– Prisen på dollar var 1500 libanesiske pund, men nå er det 18.500 pund. Vi har utfordringer til og med finne melk til babyer, sier libanesiske Samia al Halabi til Vårt Land.
En av sønnene hennes har forlatt landet, og den andre er arbeidsledig. Hun forteller at de ikke finner medisinene som de trenger, og det er veldig lite drivstoff. – Du må vente fire timer for å få ti liter, sier hun.
– Siden jeg født i dette landet, ble ting verre hver eneste dag. Jeg har ingen håp for løsninger og framtiden, sier hun.
Siden jeg født i dette landet, ble ting verre hver eneste dag. Jeg har ingen håp for løsninger og framtiden
— Samia al Habibi
– Aldri sett det så ille
– Jeg har besøkt Libanon i mange år siden 1991 i sammenheng med humanitært arbeid. Jeg har aldri sett landet så ille sånn som nå, sier Nora Ingdal, utenlandssjef for Redd Barna. Hun befinner seg i Libanon for tiden.
Hun forteller at alle de som har råd til det, forlater landet nå. Hun kjenner flere som allerede har satt seg på flyet til Europa, USA, Canada.
– Det er veldig store kontraster i landet. De som har tilgang til dollar, lever et luksusliv. Restauranter er fulle av folk, mens de fattigste, enten det er flyktninger eller libanesere, havner på gata, sier hun til Vårt Land.
[ Vårt Land mener: Nå må vi bidra til et Libanon i krise ]
En av de verste krisene i verden siden 1850-tallet
Ifølge Verdensbanken står Libanon nå oppe i en av de verste økonomiske krisene siden 1850-tallet i verden. Landet er verre stilt nå enn den store depresjonen i USA på 1920-tallet.
En så brutal og rask økonomisk sammentrekning er vanligvis forbundet med konflikter eller kriger, skriver Verdensbanken.
Sammentrekning er en økonomisk fase i et land med en nedgang i tempoet i den økonomiske aktiviteten, lav eller stillestående vekst, høy arbeidsledighet og fallende priser.
– Libanon er noen dager unna den sosiale eksplosjonen. Libaneserne står overfor denne mørke skjebnen alene, sa statsministeren Diab i en tale på et møte med ambassadører og andre internasjonale diplomater i Beirut.
– Mens vi samles her, er gatene i Libanon fulle av biler som står i kø foran bensinstasjoner. Og det er de som søker på apotek etter medisin og morsmelkerstatning. Inne i sine egne hjem lever libaneserne uten strøm, sier statsministeren.
Nora Ingdal opplyser at fra og med fredag stenger apotekene i landet, og er det tomt for vaksiner for babyer.
– Jeg appellerer til konger, fyrster, presidenter og ledere for vennlige land, og jeg oppfordrer FN og alle internasjonale organer, det internasjonale samfunnet og den globale opinionen til å redde libaneserne fra døden og forhindre død av Libanon, sa statsministeren Diab.
Han har vært fungerende leder for regjeringen i landet etter den store eksplosjonen i Beirut i fjor august. Politiske partier har ikke klart å danne regjeringen siden det.
Diab peker på at kun en ny regjering kan inngå avtaler med Det internasjonale pengefondet.
Det er veldig store kontraster i landet. De som har tilgang til dollar, lever et luksusliv. Restauranter er fulle av folk, mens de fattigste, enten det er flyktninger eller libanesere, havner på gata.
— Nora Ingdal, utenlandssjef for Redd Barna
– Barna er utsatt for seksuelt misbruk
– Situasjonen får sterke konsekvenser for barn. Jeg ser flere barn på gata i arbeid, som er 7–8 år. Til og med om natta er det mange unge gutter som må jobbe, sier Ingdal.
[ Håpet om å finne overlevende i Beirut svinner ]
Familiene måtte gifte bort jentene av økonomiske grunner, forteller hun.
– Dessuten er landet utsatt for sex-turisme, og landets flyplasser har åpnet seg for turister fra hele verden. Dette er så farlig for unge gutter og jenter. Det er stor fare for at de blir utsatt for seksuelt misbruk, sier hun.
Hun peker også på at det er mange barn som har mistet muligheten til tilstrekkelig utdanning på grunn av krisen.
– Vi måtte endre måten vi jobber etter krisen. Vi tilbyr kontantstøtte, rådgivning og psykososial veiledning til barnefamilier, forteller hun om arbeidet til Redd Barna.
Hun er bekymret for at bistandspengene blir brukt til feil formål eller på en ineffektiv måte av libanesiske myndigheter.
– Myndighetene bør stilles til ansvar av donorene, sier hun.
---
Libanon
- Libanon er en republikk i Midtøsten (Sørvest-Asia). Landet grenser til Syria i nord og øst, og Israel i sør, med kyststripe mot Middelhavet i vest. Hovedstad er Beirut.
- Libanon har størst religiøst mangfold i Midtøsten. Landet har 18 offisielt anerkjente religiøse grupper, hvorav elleve er kristne, og alle forgreninger av islam og kristendom.
- Libanon er ett av få land med en styreform basert på konsensusmodellen, såkalt konsosiert demokrati. Tanken er at makten skal fordeles proporsjonalt med størrelsen på de mange religiøse grupperingene i landet.
- Basert på folketellingen av 1932, som viste et kristent flertall, ble det besluttet at presidenten skal være maronitt, statsministeren sunnimuslim, parlamentslederen sjiamuslim og visestatsministeren gresk-ortodoks.
Kilde: Store Norske Leksikon
---
Internasjonale samfunnet oppfordrer til en ny regjering
Pave Frans oppfordret torsdag lederne i Libanon om å legge til side partipolitiske interesser og arbeide for fred og stabilitet, skriver Reuters.
Israel har også tilbudt humanitær hjelp til Libanon.
– Som israeler, som jøde og som menneske, gjør mitt hjerte vondt når jeg ser bildene av mennesker som går sultne på gatene i Libanon, sa Gantz ved en seremoni på søndag, ifølge The Times of Israel.
EUs utenrikspolitiske sjef sa i forrige måned at Libanons ledere er skyld i den politiske og økonomiske krisen, og at de kan møte sanksjoner hvis de fortsetter å hindre en ny regjering å gjennomføre reformer.
Qatar vil tilby 70 tonn mat hver måned, skriver Al Jazeera.
Den norske bistanden for Libanon var 470 millioner kroner i fjor, og det totale norske bidraget til Beirut-krisen er på 70 millioner kroner.
I år vil 309 millioner kroner støtte libanerne under krisen fra norsk side.
