Nyheter

Religionskritikk i Frankrike: Blasfemi eller islamhat?

BLASFEMI: En halshugget historielærer, en drapstruet 16-åring og en rekke brutale terrorangrep. Hvorfor får blasfemi så voldelige konsekvenser i Frankrike?

I Frankrike ble elleve personer nylig dømt til flere måneders betinget fengsel for å ha hetset «Mila», en ung jente som hadde ytret seg kritisk om islam i sosiale medier. Jenta, som da var 16 år gammel, skal ifølge advokaten ha mottatt over 100.000 hatmeldinger og blitt gjenstand for «digital steining», blant annet med trusler om at hun ville «bli den neste Samuel Paty».

Historielæreren Samuel Paty ble i oktober halshugget etter å ha vist karikaturer av profeten Muhammed i en skoletime om ytringsfrihet.

Selv om Mila kom med svært vulgære, blasfemiske kommentarer om islam, har politikere og støttespillere vært tydelige på at religionskritikk er en grunnleggende del av den franske ytringsfriheten. President Emmanuel Macron nølte ikke da han ble intervjuet om saken:

– Loven er tydelig: Blasfemi er lovlig, og det er vår rett å kritisere og karikere religioner.

Dommen som nå har falt bekrefter det sterke rettsvernet blasfemikere har i Frankrike. Den franske befolkningen er likevel splittet, og spørsmålene er mange. Er faren for voldelig islamisme blitt så stor at man bør unngå å ytre seg om islam? Skal karikaturer egentlig være tillatt, eller bør lovverket vise større respekt for islam?

The teenager identifying herself online as Mila, center right, leaves the courtroom Monday, June 21, 2021 in Paris. Thirteen people went on trial in Paris accused of cyberbullying or death threats against the teenage girl who posted comments online critical of Islam. (AP Photo/Thibault Camus)

---

Blasfemi i Frankrike

  • Den franske blasfemiloven ble opphevet i 1881, og blasfemi er i prinsippet helt lovlig.
  • Det er imidlertid fire begrensninger som er nedfelt i straffeloven:
    • Ærekrenkelse, hatefulle ytringer og personangrep basert på identitet og karakter.
    • Fornektelse av sentrale historiske hendelser som for eksempel Holocaust.
    • Rettferdiggjøring av terrorhandlinger eller oppfordring til terror.
    • Oppfordring til hatefulle ytringer, rasisme og anti-religiøse kommentarer.

---

Islam i Frankrike eller fransk islam?

Franck Orban er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og en av programlederne bak podkasten Frankrike Forklart.

Franskmannen tror det som skjer med islam i Frankrike i dag kan sammenlignes med den historiske debatten om katolisismens plass i landet. Selv om loven om skillet mellom stat og kirke kom i 1905, tok det mange år før Den katolske kirke offisielt aksepterte det sekulære systemet. For mange kristne var det nærmest umulig å se for seg et Frankrike uten statskirke.

Orban tror islam må gjennom en lignende utvikling før religionen finner sin plass i samfunnet. I dag er det fortsatt for stor uenighet om hva islam er for Frankrike.

– Er det snakk om «islam i Frankrike» eller om «fransk islam», spør Orban.

Motsetningen høres kanskje merkelig ut, men den beskriver deler av dilemmaet Frankrike står overfor. Franske politikere ønsker seg en «fransk versjon av islam» som lever fredelig med de sekulære, demokratiske prinsippene landet er tuftet på, men gjentatte terrorangrep og voldelige reaksjoner på frie ytringer gir inntrykk av at det er umulig.

Resultatet er en sammenblanding av islam som religion og islamisme som ideologi. Skillet mellom fredelige muslimer og voldelige islamister viskes ut, og den franske debatten preges nå av ideen om at islam er uforenlig med alt som er «fransk».

Franck Orban er førsteamanuensis ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold.

– Kompromissløs sekularisme

Linda Noor er daglig leder i Minotenk, en minoritetspolitisk tenketank som jobber med utfordringer knyttet til blant annet integrering og marginalisering i det flerkulturelle Norge. Hun tror Frankrikes «harde sekulære linje» bidrar til at blasfemi-saker knyttet til islam blir mer betente enn i mange andre land.

– Når kompromissløs sekularisme blir en sentral del av det å være «fransk» og fransk identitet, kan det oppleves vanskeligere for muslimer og andre religiøse minoriteter i Frankrike å finne tilhørighet, sier Noor.

Hun sikter til retorikken som forsvarer vulgære karikaturer av profeten Muhammed og sårende kommentarer om islam som viktige franske verdier. For en ung muslim som ønsker å respektere Koranens forbud mot blasfemi, kan det fort bli vanskelig å føle seg «fransk», påpeker hun.

Ifølge Noor kan det også oppleves «dobbeltmoralsk og diskriminerende» at man innskrenker religiøse ytringer som hijab og kippa, men samtidig har en «vital kultur for blasfemiske fremstillinger». Hun peker på at mange av de sekulære lovene i størst grad rammer minoritetsreligionene.

Ikke rom for konfliktingeniører

På spørsmål om hvorfor blasfemi- og ytringsfrihets-debatten i Norge er så fredelig sammenlignet med Frankrike, trekker Noor frem nasjonalitet og identitet som nøkkelord.

– Dette er jo helt annerledes i Norge. Hvis du for eksempel ikke liker at Koranen blir brent så er det helt «innafor», og du blir ikke mindre norsk av den grunn.

Noor mener at det norske dialogarbeidet mellom ulike tros- og livssynsgrupper skal ha mye av æren for dette, og tror Norges «kultur for å inkludere» gjør at flere stemmer får slippe til når en situasjon først oppstår.

– Den sterke dialoglinjen gir ikke rom for at «konfliktingeniører» kan mobilisere til voldelige reaksjoner på samme måte som i andre land, sier hun.

Linda Noor fra Minotenk

To mulige utfall

Orban opplever at den franske sekularismen har endret seg de siste årene, i retning av å bli mer restriktiv. For eksempel er rasistiske eller hatefulle ytringer i dag begrenset av den franske straffeloven.

– Vil det franske ytringsfrihetsidealet måtte vike for større aksept og toleranse?

– Nei, det er vanskelig å se for seg at det vil skje. Da vil kjernen i den franske kulturen forsvinne, svarer franskmannen.

Selv tror han situasjonen i Frankrike kan gå to veier: Enten får islam en mer «akseptert plass av en stadig større del av befolkningen», eller så øker spenningen slik at «islamisme smitter over i en større andel av den muslimske befolkningen».

– Da ville vi få et svært fragmentert Frankrike med ulike miljøer som lever uten fellesnevneren, sier han.

Han understreker at «grunnpilaren i den franske sekularismen er likestilling mellom ulike religioner».

– Hvis du forskjellsbehandler i den ene eller andre retningen har du slått spiker i sekularisme som bærebjelke for samfunnsmodellen.

Supporters of the religious group, "Tahaful-e-Islam Pakistan," burn representations of the French flags with defaced images of French President Emmanuel Macron during a protest against the publishing of caricatures of the Muslim Prophet Muhammad they deem blasphemous, in Karachi, Pakistan, Tuesday, Oct. 27, 2020. (AP Photo/Fareed Khan)

Les mer om mer disse temaene:

Jørgen Osberg

Jørgen Andresen Osberg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter