Samisk bestselgerforfatter: – Norske lesere er uinteresserte

– Selvfølgelig har jeg lyst til å leve av å skrive, men det er umulig om man skriver på samisk. Spesielt om man skal ha familie og barn, sier forfatter Saia Stueng (28).

Hun er blivende doktorgradsstipendiat i litteraturvitenskap ved Sámi allaskuvla. I 2017 ga hun ut ungdomsromanen Hamburgerprinsessa på nordsamisk. Den Karasjok-baserte forfatterdebutanten ble intervjuet i samisk presse, boka ble anmeldt og opplaget utsolgt – en bestselger i nordsamisk sammenheng.

Så kom oversettelsen til norsk, og det ble stille.

– Det er litt rart at en samisk bestselger ikke får oppmerksomhet i norske medier. Følelsen jeg sitter igjen med, er at nordmenn synes det er greit at samisk litteratur eksisterer, men at de er uinteresserte i å lese og lytte til våre historier, sier Stueng.

Verken den samiske eller norskspråklige utgaven av romanen hennes er i dag fysisk tilgjengelig i Norges største bokhandlerkjeder. Ark har den som lagervare, Norli fører tittelen som e-bok.

[ Samisk ungdomsorganisasjon: – Gjenstandene er tatt med makt ]

Prisvinner er lagervare

Det samme gjelder Áillohaš' Beaivi, áhcázan, på norsk Nils-Aslak Valkeapääs Solen, min far. 30 år etter at lyrikkbildeverket ble tildelt Nordisk råds litteraturpris – og 20 år etter Áillohaš' død – er originalutgaven kun lagervare hos bokkjedene. Den svensk-norske gjendiktningen er utsolgt. Alle andre prisvinnere med tilknytning til Norge er i salg, to bare som e-bok.

Solen, min far er eneste tittel fra det samiske språkområdet som har fått den høythengende prisen. Tittelen er det eneste lyrikkverket med norsk tilknytning som er tildelt prisen.

«Usynliggjort»

Forfatter Stueng mener samisk litteratur er usynliggjort i norsk offentlighet. Samtidig slår den frivillige avtalen mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen fast at bokhandlere plikter å føre et mangfoldig bokutvalg.

– Synes du norske bokhandlere tar ansvaret sitt?

– Nei, jeg har knapt sett en eneste samisk bok i en bokhandel. Om jeg ser en, er den på norsk, sier Stueng.

Heller ikke debutromanen var enkel å oppdrive. Stueng fant den gjemt bak skranken da hun forhørte seg i en bokhandel i Tromsø, forteller hun. Hun mener samiske forlag er sjanseløse sammenlignet med storforlagene når det kommer til promotering og formidling.

[ Kommentar: Kulturlandskapet er også samisk ]

– Hadde gått konkurs

Bokhandlerforeningen mener det samiske utvalget i norske bokhandler er lokalt anliggende. Også direktør John Thomasgaard for Norli-kjeden viser til at hver enkelt bokhandler har rett og plikt til å kuratere eget utvalg.

---

Samisk litteratur

• 30 år etter at Áillohaš, også kjent som Nils-Aslak Valkeapää, ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for Solen, min far er tittelen ikke i salg. Alle andre prisvinnende titler med tilknytning til Norge er i salg.
• Ifølge læreplanene skal norske grunnskoleelever lese samisk litteratur på norsk innen utgangen av 4., 7., og 10. i skoleår.
• Bokavtalen mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen slår fast at bokhandlere skal ha et bredt utvalg av titler. Avtalen er ikke lovfestet.
• I 2019 innlemmet Norsk Kulturråd samisk litteratur i innkjøpsordningen. Titler kan vurderes for innkjøp om de er oversatt til norsk.
• Samtidig ble det mulig for forlag å søke Kulturrådet om støtte til samisk-norsk oversettelse av enkelttitler.
• I år besluttet NORLA, organet som jobber med norsk litteratureksport, å støtte oversettelse av samiske titler til ikke-nordiske språk.

---

– Utvalget er i stor grad etterspørselsdrevet. Et stort utvalg samiske bøker i alle bokhandler er det ikke grunnlag for. Skulle vi kjøpt inn alt som utgis, hadde vi raskt gått konkurs, sier han.

