Torsdag banka Stortinget gjennom ei ny åpenheitslov. Den har som mål å fremma respekt for grunnleggande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i næringslivet.
– Me er veldig glade i dag. Denne lova har me jobba for i sju år, seier Håvard Skjerdal, kommunikasjonsleiar i KFUK-KFUM.
– I dag har me feira med kake framfor Stortinget. Me blir kontakta av kollegaer i sivilsamfunn og fagrørsla over heile verda som gratulerer oss og som spør korleis dei skal få til det same, seier Anja Bakken Riise, leiar i Fremtiden i våre hender.
Dei representerer to av mange sivilsamfunnsorganisasjonar som har følgt arbeidet med lova tett.
– Me har sett eit enormt engasjement for lova. Folk ønsker å vera bevisste forbrukarar, seier Håvard Skjerdal i KFUK-KFUM.
Let seg inspirera av kampanjen mot palmeolje
Åpenheitslova krev at selskap skal gjera eigne vurderingar for å kartlegga og førebygga risikoen for at dei bryt menneskerettane. I tillegg får dei ei plikt om å informera forbrukarar om korleis dei jobbar for å sikra desse rettane.
– No blir det å jobba for menneskerettar, ikkje noko selskap gjer frivillig for å smykka seg med etiske merker. Det er blitt ei plikt. Så blir det lettare å få tak i informasjon. Fagforeiningar og journalistar får eit verktøy å gå selskapa etter i saumane, seier Håvard Skjerdal i KFUK-KFUM.
Anja Bakken Riise seier Fremtiden i våre hender ser på kva mogelegheiter den nye lova gjev for å driva påverkingsarbeid.
– Me har sett korleis Regnskogfondet og Grønn Hverdag aktivt brukte miljøinformasjonslova for å kartlegge selskap som brukte palmeolje i matvarer. Det bidrog til ein kampanje som gjorde at me drastisk reduserte bruken av palmeolje i daglegvarer. Me ser absolutt på moglegheita til å bruka åpenheitslova på liknande måte, seier ho.
Forbrukartilsynet får i oppgåve å rettleie selskap i slike saker. Selskap som ikkje rettar seg etter lova, kan bli pålagt gebyr.
[ Vårt Land intervjua Ropstad om lova ]
Norske uigurar: – Me er usikre på om dette er nok.
Sidan 2008 har Noreg forhandla med Kina om ein frihandelsavtale. Kina har blitt skulda for å internera uigur-minoriteten i arbeidsleire, og eksportera mellom anna smittevernutstyr basert på slavearbeid.
Adiljan Abdurihim, sekretær i Den norske uighurkomiteen, seier komiteen har følgt med på arbeidet med lova.
– Lova gjev eit godt signal til alle uigurar. Men me er usikre på om dette er nok. Kinesiske selskap som bruker tvangsarbeid, er ikkje opne om forholda. Det er ikkje sikkert rapportane dei gjev, stemmer med verkelegheita. Det trengst upartiske observatørar som ser på forholda.
Kinesiske selskap skriv berre «Made in China», ein veit ikkje kvar varene er laga.
— Adiljan Abdurihim, Den norske uighurkomiteen
Han seier at for varer produsert i regionen Øst-Turkestan/Xinjiang, er det stor sjanse for at produsert med tvangsarbeid.
– Kinesiske selskap skriv berre «Made in China», ein veit ikkje kvar varene er laga. Norske bedrifter bør vera flinkare å sjekke opp kor råvarene og delprodukt kjem frå.
– Kan virke som at regjeringa vektar konkurranseomsyn over menneskerettar
Sivilsamfunnet ville eigentleg at åpenheitslova skulle tvinga selskap å oppgje kvar vara er produsert. Det same tilrådde Etikkinformasjonsutvalget. Det forslaget droppa regjeringa.
– Det å få vita kvar ei vare er produsert, gjer det lettare å etterprøva informasjonen som selskapa gjev. Det kan virke som at regjeringa vektar konkurranseomsyn over menneskerettar. Det er me sterkt kritiske til, seier Håvard Skjerdal, kommunikasjonsleiar i KFUK-KFUM.
Under debatten i Stortinget på torsdag, sa saksordførar Tage Pettersen (H) at regjeringspartia «registrerer den massive tilbakemeldinga» om å ta inn krav om openheit om produksjonsstad. Han støtta departementet i at eit slikt krav krev meir utreiing.
– Me håper det blir gjort ei nærmare utgreiing, og understrekar at slikt arbeid bør få prioritet, sa Pettersen.
