Hvor går grensen for hva som skal være lov å si om en religion? Spørsmålet har i lang tid preget samfunnsdebatten i Frankrike, og står nå i sentrum av en ny og banebrytende rettssak.
Tidligere denne uken hørte en domstol i Paris forklaringene til tretten personer som er tiltalt for netthets av Mila, en ung jente som har uttalt seg kritisk om islam i sosiale medier. De tiltalte risikerer fengselsstraff på inntil to år og bøter på inntil 30.000 euro for netthets, eller fengsel i inntil tre år og bøter på inntil 45.000 euro for drapstrusler, melder den franske rikskringkasteren France Info.
Rettssaken er den første i sitt slag siden landet opprettet en ny domstol i januar for å behandle lovbrudd på nett, inkludert trakassering og diskriminering.
[ Stilte opp i NRK-gladsak om bryllup – ble hetset i kommentarfeltet ]
Religionskritikk på Instagram
18. januar 2020 la 16 år gamle Mila ut flere videosnutter på Instagram der hun forteller om en «Live» hun hadde hatt tidligere samme kveld. En «Live» er en livestream, eller strømming, som deles direkte med følgerne på Instagram, og der disse ofte også kan bli med i samtalen.
Den fransk-tyske jenta er åpent lesbisk.
Da hun diskuterte med en lesbisk følger om de syntes jenter med arabisk opphav var attraktive, fikk hun stygge kommentarer om sin seksualitet fra en mannlig muslimsk følger. Da samtalen beveget seg inn på hans religion, delte tenåringsjenta derfor åpent om sitt kritiske syn på islam.
«Jeg hater religionen», «i Koranen er det bare hat» og «islam er noe dritt» er blant de kruttsterke uttalelsene jenta kom med i løpet av videoene, som siden har blitt delt flere titalls millioner ganger. I andre uttalelser kom hun med krasse, blasfemiske karakteristikker av Allah.
Kort tid etter at videoene gikk viralt begynte hatmeldingene å strømme inn.
Noen meldinger ble raskt til titusenvis, og meldingenes alvorlige karakter førte til at jenta måtte tas ut av videregående skole og plasseres under politibeskyttelse 24 timer i døgnet.
Mila, som nå har blitt 18 år gammel, fortalte i rettssalen at hun opplever å selv ha blitt «dømt til døden», og at hun ikke lenger kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli.
Blasfemi gjennom århundrer
Ingeborg Misje Bergem er stipendiat ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk på Universitetet i Oslo, og forsker for tiden på De gule vestene. Tidligere i studieløpet skrev hun masteroppgaven sin om «laïcité»-begrepet, det franske ordet for sekularisme.
Doktorgradsstipendiaten er godt kjent med fransk politikk og kultur.
– Hvorfor tror du Mila-saken er en så stor og viktig sak i Frankrike?
– Dette er et tema som de har flere hundre års tradisjon for å diskutere, og som resonnerer veldig dypt hos mange. Det er heller ikke så rart når man har hatt disse voldsomme terroraksjonene som har vært koblet nettopp til blasfemiske ytringer, for eksempel mot Charlie Hebdo, sier Misje Bergem til Vårt Land.
Hun forklarer at Mila-saken «passer godt inn» i noen av de sentrale konfliktlinjene i fransk politikk og samfunnsliv. Saken er dermed en god anledning for aktører med ulike politiske ståsteder til å «snakke om et tema de ønsker å snakke om».
– Hvilke konfliktlinjer er det snakk om?
– For det første er det spenningen mellom ytringsfriheten og religionsfriheten. Frankrike har en lang tradisjon for at man skal kunne ytre seg blasfemisk uten at det skal være ulovlig eller begrenset, forklarer doktorgradsstipendiaten.
[ Franske myndigheter: Det ble utstedt fatwa mot lærer som ble halshogd ]
Unik fransk kontekst
Den andre konfliktlinjen er ifølge Bergem spørsmålet om religionsfrihet og hvor langt man kan gå i kritikk av islam før det går over i islamofobi eller rasisme. Hun presiserer at dette spørsmålet fremstår ganske annerledes i Frankrike enn det gjør i andre land, for eksempel her i Norge.
– Sammenliknet med Norge er det mye mer rom og åpenhet for veldig krass religionskritikk. Det er for eksempel flere kjente intellektuelle som mener at islamofobi ikke finnes, sier hun.
– Aldri skjedd før
Richard Malka representerer Mila under rettssaken. Han er en kjent forsvarsadvokat som blant annet har representert det satiriske ukebladet Charlie Hebdo.
- Aldri før i Frankrikes historie har en ung jente mottatt 100.000 hatefulle meldinger, med tydelige sexistiske og homofobe konnotasjoner, sa Malka til France Info da rettssaken startet.
Steile fronter
Mila-saken har satt den franske befolkningen opp mot hverandre. Etter at videoene ble publisert i januar 2020, svarte folk med å bruke emneknaggen #JeSuisMila («jeg er Mila») for å vise sin støtte eller #JeNeSuisPasMila («jeg er ikke Mila») for å ta avstand fra uttalelsene hennes.
Emneknaggene er referanser til #JeSuisCharlie som ble brukt etter det brutale terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen i 2015.
[ Utdanningsforbundet frykter lærere ikke skal tørre å utfordre etter drapet på Samuel Paty ]
Ingeborg Misje Bergem har tidligere vært ansatt i Vårt Land, men er i dag knyttet til avisen som bokanmelder og kulturkommentator.
