Politiet og myndighetene i Frankrike har allerede konkludert med at det bestialske drapet på en ungdomskolelærer i Paris fredag, var terror, utført av en 18 år gammel tsjetsjener.
Samuel Paty ble drept fordi han underviste klassen sin om trosfrihet og ytringsfrihet og viste Muhammedkarikaturer i undervisningen, hevder påtalemyndighetene. Skolen der den drepte læreren jobbet, hadde mottatt trusler før drapet.
Ytterligggående islamister
Frankrike har altså fått nok et terrorangrep å bearbeide. Også denne gangen ser det ut til å være en ytterliggående islamist som angriper noen av de grunnleggende byggesteinene i det franske demokratiet. Tidligere i høst ble redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo terrormål på ny, heldigvis ble det denne gangen ikke et dødelig utfall.
Titusenvis av demonstranter møtte opp i Paris søndag for å vise sin avsky mot terrorgjerningen fredag. (Foto: NTB/Michel Spingler)
Fremmedkrigere tilbake
Da Paris i 2015 ble berørt av tre terrorangrep i løpet av ett år, var eksperter enige om at det var flere grunner til at Paris var mer utsatt for jihadistisk terror enn mange andre europeiske byer: Paris har en av de største muslimske befolkningene i Europa. De hadde 1.500 fremmedkrigere som hadde reist fra Frankrike til Syria og Irak. Nyrekruttering skjer i fengslene og via nettet.
Rettssaken pågår
Charlie Hebdo-terroren i 2015 er aktualisert ved at rettssaken mot 14 gjerningsmenn omsider er i gang. Debatten om Frankrikes evne til å avverge nye terrorangrep er også aktualisert. Førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold beskriver i en kronikk at debatten etter terroraksjonene i 2015 i større grad handlet om ytringsfrihet enn om ytterliggående islam i et sekulært Frankrike og fremveksten av militant islamisme i franske byer. Etter angrep på jøder skjedde det samme; debatten om ytringsfrihet overskygget den om økt antisemittisme.
Stigmatisering
For mange muslimer er følelsen av isolasjon og eksklusjon i det franske samfunnet sterk. Og når nok en meningsløs og grusom terrordåd ryster innbyggerne i Paris, frykter den muslimske befolkningen ytterligere stigmatisering. Også norske muslimer uttrykker sorg og gru etter terroren.
Skal Frankrike komme seg videre og unngå nye hataksjoner og terrordrap, er det viktig å lære av det som har skjedd. Rettsprosessen i Charlie Hebdo-aksjonene er et sted å begynne. Raseriet enkelte muslimer opplever, som igjen kan lede til uhyrlige handlinger, må adresseres, men ikke bortforklares. Samtidig må man aldri slutte å kjempe mot stigmatisering og utenforskap.
–-––––––––-
• LES OGSÅ Linda Noors reaksjon på terroren: Frankrike har mange muligheter til å lykkes med å samle befolkningen.
• Al-Quaida har kommet med nye trusler mot Charlie Hebdos ansatte i høst.