Leder

Vårt Land: Lærerdrapet i Paris aktualiserer debatten om Frankrikes håndtering av terror

Det er flere grunner til at Paris de siste årene er spesielt utsatt for uhyrlige terrorhendelser. Utfordringene med ekstrem islamisme må adresseres, og ikke bortforklares, skriver Vårt Land på lederplass.

Politiet og myndighetene i Frankrike har allerede konkludert med at det bestialske drapet på en ungdomskolelærer i Paris fredag, var terror, utført av en 18 år gammel tsjetsjener.

Samuel Paty ble drept fordi han underviste klassen sin om trosfrihet og ytringsfrihet og viste Muhammedkarikaturer i undervisningen, hevder påtalemyndighetene. Skolen der den drepte læreren jobbet, hadde mottatt trusler før drapet.

Ytterligggående islamister

Frankrike har altså fått nok et terrorangrep å bearbeide. Også denne gangen ser det ut til å være en ytterliggående islamist som angriper noen av de grunnleggende byggesteinene i det franske demokratiet. Tidligere i høst ble redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo terrormål på ny, heldigvis ble det denne gangen ikke et dødelig utfall.

A portrait of Samuel Paty is held up as people gather on Republique square in Lille, northern France, Sunday Oct. 18, 2020. Demonstrators in France on Sunday took part in gatherings in support of freedom of speech and in tribute to a history teacher who was beheaded near Paris after discussing caricatures of Islam’s Prophet Muhammad with his class. (AP Photo/Michel Spingler)

Titusenvis av demonstranter møtte opp i Paris søndag for å vise sin avsky mot terrorgjerningen fredag. (Foto: NTB/Michel Spingler)

Fremmedkrigere tilbake

Da Paris i 2015 ble berørt av tre terrorangrep i løpet av ett år, var eksperter enige om at det var flere grunner til at Paris var mer utsatt for jihadistisk terror enn mange andre europeiske byer: Paris har en av de største muslimske befolkningene i Europa. De hadde 1.500 fremmedkrigere som hadde reist fra Frankrike til Syria og Irak. Nyrekruttering skjer i fengslene og via nettet.

Rettssaken pågår

Charlie Hebdo-terroren i 2015 er aktualisert ved at rettssaken mot 14 gjerningsmenn omsider er i gang. Debatten om Frankrikes evne til å avverge nye terrorangrep er også aktualisert. Førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold beskriver i en kronikk at debatten etter terroraksjonene i 2015 i større grad handlet om ytringsfrihet enn om ytterliggående islam i et sekulært Frankrike og fremveksten av militant islamisme i franske byer. Etter angrep på jøder skjedde det samme; debatten om ytringsfrihet overskygget den om økt antisemittisme.

Stigmatisering

For mange muslimer er følelsen av isolasjon og eksklusjon i det franske samfunnet sterk. Og når nok en meningsløs og grusom terrordåd ryster innbyggerne i Paris, frykter den muslimske befolkningen ytterligere stigmatisering. Også norske muslimer uttrykker sorg og gru etter terroren.

Skal Frankrike komme seg videre og unngå nye hataksjoner og terrordrap, er det viktig å lære av det som har skjedd. Rettsprosessen i Charlie Hebdo-aksjonene er et sted å begynne. Raseriet enkelte muslimer opplever, som igjen kan lede til uhyrlige handlinger, må adresseres, men ikke bortforklares. Samtidig må man aldri slutte å kjempe mot stigmatisering og utenforskap.

–-––––––––-

• LES OGSÅ Linda Noors reaksjon på terroren: Frankrike har mange muligheter til å lykkes med å samle befolkningen.

• Al-Quaida har kommet med nye trusler mot Charlie Hebdos ansatte i høst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder