– Vi kunne kanskje ha skrevet mer i rapporten om gjerningsmannens bakgrunn

– Vi kunne kanskje ha skrevet mer i rapporten om gjerningsmannens bakgrunn og om radikaliseringen, men vårt mandat var å dekke myndighetens respons, å vurdere politiets rolle og den generelle nasjonale styringen, sier advokat og leder for 22. juli-kommisjonen Alexandra Bech Gjørv.

Uttalelsene kommer etter forslaget om en ny 22. juli-kommisjon. Forslaget ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i april, og blir nå bekreftet av Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Mener side av 22. juli er underbelyst

– Vi kommer til å foreslå at det nedsettes en kommisjon så snart Stortinget trer sammen til høsten. Og hvis vi vinner valget, vil vi ta det med oss inn i regjeringsforhandlinger, sier Jonas Gahr Støre til NTB.

22. juli-kommisjonen, også kalt Gjørv-kommisjonen, var en uavhengig kommisjon nedsatt av regjeringen som følge av 22. juli-angrepet. Kommisjonens oppgave var å vurdere myndighetens innsats og anbefale tiltak. En 500 sider lang rapport ble lagt frem 12. august 2012.

– Gjørv-kommisjonen understreket at de ikke kunne gå inn på gjerningsmannens motiv eller på forebygging av radikalisering og ekstremisme. Vi mener at den siden av 22. juli er for lite belyst, sier Støre videre til NTB.

På landsmøtet ble det vedtatt at kommisjonen skal gå dypere inn i hvordan ekstremisme oppstår, og lære mer om hva som fungerer for å forebygge og motvirke radikalisering.

Forslaget om en ny 22. juli-kommisjon får støtte fra SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

---

Gjørv-kommisjonen

• 22. juli-kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen 12. august 2011 og hadde som mandat å gjennomgå alle sider ved myndighetenes håndtering av terrorangrepene på Utøya og i Oslo.
• Alexandra Bech Gjørv, advokat og konsernsjef i SINTEF, ble oppnevnt som leder for kommisjonen. De øvrige medlemmene var Hanne Bech Hansen, Ragnar Line Auglend, Torgeir Hagen, Einar Skaarseth Enger, Karin Straume, Guri Hjeltnes, Stefan Gerkman, Laila Bokhari og Linda Motrøen Paulsen.
• Mandatet var å gjennomgå og trekke lærdom av angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya, få fram den «usminkede sannhet», som Stoltenberg formulerte det.
• Kommisjonen leverte sin endelige rapport til regjeringen mandag 13. august 2012.

(Kilde: NTB)

---

– Vi måtte legge det til side

Tidligere kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv sier til Vårt Land at 22. juli-kommisjonen var klar over at de ikke ville kunne dekke ekstremismespørsmålet.

– Vi hadde et bredt mandat. Vi vurderte den samlede arbeidsmengden og kompetansesammensetningen, og så at vi måtte legge det til side.

Hun er enig med Støre i at forebygging av radikalisme og ekstremisme er viktig.

– Vi tok en avgjørelse basert på det vi hadde kapasitet til å gjøre, og på vår kompetansesammensetning. Slik jeg husker det, var det kun ett enkeltmedlem som hadde spesiell kompetanse innen ekstremisme, vi andre hadde ikke det.

[ Hjelper lærere med å snakke om 22. juli: – Jeg har blitt tatt imot med masse undring ]

– Ble grundig drøftet

Gjørv sier at spørsmålet om avgrensning ble grundig drøftet innad i kommisjonen, og kommunisert eksternt allerede to måneder etter oppnevningen. Gjørv henviser til kommisjonens rapport, der det i kapittel 1 står:

«I tråd med vårt mandat, og i lys av tiden tilgjengelig, har vi konsentrert oss om å undersøke angrepene 22/7, årsakene til at tragedien kunne skje, og hvordan den ble håndtert.»

Videre står det at «Vi har unnlatt å se nærmere på spørsmål knyttet til gjerningsmannens motiv, oppvekst eller helsetilstand, og vi har heller ikke sett på samfunnets tiltak mot tidlig forebygging av radikalisering. Avgrensningene betyr ikke at disse spørsmålene ikke er viktige. Tvert imot. De er viktige og ville fortjene mer oppmerksomhet enn det denne kommisjonen kunne rekke over.»

Ekspert: – Hemmer en felles forståelse

– Det er forståelig at Ap og AUF ønsker en egen ekstremismekommisjon, sier Øyvind Bugge Solheim, postdoktor på C-REX (Center for Research on Extremism) til Vårt Land.

Han sier at det er en uro i befolkningen om et bredere tegn på ekstremisme i samfunnet.

– Forståelsen av 22. juli overlapper med andre politiske konflikter i samfunnet, noe som hemmer litt for en felles forståelse av at det var et høyreekstremt, politisk motivert angrep.

Han sier at mange er enige om mye i Norge, men at det er også er tegn til politiske konflikter om 22. juli.

– Vi kan se systemer i hva folk tenker om ting. Det er narrativ som skapes om 22. juli, som henger sammen med hva du mener om alt annet.

Håper på felles forståelse

Ifølge Solheim mener nesten 30 prosent av befolkningen at Arbeiderpartiet har brukt 22. juli politisk. Han håper at en ekstremismekommisjon vil kunne skape en felles konsensus blant befolkningen.

– Det skal være rom for at man er uenig politisk, men at man har en felles forståelse om at det var et høyreekstremt angrep basert på et hat mot Ap og AUF.

Videre sier han at det er en mulighet til å definere hva som er innenfor demokratiet, og hva som er ekstremistisk.

– Partiene kunne gått sammen på tvers og lagt noen føringer for hvor grensene for demokratiet går. Vi som demokrati skal ikke akseptere nazisme for eksempel, men vi må sikre et demokratisk fellesskap og ha gode systemer for å fange opp folk før det er for sent.

[ «Du og jeg kan gjøre noe med 22. juli-traumene» ]