Verdens største skattejakt

Det internasjonale forskningsprosjektet The Missing Profits of Nations estimerer at så mye som syv prosent av all skattepliktig omsetning i Norge «forsvinner» til skatteparadiser som Irland og Bermuda. I Storbritannia og Tyskland er tallet på henholdsvis 25 og 26 prosent.

Direktør i Skatteetaten, Nina Schanke Funnemark, bekrefter overfor Vårt Land at multinasjonale selskaper i Norge også bedriver «skattetilpasning» og «overskuddsflytting», men kan ikke si om homsetningstapet på syv prosent er et realistisk anslag.

Hvordan kan bedrifter flytte penger ut av landet for å unngå skatt? Hvorfor er det så vanskelig å stoppe?

[ 4 av 5 mener: Skattlegg storselskaper mer ]

Hva?

Peter Henriksen Ringstad er politisk leder i Tax Justice Network Norge, og har skrevet flere bøker om hvordan selskaper utnytter og omgår skatteregler.

– «Skatteplanlegging», «skattetilpasning» og «uthuling av skattegrunnlaget». Hva er det vi egentlig snakker om?

– I dag er det for lett for et selskap å hente ut profitten av en verdiskapning fra et land og dermed unngå at skatt betales til det landet. Det er den underliggende problemstillingen, forklarer han.

Hvordan?

Fordi selskapsskatt kun betales av overskudd kan multinasjonale selskaper bruke ulike teknikker for å tilpasse konsernets utgifter slik at overskuddet havner i land med lave skattesatser.

– Se for deg at du er en bedriftseier. I tillegg til selskapet i Norge, har du et selskap i utlandet i et lavskattland. Når du skal bygge en fabrikk i Norge, låner du penger fra selskapet i lavskattlandet. Da får du renteutgifter som du kan trekke fra selskapets overskudd i Norge, forklarer Ringstad:

– Jo høyere kostnadene er, jo lavere overskudd sitter du igjen med og jo mindre skatt skal du betale. Hvis disse kostnadene i tillegg går til et selskap du eier i utlandet, så vil du i praksis flytte overskuddet ditt ut av landet og beholde mer enn du skulle ha gjort, utdyper skatteeksperten.

[ Verdidebatt: – De kjønnskritiske varselklokkene bør ringe ]

Lovens amputerte arm

I tillegg til slike lån kan bedrifter blant annet kjøpe eller leie produkter og tjenester av «skallselskaper», altså små selskaper i skatteparadiser som fortrinnsvis brukes til skattetilpasning.

Dette er nå lovlig.

Nasjonale regler og bilaterale skatteavtaler er gammeldagse, og har begrenset evne til å håndtere dagens multinasjonale selskapsstrukturer.

Hva har blitt gjort?

Dagens skatteutfordringer blir forsøkt løst, blant annet gjennom organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og G20-landene som siden 2013 har arbeidet medå sette i verk 15 handlingsplaner («BEPS-pakken») som skal styrke internasjonalt samarbeid og skattekontroll.

EU diskuterer skatt, særlig på digitale selskaper. G7-landene, har fremmet flere forslag til ny skattelovgivning, blant annet en minimumsskatt for selskaper på 15prosent.

I tillegg innfører individuelle land, blant andre Frankrike og Storbritannia, en målrettet omsetningsavgift på visse typer «digital» inntekt.

[ Kor-opprulling ryster dansk kulturliv: - Kunne ha skjedd i Norge ]

Hva er løsningen?

Ifølge Ringstad finnes det ikke én «silver bullet» som kan løse skatteproblemet. Skatteeksperten mener et av de største hindrene er at det ikke finnes en internasjonal forhandlingsplattform for skatt.

– I dag må alle land i verden ha bilaterale avtaler med andre land for at skattelovgivning skal være juridisk bindende på tvers av landegrenser. Når disse avtalene ikke stemmer overens med hverandre risikerer man nye skattehull og muligheter for kapitalflukt, forklarer han.

Som et eksempel nevner Ringstad at man ikke vil kunne bruke de nye norske reglene for kildeskatt på overføringer til skatteparadiset Luxembourg, på grunn av EØS-avtalen og den bilaterale skatteavtalen Norge har med storhertugdømmet.

– Det beste ville være å opprette en bindende internasjonal skattekonvensjon- og skatteplattform, en slags WTO for skatt, slår Ringstad fast.