Norli-sjefen viser til et prinsipp i den norske bokavtalen: Ingen forlag skal diskrimineres i bokhandlene, uavhengig av for eksempel eierstruktur. Nygaard-eide Aschehoug eier halvparten av Norli, mens investor Erik Must eier Gyldendal, som eier Ark.

– Iblant hevder forfattere og forleggere at de diskrimineres. Denne påstanden kommer som regel fra de som er misfornøyd med salget sitt. Det må de ta tak i selv, og utvikle egne nisjer og salgskanaler, sier Thomasgaard.

Iblant hevder forfattere og forleggere at de diskrimineres. Denne påstanden kommer som regel fra de som er misfornøyd med salget sitt

—  Norli-sjef John Thomasgaard

«Forventer eksotiske bøker»

Tilbake i Karasjok forteller forfatter Saia Stueng om samisk-språklige forfatterkolleger som vurderer å skrive på norsk, i forsøket på å nå ut med verkene sine.

– Det var også et spørsmål da vi skulle oversette romanen min, om vi skulle fornorske den i oversettelsen, gjøre den mindre samisk og mer norsk, sier hun.

Stueng sikter til sjargong fra samiske miljøer. I tillegg tror hun norske lesere forventer stereotypiske, eksotiske samiske bøker om naturtemaer. Boka hennes er på sin side en samtidsroman om samisk hverdagsliv. Eller et «high school drama», som hun sier.

[ Sametingspresidenten: Hvem eier samisk kulturarv? ]

– Tas ikke seriøst

Forfatter Sigbjørn Skåden skriver på både samisk og norsk. Han er enig med Stueng: Få norske lesere etterspør samisk litteratur.

– I mange sammenhenger tas ikke samisk litteratur seriøst. Både bokhandlere og vanlige lesere har en jobb å gjøre. Er man vant til å lese vestlig litteratur, tar det tid å trenge inn i den samiske, sier han.

Skåden forklarer at samiske språk skiller seg fra germanske ved å være verbdrevede heller enn substantivdrevede. Ett og samme verb kan bøyes i mange retninger. Én bøyning av verbet «spise», er å «spise sakte», en annen «fort», og så videre.

– Det germanske språket er en av grunnene til at den minimalistiske stilen preger skandinavisk litteratur. For norske lesere kan den samiske litteraturen dermed virke lite formbevisst og avantgardistisk, men sannheten er at man leker med en annen type form enn på norsk, sier han.

Skåden peker på flere aktører enn bokhandlerne som begrenser nordmenns bevissthet om samisk litteratur: Anmeldere, journalister, lærere, forelesere, bibliotekarer, litteraturfestivalarrangører. Når få av disse bruker energi på samisk litteratur, forblir norske lesere uinteresserte, mener han.

I mange sammenhenger tas ikke samisk litteratur seriøst. Både bokhandlere og vanlige lesere har en jobb å gjøre

—  Forfatter Sigbjørn Skåden

– To positive dreininger

Inga Ravna Eira er årets samiske Nordisk Råd-nominerte, og leder av Sámi Girječálliid Searvi, Samisk forfatterforening (SGS). Hun og foreningen er enig i Stueng og Skådens analyser:

– Det er vanskelig for oss å være synlig i den samiske verden, og enda vanskeligere i den norske. Alt vi har fått til, har vi i SGS måttet jobbe for, sier Eira.

Hun peker på et par seire for samisk litteratur de siste årene. I 2019 besluttet Kulturrådet å innlemme samisk litteratur i innkjøpsordningen, slik at staten kan kjøpe inn utvalgte bøker, og spre dem til landets folkebiblioteker. Samiske titler skal oversettes før de vurderes for innkjøp.

Eiras andre punkt gjelder oversetterstøtte. I mai vedtok NORLA, organet for norsk litteratureksport, at også samiske titler får støtte til oversettelse. Dette om utenlandske forlag melder interesse.

Foreningslederen håper dreiningene er tegn på at samisk litteratur er på vei inn i varmen. Og apropos varme: At den norsk-svenske utgaven av Solen, min far per nå ikke er i salg, skyldes overgang til ny trykketeknologi, forteller Áillohaš' forlag DAT. De jobber med et nytt opplag.