse for reaksjoner mot streikende arbeidere, skriver de.

Komiteen mener Yara også bør formidle en klar forventning om at det gjennomføres nye, frie og demokratiske valg i landet.

Konsernsjefen i Yara, Svein Tore Holsether, har hatt møter med opposisjonslederen via video og en rekke andre, inkludert den uavhengige hviterussiske fagforeningen (BITU). Fredag skal han møte opposisjonslederen i Oslo.

– Yara har et sterkt engasjement for universelle menneskerettigheter, og vi ønsker å øve positiv innflytelse gjennom regelmessig dialog og å være tilstede. Hvis vi ikke er til stede har vi ingen mulighet til å påvirke. Jeg har vært i Hviterussland flere ganger de siste ni månedene for å observere med egne øyne, og for å gjøre vår forventning til etisk forretningsførsel hos samarbeidspartnere helt klar, sa Holsether til Vårt Land tidligere i sommer.

Opposisjonsleder Tikhanovskaja har oppfordret Yara til å trekke seg ut midlertidig på grunn av den politiske situasjonen i landet. Holsether har hatt flere videomøter med henne.

– Vi har hatt gode samtaler, og jeg ser nå fram til å møte henne, sa Sven Tore Holsether til Dagsavisen.

---

Hviterussland

• Sanksjonene mot Hviterussland startet i fjor høst etter at president Aleksandr Lukasjenko ble tilkjent seieren i et valg preget av omfattende fusk.

• Han blir kalt «Europas siste diktator».

• I ettertid har regimet slått brutalt ned på politisk opposisjon og demonstrasjoner.

• Svetlana Tikhanovskaja er landets opposisjonsleder, og bor i eksil i Litauen.

---


Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter